En vernepleier i psykiatrien

Camilla er vernepleier og jobber i et Psykoseteam ved Salten DPS, Nordlandssykehuset. Psykoseteamet er et tverrfaglig team, og Camilla jobber som klinisk konsulent. Her deltar hun både i utredning og behandling av pasienter med psykoserisikosymptomer og psykoselidelser.

Camilla, du er vernepleier – hvor ble du utdannet?

Jeg var ferdig utdannet ved Diakonhjemmet Høgskole, avd. Rogaland i juni 2011. Nå holder jeg på med en videreutdanning i psykisk helsearbeid, og er ferdig med den våren 2021.

Målet er etter hvert å undervise, slik at jeg må vel belage meg på både master og eventuelt en doktorgrad om jeg skal nå det målet, men vi får se hva fremtiden bringer.

Jeg har i tillegg livslang erfaring som pårørende til en mor med schizofreni-diagnose, både som barn som pårørende og som voksen nærmeste pårørende. Dette er uten tvil en viktig ballast jeg har med meg i min arbeidshverdag.

Kan du si noe om erfaringene dine?

Både Stavanger og Sandnes kommune hadde egne avlønninger for vernepleierstudenter slik at jeg startet allerede i 2008 med å jobbe hjemme hos folk med ulike utfordringer. Siden har det balla på seg, og CV’n er utfylt med litt mer. Jeg har jobbet i avlastningshjem for barn med utfordringer; som saksbehandler ved kommunalt tildelingskontor; på en barneskole; som prosjektleder for Pårørendeprosjektet i kommunal tjeneste for psykisk helse og rus; i en slags omsorgsbolig for eldre som ikke klarte seg hjemme lenger, men var vurdert til å være for frisk til institusjonsplass. Jeg har lengst fartstid i førstelinjetjenesten.

I tillegg har jeg deltatt i ulike råd, og holdt noen foredrag, både av yrkesrelatert og personlig art.

Du jobber som vernepleier på en poliklinikk, kan du fortelle hvordan du får brukt profesjonen din der?

Som vernepleier er jeg «drillet» til å kartlegge ressurser og utfordringer, som er viktig innen både utredning og behandling av ulike diagnoser. Samtidig skal jeg hele tiden ha fokus på helheten, som vernepleier er det da fint å ha med seg alle de ulike perspektivene fra grunnutdanningen. Selv om alle på teamet vårt jobber mye likt, er det ikke vanskelig å føle tilhørighet til min profesjon.

Kan du fortelle om dine arbeidsoppgaver der?

Som klinisk konsulent deltar jeg i både utredning og behandling av pasienter. Teamet er løselig delt i to; noen har mest fokus på tidlig intervensjon av ny-syke, eller personer i prodromaltilstander. Mens andre har mest fokus på personer som har vært syk en stund og jobber veldig Recovery-orientert. Når jeg sier løselig, betyr dette at vi er et team som samarbeider uavhengig av «gruppering» og har samlingspunkter der alle er med.
Jeg jobber også som en av 2 turledere i 40% av stillingen min. Dette er en mestringsgruppe med fokus på friluft, fysisk aktivitet og kosthold. Dette har vært gjort i over 20 år, og fungerer både som en arena for å bli mer fysisk aktiv, som sosial treningsarena samt at det er en fin måte å få observert folks funksjon på generelt. Dette kan igjen ha betydning for behandling og utfall. Det er veldig fint å få møtt folk utenfor den typiske behandlingssituasjonen.

I tillegg er jeg barneansvarlig på teamet, med de arbeidsoppgaver som dette medfølger.

Teamet jobber etter de nasjonale retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, IS-1957. Disse legger føringer for hvordan vi arbeider i tillegg til lovverk, veiledere og annet. Det er mye kunnskap «i veggene» her, som nyttiggjøres i samarbeidet.

Teamarbeidet deres høres veldig spennende ut, Camilla. Har du noen gode eksempler på hvordan dere implementerer brukermedvirkning?

Teamet har hatt et ekstra-tilbud i over et tiår, nemlig et årlig seminar. Her har vi fokus på Mestring av hverdagen, som seminaret også heter. Ressursgruppa som planlegger og jobber med seminaret består av ansatte og pasienter, og det er et populært tilbud. Sist var det Linda Øye som holdt foredrag, til stor begeistring og lærdom for alle som var med, se link nederst. Tidligere ble det kalt «Sulis-seminaret», men vi har nå skiftet lokasjon til Lønsdal Hotell i Saltdal. De nærliggende kommunetjenestene får info om påmelding, slik at også brukere med psykoseerfaring som ikke står på pasientlista hos oss får mulighet til å delta på seminaret. Planleggingen og gjennomføringen har høyt fokus på brukermedvirkning, og seminaret er lagt opp til at både pasienter/brukere og ansatte skal få økt kunnskap under de to dagene seminaret varer. Det legges opp til gruppearbeid og forelesninger, og felles aktiviteter som grilling og middag. Personlig synes jeg det er utrolig givende å møtes på denne måten, der alle er eksperter på eget liv og kan dele erfaringer og opplevelser på en måte som gir mestring.

Å lære seg å leve med slike utfordringer, som disse menneskene må gjøre, krever stor egeninnsats. Jeg er derfor veldig stolt av at teamet tilbyr psykoedukasjon i flere former enn på et kontor. I tillegg til turgrupper og seminar, har vi også undervisningsdager for hele familien/nettverket, samt egne pårørendekurs i samarbeid med NKS Veiledningssenter.

Relatert informasjon fra NRK: “Vil bidra til å fjerne psykose-fordommer”