Voksne med funksjonsnedsettelser har større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep enn såkalt funksjonsfriske, og de som har psykiske vansker er muligens ekstra utsatt.
World Health Organization publiserte i 2012 en forskningsartikkel om forekomsten av vold mot voksne med funksjonsnedsettelser. Artikkelen konkluderte med at:
«Voksne med funksjonsnedsettelser har større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep enn såkalt funksjonsfriske, og de som har psykiske vansker er muligens ekstra utsatt. Men, tilgjengelig studier har metodiske svakheter og det spriker mellom hvilke typer funksjonsnedsettelser og vold de analyserer. Robuste studier er fraværende i de fleste av verdens regioner, særlig i de fattige delene av verden».
Et litteratursøk nå i 2019 viser at det fortsatt er stor mangel på kunnskap, men noe vet vi. I april i år skrev en gruppe amerikanske forskere følgende: «Vår studie viser at overgrep som er relatert til funksjonshemming i barneårene og miksede overgrep mot voksne, predikerer lavere psykisk og fysisk helse hos et utvalg av personer med utviklingshemming. Våre funn viser viktigheten av å adressere overgrep og følgetilstandene de medfører for personer med funksjonsnedsettelse». (Hughes et al. 2019).
Norge er ett av verdens rikeste land, men forskningen på dette temaet er sparsom her også. Det forskes en del på vold i nære relasjoner, partnervold, men lite relatert til vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Velferdsforskningsinstituttet NOVA konkluderte i sin rapport i 2017 at «det bør etableres et system som sikrer at alle tjenestene har varslings- og rapporteringsrutiner for vold og overgrep». Hvordan skal vi så løse disse problemene her i Norge?
Høsten 2011 var det en workshop i Barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ang. overgrep. Der ble det holdt en presentasjon om Safeguarding of vulnerable adults-systemet (SOVA) fra Storbritannia. Den britiske regjeringen lanserte i 2000 white paper’et «No secrets». Dette var en veileder for hvordan man skulle utvikle og implementere politikk og prosedyrer for å beskytte risikoutsatte voksne. «No Secrets» gir klare føringer på hvordan offentlige og private tjenester skal arbeide for å forebygge, identifisere og etterforske overgrep mot risikoutsatte voksne (adults at risk). (Et white paper er en slags Stortingsmelding som har juridiske implikasjoner for samfunnet). Hvert fylke i England har nå Safeguarding Adults at Risk Boards som påser at offentlige og private organisasjoner følger prinsippene i «No secrets».
Etter workshopen i 2011 jobbet BLD, Bufdir, interesseorganisasjoner og fagfolk videre med å se på muligheten for å få et tilsvarende system i Norge. Stortingspolitikere, byråkrater og media ble kontaktet. Norske fagfolk og byråkrater dro på tre studieturer og ett studieopphold til England. En gruppe fagfolk utarbeidet i 2013 «SUMO»-rapporten, som var en kunnskapsinnsamling og utarbeidelse av planer for å systematisere og samordne tiltak for å forebygge, avdekke og følge opp i saker med vold og overgrep mot mennesker med utviklingshemming.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidet «Ingen hemmeligheter», et elæringskurs om forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming. Bufdir etablerte en nettside: Vern mot overgrep.
Alt dette skulle etterhvert vise seg å være forløperen til det vi nå kaller TryggEst.
28 april 2017 lanserte Barne- ungdoms- og familiedirektoratet TryggEst.
TryggEst er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Systemet prøves nå ut i 12 kommuner og bydeler i perioden juni 2018-2020. Systemet omfatter alle risikoutsatte, ikke bare utviklingshemmede.
NTNU Samfunnsforskning, i samarbeid med Nordlandsforskning, har ansvaret for følgeforskningen av prosjektet. Det er første gang at et land setter i gang følgeforskning samtidig med at man settr i verk et system mot vold og overgrep. Forskningsleder er professor Jan Tøssebro.
«En person over 18 år som mottar, eller burde motta, helse-, omsorgs- eller sosiale tjenester, p.g.a sin psykiske helse eller annen funksjonshemming, alder eller sykdom, og som ikke er i stand til, eller muligens ute av stand til, å ta vare på seg selv og er ute av stand til å beskytte seg selv fra skade eller utnyttelse».
