Videregående skoleelever med utviklingshemming får praksisplasser i ordinære bedrifter – pilotprosjektet HELT MED UngJobb!

FOTO: MIKKEL EKNES

Linn Løvlie Slette fullførte vernepleierutdanningen våren 2019, og jobber nå for Stiftelsen SOR, der hun koordinerer prosjektet HELT MED UngJobb. Vi spør henne hva prosjektet går ut på, om hennes rolle i det – og hvordan det egentlig er å gå rett fra studiet til å koordinere et nasjonalt prosjekt?

Linn Løvlie Slette, hva er HELT MED?

– HELT MED er en nasjonal satsning som tilbyr mennesker med utviklingshemming jobb i ordinært arbeidsliv. Per i dag har vi 60 ansatte på landsbasis, der alle får god og kyndig oppfølging fra en jobbspesialist så lenge arbeidsforholdet varer. Oppfølgingen kjøper vi av arbeids- og inkluderingsbedrifter, eller VTA-bedrifter. Hotellkjeden Scandic, McDonald’s, Bergen kommune, Trondheim kommune og Toma Facility Services er eksempler på bedrifter som tar inkluderende arbeidsliv på alvor.

Og hva er så HELT MED UngJobb?

– UngJobb er et prosjekt som tilbyr elever med utviklingshemming i videregående skole arbeidspraksis i helt ordinære bedrifter. Det skal i etterkant av praksisen være en reell mulighet for fast ansettelse i praksisbedriften. For skoleåret 2019-2020 har vi et mål om å tilby åtte elever praksis, spredt over tre ulike fylker. Det må legges til at vi i første omgang samarbeider med regioner der HELT MED er etablert fra før. En av mange faktorer for at praksisperioden skal bli en suksess, er tett oppfølging fra en ekstern jobbspesialist.

Får elevene reelle oppgaver – og er det realistisk at de kan få jobb etterpå?

– Elevene får oppgaver som bedriftene trenger å løse. Oppgavene er, og skal alltid være reelle oppgaver. Dette er ikke arbeid på liksom. Hadde det ikke vært realistisk at elevene kunne få jobb i etterkant, hadde vi heller ikke drevet med dette.

Og hvorfor er dette viktig?

– For det første er det viktig for den det gjelder. Arbeid deler opp dagen, skaper sosial tilhørighet, gir mestring og ikke minst inntekt. Arbeidsledigheten i Norge er lav, men arbeidsledigheten blant utviklingshemmede er veldig høy. Det finnes mange skrekkscenarioer på hva det gjør med mennesker å ikke ha noe å stå opp til. Dette blir veldig fort veldig kostbart. For det andre er det viktig for bedriftene, og ikke minst samfunnet. Skal vi møte eldrebølgen på en adekvat måte tvinges vi til å bruke arbeidskraft på en annen måte enn vi gjør i dag. Og da er vi kanskje inne i kjernen av vernepleierfaglig arbeid, og den såkalte gap-modellen. Jeg tror HELT MED og HELT MED UngJobb i stor grad bidrar til å styrke individets forutsetninger, samtidig som prosjektene er med på å endre samfunnets krav.

Hva er din rolle i alt dette?

– Min rolle innebærer mye, blant annet å reise rundt til samarbeidende fylker og deres videregående skoler for å informere ansatte, elever og foreldre om prosjektet – men også om mulighetene som finnes etter endt videregående opplæring. I HELT MED er vi opptatt av at det skal være et bredt spekter av muligheter; alt fra dagtilbud, plasser i skjermet virksomhet, og altså ordinært arbeid. Et år på folkehøyskole er også noe vi anser som veldig positivt for den enkelte elev. Samtidig er det en stor del av min jobb å skape tilhørighet til prosjektet hos våre samarbeidspartnere. Derfor inviterte vi til workshop på Scandic Flesland 16. september for å diskutere ulike problemstillinger knyttet til overgangen fra skole til ordinært arbeidsliv. Her var fire fylker representert, samt rådgivere og lærere fra ulike videregående skoler. I tillegg inviterte vi inn sentrale forskere og fagpersoner til å holde innlegg. Tilbakemeldingene på dagen har jevnt over vært veldig gode.

Så bra. Du sa at dere satser på åtte elever i år. Blir det med disse åtte, eller har dere større ambisjoner?

– Vi har selvfølgelig større ambisjoner. Derfor har vi søkt Stiftelsen Dam (tidligere Extrastiftelsen) om utviklingsmidler pålydende 2 millioner kroner fordelt over to år. Vi har også fått 300 000 fra GC Rieber Fondene i Bergen til å utvikle en bærekraftig modell. Om vi får innvilget overnevnte søknad, som Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) står som søkerorganisasjon for, kan vi tilby mange flere elever praksis med reell mulighet for fast ansettelse. Det hadde vært stilig. Forskning, som denne rapporten fra 2017 av Wendelborg, Kittelsaa og Wik, viser tydelig at elever med utviklingshemming i stor grad utdannes ut i ingenting. Det er utrolig dårlig samfunnsøkonomi! Samtidig tror jeg dette prosjektet er med på å endre holdninger og samfunnsskapte forestillinger om utviklingshemmede. Med UngJobb-prosjektet åpner vi et mulighetsrom som innebærer nytenkning. Det er utfordrende, men samtidig skikkelig gøy.

Hvordan går dere frem for å finne praksisplasser for disse elevene?

– Fremgangsmåten er nokså enkel. Vi tar kontakt med aktuelle beslutningstakere i utdanningsseksjonen i ulike fylker, samtidig som vi tar kontakt med fylkenes videregående skoler. Vi har opplevd stor pågang fra mange videregående skoler om at de ønsker å være med i dette prosjektet. Men for å få til suksess er vi helt avhengige av forankring hos beslutningstakere i fylket. Her møter vi stort sett bare velvilje. Men den aller største velviljen møter vi hos elevene. Og det er det aller beste med denne jobben.

Ja, for dette er første jobben din som vernepleier? Hvordan er det å gå rett på noe slikt som dette?

– Det er krevende, men også veldig givende. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får drive med dette, og har veldig mye å takke Jarle Eknes i SOR og Jann Aasbak i HELT MED for. Samtidig er dette en jobb som krever lange arbeidsdager, og det går jo utover andre ting i livet. Heldigvis har jeg en tålmodig samboer.