Vi vil også bli hørt!

Fra venstre: Hege Sundt, Ingvild Hollekve og Eireen Finden på Litteraturhuset i Bergen

Alle barn har rett til å bli informert, sett og hørt for den de er, for å høre til i et fellesskap, og oppleve at de er verdifulle. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon, Grunnloven § 104, barnevernloven og andre lover. Hege Sundt, Ingvild Hollekve og Eireen Finden har i samarbeid med Redd Barna hatt et prosjekt. Målet var å belyse fosterbarn med utviklingshemming sin rett til medvirkning i egen barnevernssak.

Hva Slags bakgrunn har dere?

Hege er utdannet sosionom med master i sosialt arbeid. Hege har lang erfaring fra arbeid med barnevernsarbeid fra ulike ståsted, spesielt fosterhjemsarbeid, hun er også prosjektleder. Ingvild er vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid med master i samhandling i helse og sosialfag. Hennes erfaring er i stor del knyttet til mennesker met utviklingshemming og psykiatri. Eireen er også vernepleier med videreutdanning i voldsrisikovurdering og håndtering og en master i samhandling i helse- og sosialfag. Erfaringen hennes er knyttet til mennesker med utviklingshemming og psykiatri.

Hva var bakgrunnen for denne rapporten?

I arbeidet med å styrke barns medvirkning i barnevernet er det gjennomført flere undersøkelser og utredninger. Ingen av disse ser spesifikt på i hvilken grad, og hvordan barn og unge med utviklingshemming som mottar hjelp av barnevernet, får informasjon og blir hørt. I 2017 gjennomførte Redd Barna i samarbeid med Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) prosjektet «Vi har også en stemme!». I dette prosjektet bidro 13 barn og unge med utviklingshemming med sine erfaringer og synspunkter om egen virkelighet i lys av barnekonvensjonen. Prosjektet viste at barn og unge med utviklingshemming har mange meninger, men at mange opplever at de ikke blir spurt eller tatt på alvor. Når et barn får hjelp av barnevernet og blir flyttet i fosterhjem, har dette store konsekvenser for barnet. I en slik situasjon vil det å få informasjon og kunne medvirke i egen sak, være avgjørende for at barnet opplever kontroll, mestring og forutsigbarhet. Dette gjelder barn og unge med utviklingshemming like mye som andre barn og unge.

Hva var målsettingen med rapporten?

Fosterbarn med utviklingshemming er i omfang en liten gruppe barn og unge, men en svært sårbar gruppe med behov for ekstra tilrettelegging. Ved å sette fokus på fosterbarn med utviklingshemming sin mulighet til medvirkning, vil vi fremskaffe kunnskap som kan bidra til bevisstgjøring og holdningsendringer blant både fosterforeldre, ansatte i barnevern, myndigheter og andre. Vi vil kunne forebygge og forhindre at barna diskrimineres på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Kunnskap om hvordan retten til informasjon og medvirkning realiseres for fosterbarn med utviklingshemming, og andre barn med spesielle behov, vil bidra til å forbedre deres levekår og livskvalitet.

Hvilke rettigheter til medvirkning har fosterbarn?

Barnekonvensjonen artikkel 12 fastslår at barn har rett til å uttrykke sine synspunkter i alt som vedrører barnet, og barnets stemme skal vektes. For fosterbarn innebærer det blant annet å bli involvert i de små og store avgjørelser barnevernstjenesten skal ta for å følge opp fosterbarnet og fosterfamilien. Norge har ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD. I artikkel 7.3 i denne konvensjonen slås det fast at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og deres synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn. Videre slås det fast at barna har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten. Det er et politisk mål at alle offentlige inngrep overfor barn, både i regi av barnevern, helse- og omsorgstjenestene og andre offentlige myndigheter, skal baseres på hensynet til barnets beste, inkludert vektlegging av barnets egne synspunkter (NOU 2016:17). I følge NOU 2016:17 På lik linje er barns rettigheter, deriblant retten til medvirkning, mangelfullt ivaretatt når det gjelder barn med utviklingshemming. Barn med utviklingshemning blir i liten grad spurt eller hørt i saker som angår dem og livet deres, på tross av at de sitter på erfaringer og meninger som er viktige å lytte til.

