På Skytta Bo- og servicesenter i Nittedal, der mange av beboerne har demens, ligger en landhandel der beboere, ansatte, pårørende og naboer kan handle – og bli betjent av ansatte med utviklingshemming. Slik kombineres arbeidsinkludering, trivselstiltak og nærmiljøarbeid. Vi snakker med tre av ildsjelene bak prosjektet: Lisa Tronsen, Trude Hande Hjelset og June Sollie.
På Skytta Bo- og servicesenter i Nittedal, der mange av beboerne har demens, ligger en landhandel der beboere, ansatte, pårørende og naboer kan handle – og bli betjent av ansatte med utviklingshemming. Slik kombineres arbeidsinkludering, trivselstiltak og nærmiljøarbeid. Vi snakker med tre av ildsjelene bak prosjektet: Lisa Tronsen, Trude Hande Hjelset og June Sollie.
June Sollie og Lisa Tronsen, dere er begge koordinatorer i tjenesten Tilrettelagt arbeid i Nittedal. June er vernepleier, Lisa utdannet kokk, og jeg vet at prosjektgruppen har mange andre faggrupper representert – så dette er intenst tverrfaglig. Sammen har dere laget til en butikk på et sykehjem. Hva er konseptet?
– Landhandelen er et samarbeid mellom institusjonen og Avdeling for Tilrettelagt arbeid . Det er ansatte hos Tilrettelagt arbeid som drifter og jobber i landhandelen, mens institusjonen står for lokaler og innkjøp av mat og drikkevarene til salg. Landhandelen skal benyttes først og fremst av beboere på sykehjemmet, men det er også åpent for pårørende, besøkende i nærområdet og beboere i tilknytningsleiligheter til sykehjemmet. Utover at det faktisk er en butikk, har vi bevisst valgt å utforme innredningen med tanke på at det skal minne om en gammeldags landhandel. Vi har innredet med et klassisk gammelt preg, med interiør, hyller, skap og pyntegjenstander som kan vekke minner for personer med demens. Det skal være gjenkjennbart for dem, det skal skape nysgjerrighet, trygghet, frambringe gode minner, og være et samtaletema mellom beboere og/eller ansatte. Butikken er åpen to dager i uken, tirsdag og fredag fra klokka 10 til 13. Å handle her blir benyttet som aktivitet for beboere på sykehjemmet. De kommer og handler sammen med ansatte i institusjonen. I tillegg har vi kunder fra serviceleilighetene tilknyttet sykehjemmet, pårørende og andre besøkende til sykehjemmet, ansatte – og folk i nærområdet. Vi har fått tilbakemeldinger på at flere synes det er fint å komme innom og kjøpe en liter melk, da trenger de ikke reise ned til matbutikken som ligger et godt stykke unna.
Beskriv en gjennomsnitts dag – hvor mange er innom, og hva handler de?
– På sykehjemmet er det totalt 8 avdelinger som handler to dager i uken. Da er hensikten at beboere skal handle til sin avdeling, sammen med de ansatte. Det er som regel en eller to beboere per avdeling som handler hver gang. I tillegg har vi faste kunder som bor i serviceleilighetene som handler til seg selv. På fredager er det fast bingodag som arrangeres på sykehjemmet, da kommer det ofte deltagere inn i butikken etterpå for å handle til helgen. Kundene handler helt vanlige dagligvarer som; melk og meieriprodukter, pålegg, frukt og grønt, drikkevarer, kaker, søtsaker og snacks. Butikken har også egen kaffemaskin, og vi tilbyr gjerne en kaffekopp.
Hva krevde det å realisere dette? Hva har vært de største utfordringene, og hvordan har dere løst dem?
