Zak (Zack Gottsagen) en ung mann med Downs syndrom, rømmer fra institusjonen han bor på for å oppfylle drømmen om å gå på wrestlingskole. På veien møter han den småkriminelle Tyler (Shia LaBeouf) som også er på rømmen, og sammen begir de to seg ut på en Mark Twain-aktig reise gjennom Sørstatene. «The Peanut Butter Falcon» er en hjertevarm, morsom og rørende film om usannsynlig vennskap på jakt etter drømmer.
Zak (Zack Gottsagen) en ung mann med Downs syndrom, rømmer fra institusjonen han bor på for å oppfylle drømmen om å gå på wrestlingskole. På veien møter han den småkriminelle Tyler (Shia LaBeouf) som også er på rømmen, og sammen begir de to seg ut på en Mark Twain-aktig reise gjennom Sørstatene. «The Peanut Butter Falcon» er en hjertevarm, morsom og rørende film om usannsynlig vennskap på jakt etter drømmer.
Dette var omtalen til en av mer enn 80 filmer som ble vist på Kosmorama 2020, også kjent som Trondheim Internasjonale Filmfestival. Jeg vet det var enkelte som kvier seg for å se denne filmen, fordi hovedpersonen har Downs Syndrom og det er ikke alle som mener det er stuerent å sette sammen ordene morsom og Downs Syndrom, selv mener jeg det er forskjell på å le med og le av. Det var mye i omtalen av filmen som ga meg grunn til å se den. Jeg var ikke i tvil da jeg så traileren og så muligheten til et vidunderlig avbrekk i alle de alvorlige, litt dype filmene som ofte dukker opp på filmfestivaler. Nå har ikke jeg sagt at alvorlige og dype filmer er dårlige filmer, tvert imot, det er mye strålende å se men man trenger avbrekk, og det fikk jeg sist torsdag. Da hadde jeg først sett den norske «Vær Her» som er en dokumentar om demens (se den og bli både rørt og litt klokere), det var en alvorlig, dyp og varm film, men helt klart til ettertanke, og jeg trengte et avbrekk.
De som så «The Peanut Butter Falcon» sammen meg, brukte ord som «morsom», «feelgood», «det gikk bra til slutt» osv. De hadde helt rett, det var en morsom og god feelgoodfilm, og det gikk bra til slutt. Jeg satt i tillegg igjen med et annet viktig budskap – «Følg drømmene dine!»
Zaks største drøm var å bli wrestler, hans plan var å oppsøke «The Salt Water Redneck» en wrestlingstjerne. Inspirasjon fikk han gjennom noen videoer han hadde. På disse videoene reklamerte «The Salt Water Redneck» for sin Wrestlingskole.
Zak bodde på et gamlehjem (det var det de kunne tilby han) og det eneste han kunne gjøre knyttet til drømmen, var å se på disse videoene med wrestling, og forsøke å rømme. En dag lyktes han med det siste.
Mange av dere som jobber med mennesker treffer slike som Zak, og da er det jobben deres å lytte til drømmene og forsøke å hjelpe dem å nå disse. Din oppgave er å sørge for at slike som Zak får en optimal livskvalitet. De fortjener å bli tatt på alvor, de fortjener å få lov til å dyrke sine drømmer. Du som tjenesteyter må finne ut hva dine tjenestemottakere liker å gjøre, liker å spise osv. I tillegg til dette må du også finne ut hva dine tjenestemottakere likte å gjøre, likte å spise osv. Ikke nok med det, du må også kartlegge hva det er vedkommende har lyst å gjøre, hva har vedkommende lyst å spise osv. Kort sagt, når du kartlegger må du se dette i tre perspektiver, fortid, nåtid og framtid. Opp i alt dette finner dere drømmene, og drømmene skal dere hjelpe tjenestemottakeren å følge. Hvis Kari har lyst på jordomseiling, så dyrk den drømmen. Det er ikke sikkert at denne drømmen ender i noe annet enn en tur til Granca, men hvis Kari er fornøyd med det og syns denne turen til Granca er nok, så er det supert. Hvis Kari er fornøyd med det og syns denne turen til Granca ga mersmak slik at Kari vil se mer av verden, ja da har man noe nytt å jobbe med.
Vernepleieryrket er et håndverk. Jeg har truffet håndverkere i mitt liv, det som skiller klinten fra hveten når det kommer til håndverkere er kreativitet. De kreative er de som sier «Ikke noe er umulig, det umulige tar bare lengre tid» – dette gjelder også vernepleiere.
Personlig tror jeg også at det er lettere å knytte en god relasjon til de tjenestemottakerne som opplever at du tar drømmene deres på alvor. Jeg tror at dersom jeg hadde vært tjenestemottaker som hele tiden har fått høre at jeg er for kravstor, eller har urealistiske drømmer osv, så hadde jeg neppe vært særlig samarbeidsvillig.
Så til dere der ute, se «The Peanut Butter Falcon» om dere får muligheten. Dyrk deres egne drømmer og hjelp de rundt dere å dyrke egne drømmer. Gjør deres beste for at de menneskene dere jobber med og for, får en optimal livskvalitet.
