Ja, det er så enkelt og samtidig så vanskelig. Hvordan du og jeg møter personene vi jobber for, er helt avgjørende for om de får tillit til deg, dine kollegaer og til vernepleiere og helsepersonell generelt. Vernepleiere er helsepersonell, og det forplikter.
Ja, det er så enkelt og samtidig så vanskelig. Hvordan du og jeg møter personene vi jobber for, er helt avgjørende for om de får tillit til deg, dine kolleger og til vernepleiere og helsepersonell generelt. Vernepleiere er helsepersonell, og det forplikter. Vi er så avgjørende og viktige i enkeltpersoners liv at vår yrkesutøvelse er lovregulert, og vi kan miste autorisasjonen om vi ikke følger opp våre forpliktelser.
Formålet med loven er tredelt; å bidra til sikkerhet for pasienter og brukere; kvalitet i tjenestene og å sikre at befolkningen har tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten generelt. Personer som mottar tjenester og deres pårørende forventer at tjenestene som ytes skal være sikre, trygge og forsvarlige. Dersom en vernepleier utøver yrket på en slik måte at pasienter eller brukere utsettes for, eller at det er sannsynlighet for at skader eller farer kan oppstå vil tilsynsmyndighetene vurdere om autorisasjonen skal tilbaketrekkes. I 2017 var det 160 helsepersonell som mistet autorisasjonen, og av disse var 8 vernepleiere. Det var også 106 helsepersonell som ble gitt advarsler, og 4 av disse var vernepleiere.
Vernepleiere skal ha kunnskap og ferdigheter som forhindrer skader og ulykker, og som gir personene som trenger helse- og omsorgstjenester trygge og forutsigbare liv. Dette betyr at vernepleiere må kjenne til farer som kan oppstå, forebygge og gripe inn for å forhindre skader ved akutte situasjoner. Vernepleiere må også selv erkjenne at det, på tross av rutiner og systemer som skal sikre forsvarlige tjenester, at det kan skje feil. Det betyr at vernepleiere må melde ifra om uønskede hendelser (avvik) eller mangler i tjenestene for å forhindre at det skjer igjen. Det er viktig at vi er åpne om slike hendelser, slik at vi beholder tilliten og at vi jobber for at liknende hendelser ikke skjer igjen.
Det er et krav at vernepleiere skal gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, fordi vi har ervervet oss bestemte profesjonelle kvalifikasjoner. Dette betyr også at vi i noen tilfeller må prioritere mellom oppgaver, og vi må innhente hjelp eller sørge for å lære oss nye oppgaver når det er behov for dette. For å gi forsvarlige tjenester må vernepleiere vite når han eller hun ikke har kompetanse å utføre spesielle oppgaver og melde ifra om sin egen manglende kompetanse. Hva som er å anse som forsvarlig endrer seg i takt med endringer i samfunnets verdioppfatninger, og med utviklingen av fagkunnskap.
En definisjon på tillit er «en forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å mestre en bestemt situasjon eller utføre en bestemt oppgave», (Det norske akademis ordbok, www.naob.no 10.01.2019).
Personene vernepleiere jobber for har et særskilt behov for tillit, fordi de er avhengige av andre mennesker for å løse dagligdagse oppgaver og få hjelp i mange situasjoner i livet. Dette tapet av tillit til seg selv i å løse egne oppgaver, og ta riktige avgjørelser for seg selv, forsterker behovet for å stole på andre.
Vernepleiere er helt avhengig av tillit for å kunne gi forsvarlige tjenester. Det kan være lett å glemme hverdagen og rutinearbeidet. Per Fugelli har sagt at; «Tillit er gudestoffet som held legen og pasienten saman». Pasientene legger livet sitt i hendene til legene, i avgjørende og viktige situasjoner i sine liv. Dette er like gjeldene for vernepleiere. Mennesker med funksjonsnedsettelser, spesielt de som har kognitive utfordringer legger livet sitt i våre hender – i viktige situasjoner gjennom hele livet! Vi organiserer og legger til rette for at livet deres går på skinner, fanger opp ønsker om endring og setter inn tiltak når livet blir vanskelig. Vi vet alt om dem og det vet de. Vi samarbeider med familie, pårørende, verge, skoler og arbeidsplasser.
Men de kan miste tilliten til oss vernepleiere, dersom vi ikke tar de på alvor, dersom vi ikke lytter, presser frem våre egne verdier, bryter avtaler eller holder tilbake informasjon. Faglige feil kan også føre til mistillit, men dersom vi er åpne om at vi har tatt eller gjort feil og ber om unnskyldning, kan tilliten opprettes på nytt. Men da må vi vise at vi har lært av egne og andres feil, og sørge for at den samme feilen ikke skjer igjen. Ellers skaper vi mistillit til oss selv, kollegaer og andre vernepleiere
Dersom vi vernepleiere oppfører oss på en måte som er egnet til å svekke tilliten til yrkesgruppa vår, kan det få konsekvenser. Dette er regulert i lov om helsepersonell: «En grunnleggende forutsetning for å utøve virksomhet i helsetjenesten, er at allmennheten har den nødvendige tillit til de som utøver virksomheten og til helsetjenesten som sådan».
At folk stoler på vernepleieres moralske integritet og faglige kompetanse, skaper grunnlaget for profesjonell autonomi. Autonomi omfatter kontroll over utøvelse og organisering av egen praksis. Når det gjelder den enkelte vernepleiers erfaring av autonomi handler denne om hvorvidt du er fri til å utøve skjønn, ta beslutninger og arbeide selvstendig.
Samfunnet stiller høyere krav til oss som vernepleiere enn til folk flest. I alvorlige tilfeller kan autorisasjonen tilbakekalles. Dette kan gjelde atferd både i og utenfor yrkesutøvelsen, for eksempel bruk av narkotika, tyveri, voldsbruk og seksuelle overgrep. Dersom vernepleiere ikke følger opp faglige krav til yrkesutøvelsen kan også vi få en advarsel om å endre vår praksis, og om vi ikke gjør det, kan vi også miste autorisasjonen som følge av gjentatte faglige feil.
Statens helsetilsyn har ansvar for å overvåke tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder ikke bare tilliten til det enkelte helsepersonell, men også helse- og omsorgstjenesten som system. Statens helsetilsyn fører tilsyn med virksomheter innenfor helse- og omsorgstjenesten og behandler tilsynssaker mot helsepersonell. Vernepleiere skal være glade for at det finnes regler om hva som forventes av oss. Dette er med på å styrke tilliten til oss som vernepleiere, om vi forstår og forvalter våre viktige og avgjørende oppgaver tillitsfullt.
Fugelli P (2001). Tillit. Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121:3621-4
Homlong L (2018). Kvardagen og tiliten. Dagens medisin https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/01/18/kvardagen–og-tilliten/
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven): LOV-1999-07-02-64
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: FOR-2016-10-28-1250
Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer, s. 494.
Statens helsetilsyn (2018). Tilsynsmelding 2017
