Mange funksjonshemmete bor i kommunale bofellesskap, særlig de som har store behov for tjenester. Denne boformen vokste fram for utviklingshemmete i 1990-åra, og har blitt vanlig også for personer med psykiske vansker eller omfattende bevegelsesvansker. Kommunale bofellesskap har blitt vår tids alternativ til institusjoner, men de skal ikke ligne institusjonene, verken i beliggenhet, utforming eller omsorgsform.
Mange funksjonshemmete bor i kommunale bofellesskap, særlig de som har store behov for tjenester. Denne boformen vokste fram for utviklingshemmete i 1990-åra, og har blitt vanlig også for personer med psykiske vansker eller omfattende bevegelsesvansker. Kommunale bofellesskap har blitt vår tids alternativ til institusjoner, men de skal ikke ligne institusjonene, verken i beliggenhet, utforming eller omsorgsform. Bofellesskapene er noens hjem og andres arbeidsplass – med de utfordringene og dilemmaene det medfører.
Boformen vokste fram i kjølvannet av ambisiøse velferdspolitiske mål, med stikkord som normalisering, gode levekår, integrering, selvbestemmelse og et aktivt voksenliv på linje med andre. Boka handler om hvordan disse idealene realiseres i hverdagen til de som bor i slike bofellesskap i dag. Den er resultat av prosjektet «Omfattende tjenester i andres hjem», et samarbeid mellom forskere ved NTNU Samfunnsforskning, Nord Universitet og NTNU, ledet av Jan Tøssebro.
