Noen funksjonshemmede er svært avhengige av det offentlige tjeneste- og velferdstilbudet for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. For at funksjonshemmede skal få sine rettigheter oppfylt, må derfor de som arbeider i tjenestene, arbeide i tråd med menneskerettighetene.
«Noen funksjonshemmede er svært avhengige av det offentlige tjeneste- og velferdstilbudet for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. For at funksjonshemmede skal få sine rettigheter oppfylt, må derfor de som arbeider i tjenestene, arbeide i tråd med menneskerettighetene. Ettersom tjenesteytere har ansvaret for å realisere politiske idealer og faglige mål gjennom sin daglige praksis […], er det viktig at menneskerettighetene er en integrert del av de faglige og politiske målene tjenesteyterne får opplæring i».
Sitatet er hentet fra side 74 i Kjersti Skarstads lærebok «Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis». Les sitatet to ganger til. Første gangen erstatter du «de som arbeider i tjenestene» og «tjenesteytere» med «vernepleiere». Andre gangen erstatter du disse med «jeg».
13. desember 2006 vedtok FNs generalforsamling konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – CRPD (2006). Tre og en halv måned senere, 30. mars 2007, undertegnet Norge konvensjonen. Etter dette gikk det ytterligere seks år før Norge i 2013 ratifiserte konvensjonen. Årsaken til at det tok så lang tid var behovet for endringer i vergemålslovgivningen.
Mange liker å tenke på Norge som blant de beste på ivareta menneskerettighetene. På mange områder er nok Norge ganske god, men når det kommer til funksjonshemmedes menneskerettigheter har Norge et godt stykke igjen. I boken påpeker Skarstad at funksjonshemmede utsettes for brudd på menneskerettighetene i langt større grad enn den øvrige populasjonen – også i Norge.
Kunnskap om funksjonshemmedes menneskerettigheter er et grunnleggende premiss for å kunne realisere disse. «Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis» er en viktig kilde til kunnskap om funksjonshemmedes menneskerettigheter og er dermed et viktig bidrag for at vernepleierfaglig praksis skal være i tråd med menneskerettighetene.
«Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis» egner seg godt til bruk i utdanningssammenheng og til fagutvikling på det enkelte tjenestested. Hvert kapittel avsluttes med flere refleksjonsoppgaver – oppgaver som er godt egnet i utdannings-, utviklings- og opplæringssammenheng.
Boken kan benyttes som litteratur til flere av kompetanseområdene i forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2019) – særlig kunnskapsområdet «profesjon, etikk og samarbeid».
«Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis» er utgitt på Universitetsforlaget og er på til sammen 124 sider. Bokens fem kapitler har følgende titler.
Boken kan du blant annet kjøpe her.
Referanser
CRPD. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities, UN Doc. A/RES/61/106, 2007,. Retrieved from http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/CRPD/Pages/ConventionRightsPersonsWithDisabilities.aspx
Kunnskapsdepartementet. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-vernepleierutdanning.pdf
