Nudging – et vennlig dytt i riktig retning for bedre helseatferd

Hilde Mobekk er utdannet fra Handelshøyskolen BI og OsloMet – storbyuniversitetet. Med en bachelorgrad i økonomi og mastergrad med spesialisering i atferdsanalyse beveger hun seg innenfor fagfeltet atferdsøkonomi. Nå er hun ansatt i en stipendiatstilling ved OsloMet, Institutt for atferdsvitenskap. Her forsker hun på hvordan man kan fremme folks helse gjennom bruk av nudging.

Hva er nudging?

Nudging er en systematisk måte å påvirke menneskers atferd på gjennom små, hverdagslige virkemidler uten å frata dem valgfriheten.

Flere tiårs forskning på valgatferd viser at mennesker ofte har dårlig selvkontroll og gjør irrasjonelle valg – også når det gjelder egen helse. Disse funnene står i kontrast til standardantakelsen i økonomisk teori der mennesker anses som fullstendig rasjonelle og hvor de maksimerer nytte og egeninteresse.

Vi står overfor utallige valg hver dag og mange av disse valgene gjøres raskt og impulsivt. Dersom vi endrer valgsituasjonen eller beslutningskonteksten, kan vi øke forekomsten av bedre og sunnere valg uten å forby alternativer eller endre økonomiske incentiver.

Hvordan fungerer en nudge?

En nudge påvirker deg til å gjøre et bedre valg enn du ellers ville ha gjort. Ofte handler vi på impuls noe som gjør at vi fort velger en kortsiktig løsning. Denne løsningen gir umiddelbar tilfredsstillelse, men kan være uheldig på sikt. Eksempler er å spise det ekstra kakestykket, kjøpe sjokoladen ved siden av kassaapparatet i butikken eller å ta heisen fremfor å gå opp trappen. En nudge fungerer hvis den dreier oppmerksomheten din mot det som gagner deg i det lange løp.

Dersom vi også har frukt tilgjengelig ved kasseapparatet og du har for vane å plukke med deg noe i det du skal betale, er det lettere å velge det sunne alternativet. Fotavtrykk på gulvet mot trappen leder oppmerksomheten dit og kanskje du velger trappen i stedet for å ta heisen?

Det høres tilforlatelig enkelt ut, men er det så enkelt?

Nudging har nok blitt introdusert og presentert i mange sammenhenger som en enkel løsning. Det at virkemidlene kan være enkle behøver ikke å bety at tilnærmingen er enkel eller at samme nudge har samme effekt i ulike kontekster.

Vernepleiere vet at det er viktig å gjøre individuelle vurderinger og funksjonelle analyser før tiltak iverksettes.

Nudging er med andre ord ingen «quick fix». Det er med nudging som med andre tiltak at dersom intervensjonen er feil, gjør den enten ingen forskjell eller den kan resultere i utilsiktede effekter. Dette innebærer at nudgen må tilpasses målgruppen og konteksten i tillegg til at effekten bør måles. Det er også viktig å understreke at nudging kun er et av mange verktøy for atferdsendring, og at en må velge den eller de intervensjonene som er mest hensiktsmessig i forhold til målatferden.

Kan du si noe mer om din forskning?

Samfunnet står overfor store- og komplekse utfordringer. Eksempler på dette er økende grad av livsstilsykdommer og antibiotika resistens. Innenfor atferdsanalyse og atferdsøkonomi forskes det mye på hvordan omgivelsene eller beslutningskonteksten påvirker folk i valgøyeblikket. Det er dette som opptar mye av min tid og som er mitt forskningsfelt.

Planen er å være ferdig med doktorgraden om to år.

I disse dager er jeg i ferd med å fullføre første utkast av en artikkel basert på et nudging eksperiment. Målet var å øke bruken av håndsprit blant besøkende på Rikshospitalet. Ifølge Folkehelseinstituttet rammes hver 20. ende pasient av en «sykehusinfeksjon». En «sykehusinfeksjon» kan i verste tilfelle ende med døden. Vi klarte å øke bruken av håndsprit betydelig.

Er nudging noe for vernepleieres målgrupper?

Jeg tror definitivt at nudging kan være en av flere tilnærminger for å bedre helsen til disse personene. Nudging er også effektivt for andre med mindre komplekse problemstillinger som dårlig kosthold og inaktivitet.

Dersom vi endrer miljøbetingelsene eller valg-arkitekturen, kan vi øke sannsynligheten for bedre valg – valg som over tid skaper positive helseeffekter. En nudge i riktig retning kan bidra til bedre samfunnshelse ved at «mange bekker små gjør en stor å».

Ser du etiske utfordringer knyttet til en bevisst bruk av nudging?

Det å bevisst endre folks atferd innebærer etiske utfordringer uavhengig av hvilke virkemidler en benytter. Vi blir nudget hele tiden enten vi liker det eller ikke – vi blir påvirket av våre omgivelser i valgsituasjonene.

Dersom vi ønsker å endre noens atferd, hvorvidt det er egne barn, klienter, brukere eller den «vanlige mannen i gaten» bør etikk alltid være på dagsordenen.

Siden miljøet og konteksten alltid påvirker oss uavhengig av om miljøbetingelsene er bra eller dårlig for oss, er det ikke da bedre å nudge folk i riktig retning?

Interessert i å lese mer om nudging?

«Opprinnelsen» til nudging er den populærvitenskapelige boken til Cass Sunstein og Richard Thaler «Nudge – Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness». Et annet sted å starte er nettsiden iNudgeyou. Her finner du blant annet interessante og inspirerende videoer.

Mobekk er medforfatter av artikkelen “Fish versus meat – nudging the healthier choice of food in hotel lunch buffet”. Denne ble publisert i fjor i Norsk Tidsskrift for Ernæring.  Artikkelen starter på side 6.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.