– Utfordringen i starten var at vi ikke hadde ledige lokaler på sykehjemmet, men etter en omorganisering ble det et rom ledig. Kjøkkensjefen på Skytta fikk et overordnet ansvar for å starte opp butikken. Hun og June hadde noen møter før det ble oppnevnt en prosjektgruppe som skulle jobbe med butikken, og Tilrettelagt arbeid var med i gruppen for å planlegge og bidra til å realisere prosjektet. Gruppen bestod av oss 3 koordinatorene i Tilrettelagt arbeid, kjøkkensjefen på sykehjemmet, en kokk, to ansatte på dagsenteret og to ansatte på avdelinger på sykehjemmet. Det var et relativt omfattende prosjekt som krevde en del møtevirksomhet med mange involverte aktører. En av utfordringene vi så i ettertid var nok at prosjektgruppa var for stor. Det ble vanskelig å sette opp møtetidspunkt slik at det passet for alle og det ble litt uoversiktlig. Rent praktisk var det også utfordrende å holde tidsfristen for åpning, vi måtte blant annet vente på at nytt gulv skulle legges. Rommet som ble skulle bli landhandel hadde tidligere vært snekkerverksted og måtte pusses opp. Veggene måtte males, nytt gulv måtte legges, vask måtte monteres. Etter hvert ble det handlet inn hyller, skap og kjøkkendisk på IKEA. Disse ble kjøpt inn og montert av ansatte i Tilrettelagt arbeid med bistand fra vaktmester på sykehjemmet. Vi var i dialog med aktuelle leverandører, som kunne levere kjøleskap og frysedisk til butikken uten ekstra kostnader.
Hvordan ser veien videre ut? Hva drømmer dere om?
– Vi ønsker å utvide butikken! Vi ønsker å legge til rette for å starte en større kafedrift, med flere kafebord og tilbud om å benytte kafeen, også for beboere i nærområdet, for eksempel med barseltreff, seniortreff m.m. Vi har en fantastisk sansehage rett utenfor butikken. Der skal vi ha uteservering om sommeren for alle som ønsker å komme!
Trude Hande Hjelset, du er enhetsleder for institusjon i Nittedal kommune, og dermed også leder for Skytta Bo- og servicesenter. Nå har dere en butikk på sykehjemmet. Hva har din rolle vært i prosessen?
– Det har seg sånn at jeg var avdelingsleder på sykehjemmet fra 2011-2016. Allerede i den perioden begynte vi å snakke om at det hadde vært moro med en butikk her. Noen ansatte dro på besøk til et sykehjem i Oslo der de hadde fått til dette. Tanken var sådd og drømmen var klar. Det tok enda noen år før vi fikk det til. Det var først når vi fikk til et samarbeid med Tilrettelagt arbeid at drøm ble til virkelighet. Deltakerne i prosjektgruppen har virkelig stått på. Utviklingsarbeid tar tid, fordi daglig drift alltid må gå foran. Min rolle har vært å forankre dette oppover, bidra med logistikk rundt lokaliteter samt sikre finansiering. Det har vært gøy å se hvordan butikken ble til!
Hvorfor skal dere ha en butikk på et sykehjem? Hva betyr det for beboerne? Hvilke kvaliteter tilfører det driften, og til sykehjemmet som helhet?
– Butikken gir økt brukermedvirkning, aktivitet, er en sosial møteplass og gir opplevelse av identitet og tilhørighet. Vi har en regel, og det er at ingen av de ansatte skal handle maten for de neste dagene på sin avdeling uten å ha med minst en beboer. Det gjør at fokus på aktivitet og tur har blitt enda større. Kanskje kan matlysten øke etter en tur i butikken? Butikken har blitt en veldig populær aktivitet og et hyggelig samlingspunkt. Og når jeg stikker hodet innom, blir jeg alltid ønsket varmt velkommen og blir bydd på en kopp kaffe. Det oppleves meningsfylt å tilby en flott og ikke minst viktig arbeidsplass til noen som trenger det, og samtidig heve aktivitets- og miljøtilbudet til beboere og brukere i egen enhet gjennom denne butikken.
Er det planer om å bygge videre på dette? Har du visjoner om at det kan bli noe mer?
– Det hadde jo vært moro å tilby mammaer og pappaer i foreldrepermisjon å komme innom for en kopp kaffe og litt bakverk når de er på trilletur. Vi har en fantastisk flott sansehage i tilknytning til butikken. Å utvide den til å bli en kafe for nærmiljøet, hadde vært veldig fint. Å få nærmiljøet inn på sykehjemmet kan gi mye glede for de som bor her. I tillegg har vi så vidt begynt å se på om vi kan få til en butikk på det andre sykehjemmet i Nittedal også, Døli Pleie- og omsorgssenter.
