Bør vernepleiere bli flinkere til å la folk gå til grunne?

Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gir i klartekst uttrykk for at alle mennesker har rett på frihet, og det understrekes med denne konvensjon at dette også gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. Ettersom kognitiv funksjonsnedsettelse er en funksjonsnedsettelse, vil de som har en slik funksjonsnedsettelse også være omfattet av denne konvensjonen, og det vil dermed være diskriminerende å ekskludere denne gruppen fra disse grunnleggende menneskerettighetene.  

Det står blant annet følgende i fortalen til CRPD:

  1. «som minner om de prinsipper som er fastslått i De forente nasjoners pakt, der det erkjennes at alle medlemmer av menneskeslekten har en iboende verdighet og verdi og like og umistelige rettigheter, og at dette er grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden,»
  2.  «som erkjenner at De forente nasjoner, i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i de internasjonale menneskerettskonvensjonene, har fastslått og blitt enige om at enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som der er nevnt, uten forskjellsbehandling av noe slag,»
  3.  «som bekrefter at alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter er allmenne og udelelige, avhengige av hverandre og innbyrdes forbundet, og at det er nødvendig å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte sine rettigheter og friheter fullt ut, uten forskjellsbehandling,»

CRPDs fjerde avsnitt i andre paragraf står følgende:

«Med “diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne” menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av nedsatt funksjonsevne som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen, på lik linje med andre, av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område. Det omfatter alle former for diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging,»

I CRPD tredje artikkel, om generelle prinsipper, står det følgene under første bokstav:

  1. «respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet,»

Staten har dermed, hvis vi tolker CRPD bokstavrett, svært begrensede muligheter til å overstyre hvordan de enkelte menneskene med kognitive funksjonsnedsettelser skal leve sine liv. Profesjoner er statens forlengende arm og viktige virkemidler for å løse velferdsstatens oppgaver og utfordringer (Grimen, 2008). Vernepleierprofesjonen er et av disse virkemidler og er å anse som et utrykk for staten. Ettersom staten har svært begrenset mulighet for å overstyre hvordan borgerne lever, har også vernepleierprofesjonens medlemmer tilsvarende svære begrensninger.

Begrensningene i å overstyre andres livsførsel gjelder også for familie og venner. Staten har et ansvar for selv å overholde menneskerettighetene, men staten har samtidig et ansvar for å sørge for at andre aktører i samfunnet, slik som familie og venner, heller ikke bryter menneskerettigheter. Skarstad påpeker dette ganske tydelig; «Myndighetene skal respektere, beskytte og oppfylle funksjonshemmedes (og andre personers) menneskerettigheter. I jussen innebærer det å respektere menneskerettighetene at myndighetene selv avstår fra å bryte dem, å beskytte betyr at myndighetene må sørge for at heller ikke andre aktører (for eksempel bedrifter eller enkeltpersoner) bryter dem, og å oppfylle innebærer at myndighetene aktivt sørger for at alle innbyggere får sine menneskerettigheter oppfylt i praksis, for eksempel gjennom tilrettelegging og konkrete tiltak som sikrer reell likestilling (Skarstad, 2019, s.63)».

Hvis respekten for, og ivaretakelsen av, selvbestemmelse og frihet skal etterleves, må det innebære at også mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser, på linje med befolkningen for øvrig, må respektere muligheten til å gå til grunne. I og med at ingen kan forstyrre denne retten til frihet, verken profesjonene eller andre aktører som privatpersoner, kan det være at vernepleiere i tillegg til å bistå folk med hjelp til gode liv, også i større grad må akseptere at folk får gå til grunne. Det er en direkte implikasjon av menneskerettighetene.

Referanser

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L, I. (red). Profesjonsstudier (71-86). Oslo: Universitetsforlaget.

Skarstad, K. (2019). Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget.