Klinisk spesialist er den høyeste kliniske godkjenningsordningen en vernepleier kan oppnå. Dette er et femårig løp hvor hensikten er å tilby en klinisk godkjenning på spesialistnivå innen spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Tom Inge Lillegård er en av de første vernepleierne med denne spesialiseringen.
Klinisk spesialist er den høyeste kliniske godkjenningsordningen en vernepleier kan oppnå. Dette er et femårig løp hvor hensikten er å tilby en klinisk godkjenning på spesialistnivå innen spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Tom Inge Lillegård er en av de første vernepleierne med denne spesialiseringen.
Lillegård jobber innen barne- og ungdomspsykiatrien på Akershus universitetssykehus på Lørenskog like utenfor Oslo. Her er han tilknyttet det mobile akutteamet.
Arbeidsoppgavene til Lillegård går i hovedsak ut på akkuttarbeid med ungdom fra 13 til 18 år med suicidaltanker, selvskading og psykoseproblematikk som målgruppe. Hovedfokuset er vurderinger og hjelp til ungdommer og deres familier i å forholde seg til disse utfordringene. Det er også sentralt å tilrettelegge for bedret kommunikasjon mellom ungdommene og deres foreldre.
– For noen av ungdommene kan en sykehusinnleggelse være foranledning til kontakt med oss. Oppdragene kan vi også få fra de ulike poliklinikkene andre samarbeidspartnere, som barnevern, med den hensikt å forebygge innleggelser. Vi jobber der ungdommene oppholder seg i det daglige. Veiledning til ansatte i ulike institusjoner er også en viktig oppgave, sier Lillegård.
Akershus universitetssykehus er et av landets største sykehus. Det blir mye kjøring rundt om i fylket og mange møter med flotte ungdommer og deres familier på Lillegård og han kolleger.
Klinisk spesialisering er en relativt ny godkjenningsordning i FO systemet. For å bli klinisk spesialist må man fra før av ha godkjenning som klinisk vernepleier, sosionom eller barnevernspedagog samt ha en relevant mastergradsutdanning. Det er også krav om veiledning og at man har satt seg inn i forskning og fagutvikling på området.
Som en av de første vernepleierne har Lillegård fullført utdanningsforløpet til klinisk spesialisering.
– Grunnen for spesialisering innen psykisk helse for ungdom kom av at jeg i mange år har jobbet med ungdom ambulant. Dette er et felt det bør satses mye mer på. Det handler jo om fremtiden til mange barn og unge, sier Lillegård.
Fra tidligere hadde Lillegård godkjenning som klinisk vernepleier og han hadde en mastergrad i atferdsanalyse.
– En av grunnene til at jeg søkte om klinisk spesialisering var for å se om dette kunne bidra til andre funksjoner og oppgaver i mitt arbeide. Jeg var også spent på om dette hadde noen betydning for min lønn, sier Lillegård.
Høy kompetanse på området er bakgrunnen for godkjenningsordningen som klinisk spesialist. Det er også en tanke om at vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer med denne godkjenningen skal kunne konkurrere om oppgaver og lønn med andre profesjoner, som psykologer.
– Jeg ser ikke for meg at det er noe profesjonskamp i denne nye ordningen. Hensikten er å styrke vår kompetanse og gi økt tilgang på oppgaver innen psykisk helse, som behandlerstillinger innen BUP. Vernepleierne har en bredde som psykisk helse feltet har stor nytte av, også når det kommer til behandlerfunksjoner, sier Lillegård.
Lillegård er opptatt av at det ikke må bli en profesjonskamp. – Jeg har på ingen måte behov for å konkurrere med andre profesjoner. Jeg er tilfreds med det jeg har oppnådd med grunnlag i vernepleierutdanningen.
Lillegård opplever at det er et godt stykke igjen for at den kliniske spesialiseringen oppnår den anerkjennelsen den bør ha. FO må ha et stort fokus på at helseforetakene og andre arbeidsgivere gir kompetansen den anerkjennelsen den bør ha gitt det høye nivået – en anerkjennelse i form av både økt lønn og i form av andre arbeidsoppgaver.
– Gis ikke denne høye spesialiseringen mer anerkjennelse enn hva den har i dag så vil den ikke være levedyktig på sikt, slår Lillegård fast.
– FO har det overordnede ansvaret for denne godkjenningsordningen. Således har FO et stort ansvar for å fasilitere den der ute. I tillegg har vi som har denne godkjenningen et ansvar for å formilde vår kompetanse slik at folk dere ute blir klar over hva vi kan og hva vi får til. Vi må skrive artikler, holde fremlegg på konferanser og være aktive i samfunnsdebatten. Det er kun på denne måten med målrettede aktiviteter både fra FO og fra vi som har denne godkjenningen at dette blir en spesialisering for fremtiden, avslutter Lillegård.
FO har fire godkjenningsordninger som er aktuelle for vernepleiere, hvorav klinisk spesialist er den mest omfattende. Her kan du lese mer om FOs godkjenningsordninger.
