Er vernepleierutdanningen i ferd med å bli akterutseilt? Ved første øyekast er svaret nei. Vernepleierens kombinerte helse- og sosialfaglige bakgrunn ser ut til å gi et fortrinn i arbeidslivet, særlig hvis enn skal bedømme variasjonen av stillinger som ikles av profesjonsmedlemmene. Enda gledeligere er det at blant helsefagene så er det vernepleie som øker mest i antall studenter. Det lover godt for tilveksten.
Er vernepleierutdanningen i ferd med å bli akterutseilt? Ved første øyekast er svaret nei. Vernepleierens kombinerte helse- og sosialfaglige bakgrunn ser ut til å gi et fortrinn i arbeidslivet, særlig hvis enn skal bedømme variasjonen av stillinger som ikles av profesjonsmedlemmene. Enda gledeligere er det at blant helsefagene så er det vernepleie som øker mest i antall studenter. Det lover godt for tilveksten.
Ved ettertanke kan det vise seg at det likevel er utfordringer i vente for vernepleierprofesjonen i tiden fremover. Inntil nå har vernepleiere jobbet med barneverntjenester, både i første- og andrelinjen. Imidlertid begynner konturene av regjeringens lansering av kompetansekrav i barnevernet å ta form. I forslaget til fase 1 er det i tillegg til kompetansekrav, også krav om hvilke profesjoner som kan ha stilling i barnevernet. Det foreslås at minst 80 prosent av fagstillingene skal besettes av barnevernspedagoger og sosionomer. I tillegg legges det føringer for at bestemte oppgaver skal utføres på masternivå, og det oppmuntres til mastergradsløp i barnevern.
Sykepleieprofesjonen, som er den helseprofesjonen som antagelig ligger nærmest vernepleierprofesjonen, har innført karakterkrav til matematikk med tanke på medisinkompetansen. Vernepleiere sammenligner seg direkte med sykepleiere med tanke på autorisering som helsepersonell, og da særlig kompetansen til å håndtere legemidler. Det sender potensielt ut uheldige signaler at kun en av to profesjoner har krav til matematikkkompetanse utover ståkarakter fra videregående. I tillegg har sykepleieprofesjonen aktuelle mastergradsløp. Skole er en annen sektor hvor vernepleiere innehar stillinger. Lærerprofesjonen har naturlig nok en hovedrolle i skolen, men også i denne sektoren har kompleksiteten i arbeidsutfordringene ført til både økt karakterkrav fra videregående, og en utvidelse av lærerutdanningen til en masternivå .
Den nye forskrift om nasjonale retningslinjer for vernepleierutdanningen viser at gjennom et treårig bachelorløp, skal vernepleierstudenter sitte igjen med 75 læringsutbytter fordelt over fem kompetanseområder. En rekke av læringsutbyttene er omfattende, og det vil være krevende å bygge opp studier som fremmer både dybdelæring og legger grunnlaget for livslang læring. I skrivende stund kan det virke som det mangler en overordnet plan for hvordan medlemmene i vernepleierprofesjonen skal få utviklet sin kjernekompetanse etter endt utdanning. Det finnes relevante mastergrader for vernepleiere, men ingen av dem har konsensus eller bygger direkte på bachelorgraden i vernepleie. Når i tillegg flere av nærliggende profesjoner rundt oss tar samfunnets krav om økt kompetanse på alvor, så spørs det hvor lenge vernepleierprofesjonen kan sitte stille uten å bli akterutseilt.