Det finnes ingen gitt definisjon, men kan beskrives på denne måte: «Overgrep er et brudd på individets humane og sivile rettigheter av en person, andre personer eller en organisasjon. Dette bruddet på rettigheter kan bestå av en eller flere gjentagende handlinger. De kan være av fysisk, verbal, eller psykologisk karakter, det kan være omsorgssvikt eller unnlate å handle, eller den sårbare personen kan bli overtalt til å gå inn i en finansiell eller seksuell transaksjon som han eller hun ikke har samtykket til, eller er ute av stand til å samtykke til».
Journalisten Thomas Ergo og hans kollegaer i Stavanger Aftenblad har skrevet om en rekke skjebner, hvor mennesker med utviklingshemming har blitt utsatt for grove, og tidvis også langvarige overgrep. Gjerningsmennene- og kvinnene bak disse overgrepene har ofte ikke blitt tiltalt og heller ikke straffet. Sakene har blitt dysset ned, eller man nektet å tro den eller de som har varslet om overgrepene. Når en sak havner hos rettsvesenet hender det at det har tatt så lang tid at bevis har gått til spille, man finner det vanskelig å avhøre vitner, og i noen tilfeller avviser politiet sakene fordi offeret har utviklingshemning og man er redd for at deres vitnemål ikke holder i retten. Dette er ubehagelige ting mange helst ikke vil snakke om eller debattere. Men faktum er at det angår oss alle, og så lenge vi ikke har et godt nok system for å varsle om og straffeforfølge overgrep kan overgriperne drive med sine uhyrligheter i trygg forvisning om at det ikke får konsekvenser. Et stort antall overgrep blir begått av personer offeret kjenner, som andre utviklingshemmede, familie eller tjenesteytere.
TryggEst er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om overgrep. TryggEst skal blant annet sikre
Noe statistikk har kommet inn. Kvinner er overrepresentert, og utgjør 70% av ofrene. 40% av ofrene har utviklingshemming. Det synes å være en økende tendens til at tjenestemottakere selv melder fra om overgrepene. 189 bekymringsmeldinger var mottatt pr. 1 oktober 2019.
114 av de 160 utsatte var kvinner, og 95 av de utsatte var 40 år eller eldre.
Kommunene har også rapportert følgende kjennetegn ved de utsatte:
Antall bekymringsmeldinger sendt inn til de ulike kommunene som deltar i TryggEst-prosjektet fra oppstart i 2018 til 1. oktober 2019.
Meld fra om vold og overgrep (hentet fra https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/)
Hvis du er bekymret for at en voksen risikoutsatt person er utsatt for vold eller overgrep, kan du kontakte politiet og/eller TryggEst.
Når skal du kontakte politiet?
I en alvorlig og akutt situasjon
Helsepersonell har plikt til å varsle politiet om vold og overgrep som er spesielt alvorlig og akutt, uansett om den utsatte ønsker det eller ikke.
I en alvorlig og akutt situasjon skal du kontakte politiet på telefonnummer 112.
Situasjonen er alvorlig og akutt både hvis et overgrep nylig har skjedd eller hvis det kan være i ferd med å skje.
I samråd med politiet kan du deretter kontakte TryggEst for å sikre oppfølging av den utsatte.
I en alvorlig, men mindre akutt situasjon
En alvorlig, men mindre akutt situasjon kan være hvis det ikke er fare for gjentakelse eller bevisforspillelse, for eksempel hvis den utsatte forteller om et overgrep tilbake i tid.
I samråd med politiet skal du deretter kontakte TryggEst for å sikre oppfølging av den utsatte.
Når skal du melde fra til TryggEst?
Alle bekymringer knyttet til overgrep, vold eller utnytting av personer i risikoutsatte grupper, skal i utgangspunktet meldes til TryggEst-teamet i din kommune. Før du kontakter TryggEst bør du ha innhentet samtykke fra den utsatte.
I saker der politiet er varslet direkte skal du kontakte TryggEst i samråd med politiet. TryggEst vil bistå med oppfølging av den utsatte. Dersom utøveren også er en risikoutsatt voksen vil TryggEst bistå med oppfølging av ham eller henne i tillegg.
NTNU/Nordlandsforskning vil levere sin forskningsrapport sommeren 2020. Funnene derfra vil nok bli avgjørende for hva som skjer videre. Bufdirs plan er å fortsette med å implimentere TryggEst i 60 kommuner i 2021. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si så mye mer enn det.
Men det vi kan konkludere med er at bruken av TryggEst har ført til større rettssikkerhet og bedre oppfølging for noen risikoutsatte voksne, og at noen overgripere har fått sin dom som resultat av at man har fulgt prosedyrene i TryggEst.
Ikke glem å bruk nettsiden: https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/
Mer informasjon