Hvem er stemmene i heftet?

Fra venstre: Hege Sundt, Ingvild Hollekve og Eireen Finden

Vi har gjennomført intervjuer med noen fosterbarn med utviklingshemming. Men hovedsakelig har vi fått fosterforeldrene til fosterbarna til å formidle hva de opplever er barnas erfaringer, og synspunkter, samt sine egne erfaringer. I tillegg har vi samlet erfaringer fra ansatte i barnevernstjenester. Da om hvordan de i kontakten med fosterbarn med utviklingshemming, og deres fosterforeldre jobber for å involvere fosterbarna og sikre deres medbestemmelsesrett. Intervjuene er gjennomført i 2018. Det er 13 fosterforeldre fra alle landsdeler som er intervjuet. Vi har snakket med fire fosterbarn sammen med deres fostermødre. Videre har vi intervjuet åtte ansatte fra fem forskjellige barnevernstjenester. Det har vært små og store kontor og en interkommunal barnevernstjeneste.

Fosterbarn med utviklingshemming er ingen ensartet gruppe. Det er store variasjoner i barnas funksjonsnivå, forståelse, kommunikasjonsform, og i utøving av deres autonomi. Noen av barna har ikke et verbalt språk. Felles for fosterbarn med utviklingshemming er at de har sammensatte behov, de er avhengig av hjelp fra mange ulike instanser og noen har ekstra utfordringer i det å kunne utrykke sine synspunkter. Mange av forutsetningene for medvirkning og de hensyn som må tas gjelder i ulik grad for alle fosterbarn. I dette heftet er det fosterbarn med utviklingshemming som er i fokus.

«For jeg tror nok at det er behov for bevisstgjøring på det. At det er viktig å ikke hoppe forbi medvirkning for disse barna som har en psykisk utviklingshemming av ulik art. Man må kanskje forholde seg til det på litt andre måter, og få hjelp til fortolkning fra andre nære – Og da er det viktig at vi må få mer kunnskap og kompetanse, tror jeg, på barn med psykisk utviklingshemming.» (ansatt fra barnevernstjenesten)

Hva er forutsetningene for at fosterbarn med utviklingshemming kan medvirke?

Det er mange forutsetninger som skal til for at fosterbarn med utviklingshemming skal kunne medvirke. Et av de er – GOD KOMMUNIKASJON – å snakke med barn med utviklingshemming;

Noen barn med utviklingshemming trenger at vi lærer oss deres kommunikasjonsform. At samtaler knyttes til interesser kan være nyttig som en inngangsport til å kommunisere. Barn med utviklingshemming klarer i større eller mindre grad selv å formidle hva de mener.

«Det er et stort problem i forhold til fylkesnemnda og tingretten at barnet ikke ytrer hva det vil, da har ikke barnet noe valg. Når barnet selv kan ytre at det for eksempel ikke vil ha samvær, så blir det ikke noe samvær, men dette barnet klarer ikke å ytre at det ikke vil. Vi vet jo ikke hva barnet tenker». (Fostermor)

Når barnet ikke har språk, blir det ekstra viktig å kunne tyde ytre signaler som mimikk og håndbruk for å forstå hva barnet skjønner og mener.

Du kan lese heftet i sin helhet på Redd Barna sine sider – https://www.reddbarna.no/nyheter/vi-vil-ogsaa-bli-hoer

Ønsker du et hefte i papirform kan du kontakte Prosjektleder Hege Sundt hege.sundt@hvl.no, Ingvild Hollekve ingvild.hollekve@hvl.no eller Eireen Finden eireen.finden@hvl.no

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.