Vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør

Vernepleieprofesjonens samfunnsoppdrag er knyttet til å yte helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Målgruppene er personer med funksjonsnedsettelser, og hovedfokuset er å redusere samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Eksistensen av vernepleieprofesjonen er uløselig knyttet til å løse dette samfunnsoppdraget – uten dette samfunnsoppdraget hadde vernepleieprofesjonen ikke eksistert. Vernepleieprofesjonens kunnskapsgrunnlag, som også inkluderer yrkesetikken, danner rammene for hvordan den enkelte vernepleier løser dette samfunnsoppdraget.

Yrkesetikken, som egentlig burde vært kalt profesjonsetikken, er ikke bare knyttet til utførelsen av yrket, men omhandler også forhold som ikke direkte er knyttet til selve yrkesutøvelsen – forhold som er knyttet til å være en profesjonsutøver. Yrkesetikkens funksjon er å gi samfunnet tillit til vernepleieprofesjonen samt å sikre at profesjonen holder orden i egne rekker, noe som er nødvendig for at den skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag.

Ett av de forholdene som ikke er direkte knyttet til selve utførelsen av yrket, er vernepleierens yrkesetiske forpliktelse om å være en helse- og sosialpolitisk aktør. Gjennom sitt virke får vernepleieren kjennskap til mange av velferdsstatens utfordringer. Vernepleieren har en yrkesetisk forpliktelse, innenfor rammen av taushetsplikten, til å aktivt påvirke i helse- og sosialpolitiske beslutningsprosesser knyttet til å sikre folks velferd.

Denne artikkelen beskriver grunnlaget for vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør, samt at den gir eksempler på hvordan denne yrkesetiske rollen kan ivaretas. Det presiseres at denne yrkesetiske forpliktelsen ikke pålegger vernepleieren en bestemt politisk holdning eller bestemt parti- eller organisasjonstilhørighet – plikten er utelukkende fagpolitisk.

Skrevet av Rolf Magnus Grung, Førstelektor ved OsloMet – Storbyuniversitetet

Last ned hele artikkelen her…