Julen er en tid mange av oss er ekstra empatiske – vi vil gjerne vise medfølelse med folk som ikke har det så greit. Mange gir penger til ulike innsamlingsaksjoner, mange legger pakker under Frelsesarmeens juletrær og mange kjøper julenumrene av ulike gatemagasiner.
Julen er en tid mange av oss er ekstra empatiske – vi vil gjerne vise medfølelse med folk som ikke har det så greit. Mange gir penger til ulike innsamlingsaksjoner, mange legger pakker under Frelsesarmeens juletrær og mange kjøper julenumrene av ulike gatemagasiner.
Magnus Helgheim Blystad er doktorgradsstipendiat i atferdsanalyse ved OsloMet, Institutt for atferdsvitenskap. Forskingen hans dreier seg om rotter har empati!
Er det er langt mellom den empatien mange av oss får behov for å vise i disse juletider og det som foregår i rottelabben til Blystad?
Hva er empati?
– Dette spørsmålet stilte jeg meg selv da jeg starta med doktorgraden min. Før jeg starta tenkte jeg at empati var egenskapen som lar oss forstå andre menneskers følelser. Dette er vel egentlig i stor grad korrekt også, men som med mange begreper og beskrivelser av mennesker er ikke «de lærde» helt enige om detaljene.
Er empati først og fremst en følelse, jf. den norske ordet medfølelse, eller er det snakk om atferd vi alle kan observere?
– Igjen så kommer her til «de lærde» og deres stridigheter. Om man ser på forskning, så vil det være en overvekt av definisjoner av empati som ikke har med noe atferdsmål. Så da kan man kanskje si at empati ikke er direkte koblet til noen spesifikk atferd. Men, når det er sagt, er det noen typer atferd som i hvert fall ofte inntreffer sammen med empati. For eksempel prososial atferd, altså atferd som bedrer andres livssituasjon. I tillegg kan jeg bruke anledningen til si at en del av prosjektet mitt faktisk handler om å lage en slags atferdsdefinisjon på empati, men den er ikke publisert riktig ennå.
Hvorfor forsker du på empati hos rotter, og ikke på empati hos mennesker?
– Det blir nok riktigere å si at jeg forsker på om det er korrekt å si at rotter har empati, for noen forskere hevder nettopp dette. Jeg jobber med rotter, og ikke mennesker, først og fremst fordi arbeid med dyremodeller muliggjør andre typer forsøk enn på mennesker. For eksempel kan man direkte registrere hjerneatferd ned til enkelt-celle nivå. Disse detaljene omkring hjerneaktivitet får man ikke tilgang til hos mennesker. Det er jo også vanlig å gjøre prekliniske studier av medisiner på dyremodeller for å vurdere studier hos mennesker.
Hva er overføringsverdien mellom forskning på dyrs atferd og det mennesker gjør i det daglige?
– Det kommer veldig an på hva slags dyreatferd som man har forska på. For eksempel har så har man forska mye på hva som opprettholder atferd hos dyr, og der er det funnet atferdsmønstre som er like hos dyr og mennesker. Blant annet det man kaller gambling, altså at en liten sjelden seier kan opprettholde et atferdsmønster. Det er jo huset som vinner til slutt, men sjansen for gevinst, eller en ekstra matbit for dyra kanskje, opprettholder gamblingen selv om innsatsen for lengst har overskredet seieren. Dette er selvfølgelig kun en liten del av avhengighetsproblematikken, men den er veldig relevant.
– Min forskning er nok på et litt tidligere stadium enn som så; ennå trenger vi å kartlegge relevante miljøpåvirkninger, før vi kan begynne å overføre noe til mennesker. Det er der jeg jobber.
Hvorfor tror du enkelte årstider, som jul og påske, gjør at mange av oss blir mer empatiske?
– Ja, si det. Nå er vi jo her at vi pepres med viktigheten av å gi og av å bry oss litt ekstra rundt høytidene. Så mye kommer nok derav, altså reklamer og nyhetsbildet. Da skal vi være litt ekstra på når vi ser at andre har det vondt. Men her må jeg også påpeke at sympati og empati ofte brukes om hverandre. Medfølelse, eller å bry seg, er nok nærmere sympati, mens forståelse for følelser er empati. Uavhengig om det er positive eller negative følelser. Så kanskje er vi mer sympatiske enn empatiske i høytidene?
Podkast om empati
Vil du høre Blystad snakke om empati? Den 6. desember snakket han om sin forskning på Viten & Snakkis – en podkastkanal i regi av OsloMet – storbyuniversitetet. Skroller du litt ned på siden finner du to podkaster til hvor Viten & Snakkis snakker med Blystad – en om stress og enda en om empati.
Referanse
Blystad, Magnus H., Andersen, Danielle, & Johansen, Espen B. (2019). Female rats release a trapped cagemate following shaping of the door opening response: Opening latency when the restrainer was baited with food, was empty, or contained a cagemate. PLoS ONE, 14(10), E0223039. Hentet fra: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0223039