Kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten

Gro Røkholt jobber som førstelektor ved sykepleierutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Her er hun blant annet tilknyttet den tverrfaglige videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten.

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Kunnskapsbasert praksis (KBP) handler om å bruke eksisterende forskningsbasert kunnskap i egen praksis, ikke å drive egen forskning. KBP forklares som «å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon». Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget for alle som jobber i helse- omsorgstjenesten og å bevisstgjøre på hvor vi henter kunnskapen fra.

KBP er både en holdning til fagutøvelse og en arbeidsmetode for kvalitetsforbedring og for å sikre at praksis baserer seg på nyeste og kvalitetsvurderte forskning. Arbeidsmetoden beskrives som en trinnvis prosess: 1) refleksjon over praksis, 2) formulering av kliniske spørsmål, 3) litteratursøk, 4) kritisk vurdering, 5) anvendelse og 6) evaluering (Nortvedt, Jamtvedt, Graverholt, Nordheim, & Reinar, 2012; Helsebiblioteket.no, n.d.).

Å omsette forskningsfunn til klinisk praksis er komplekst og utfordrende. Det er fortsatt et gap mellom forskningsfunn og helsetjenesten som pasienten mottar, med uheldige variasjoner i praksis og i forhold til pasientsikkerhet

Hvor gode er helsepersonell på å jobbe kunnskapsbasert?

Det varierer. Flere kommuner og sykehus har satset systematisk på å utvikle en kunnskapsbasert praksisutøvelse, og har satset på å utdanne fagansvarlige over tid, etablert nettverk for de med kompetanse og fulgt opp. Mange vernepleiere har deltatt i ulike videreutdanningstilbud for KBP. På bakgrunn av de som har deltatt videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis på OsloMet kan det se ut som at det er størst fokus på KBP i spesialisthelsetjenesten. Så vidt jeg vet er det mindre systematisk satsning på KBP i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Hva kan konsekvensen være av å ikke jobbe kunnskapsbasert?

Det kan være alvorlig. Når prosedyrer og behandling ikke er basert på oppdatert kunnskap så kan dette i verste fall føre til feil behandling av pasienter – at pasienter, eller brukere, ikke får det beste tilgjengelige behandlingsopplegget. Det er viktig at man ikke gjør det man alltid har gjort uten å sjekke kunnskapsgrunnlaget.

Hva er de største utfordringene man må løse for å sikre at praksis i helse- og omsorgstjenesten er kunnskapsbasert?

Først og fremst er det viktig at utdanningene har et fokus på KBP. Her ligger det mange føringer. Blant annet forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger har et fokus på grunnleggende kompetanse i KBP. Videre er det også viktig med et samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. Et eksempel på et vellykket samarbeid knyttet til «oppfriskning» av KBP i praksis ble nylig publisert på nettsidene til OsloMet.

For å sikre en kultur for KBP er det viktig at dette er implementert i de overordnede føringene til det enkelte tjenestested. Det er sentralt at ledere satser på- og legger til rette for KPB – som at det settes av tid til at den enkelte kan holde seg faglig oppdatert og at det eksisterer en kultur for deling mellom kolleger.

I vår region, altså i Oslo- og Akershusområdet, ble Nettverk for kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten etablert etter initiativ fra Utviklingssenteret for hjemmebaserte tjenester i Bærum kommune, i samarbeid med videreutdanningsprogrammet i kunnskapsbasert praksis ved daværende HiOA (nå OsloMet) i 2011. Frem til da hadde Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet) vært en drivkraft for å sette KBP på dagsorden i helsetjenesten i Norge. De hadde etablert videreutdanning og mastergradsutdanning i kunnskapsbasert praksis samt arrangert flere nasjonale- og internasjonale nettverkskonferanser.

Formål med Nettverk for kunnskapsbasert praksis i Oslo og Akershus er å bidra til samarbeid om utvikling av en KBP i de ulike deler av helsetjenesten og i samarbeid med høgskolen. Det skal være en tverrfaglig arena for kompetanseheving, kunnskaps- og erfaringsdeling innenfor KBP og en pådriver for implementering av KBP.

På OsloMet finnes det en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten. Kan du fortelle litt om denne?

Denne videreutdanningen ble startet opp i 2008 – på bakgrunn av behovet for kompetanse i KBP i kombinasjon med lang reisevei til Bergen hvor det allerede eksiterte en slik utdanning. Siden da har i underkant av 400 har fullført utdanningen i KBP ved OsloMet.

Videreutdanningen i KBP kvalifisere fagutøvere i helse- omsorgstjenesten til å finne frem-, vurdere- og bruke forskningsresultater i praksis og undervisning. Studiet kvalifiserer også til å kunne identifisere forbedringsområder og delta i utviklings- og kvalitetsforbedringsprosjekter på egen arbeidsplass.

Videreutdanningen i KBP er tverrfaglig. Målgruppen for studiet helse –omsorgspersonell som ønsker å praktisere en kunnskapsbasert fagutøvelse. Videre er personer i ulike fag- og forskningsstillinger, bibliotekarer en viktig målgruppe.

Studiet, som er samlingsbasert, har en varighet på ett går semester (vårsemesteret) og har fortløpende opptak. Studentaktive læringsformer står sentralt i undervisningen og vi trener mye på kritisk vurdering av ulike typer forskningsartikler. Eksamen er en prosjekteksamen. Denne foregår i gruppe og tar utgangspunkt i et faglig spørsmål fra praksis, som det jobbes med etter trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsmetoden.

Er du interessert i mer informasjon om KBP?

Mer om den tverrfaglige videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten ved OsloMet – storbyuniversitetet, finner du her.

Her har du e-læringskurs om kunnskapsbasert praksis. Kurset er rettet mot leger under spesialisering, men kan tas av alle.

Senter for kunnskapsbasert praksis ligger under Høgskulen på Vestlandet. Lenke finner du her.

«Bak overskriftene» er et prosjekt som er videreutviklet av OsloMet, og som setter fokus på å være kritisk til helsepåstander i media, både for helsepersonell, studenter og befolkningen.

For tiden jobbes det med utvikling av et e-læringskurs for praksisveiledere i KBP. Kurset vil etter planen være klart i løpet av vårsemesteret 2020. Dette kurset utvikles i samarbeid med praksisfeltet. Leder for dette prosjektet er universitetsbibliotekar Malene Wøhlk Gundersen –  [email protected].

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed.

Referanser

Helsebiblioteket.no (n. d.). Tilgjengelig fra https://www.helsebiblioteket.no/

Nortvedt M. W., Jamtvedt G., Graverholt B., Nordheim L. V., Reinar L.M (2012). Jobb kunnskapsbasert! en arbeidsbok. 2. utg. ed. Oslo: Akribe forlag.