Barna som ikke vil gå rett hjem etter skolen har ikke noen skolevei lenger. Når de logger av det digitale klasserommet eller lukker matematikkboka er de allerede hjemme. De kan ikke bli igjen i skolegården sammen med andre jevnaldrende.
Teksten i kursiv er sangen Skoleveisvise med No.4
Skolen er ferdig, og jeg har vært flink
Jeg har svart riktig, og klokka ringt.
Jeg burde dra hjem nå, men vil ikke gå,
Så jeg blir med de andre
Som vil vente litt, de og.
Barna som ikke vil gå rett hjem etter skolen har ikke noen skolevei lenger. Når de logger av det digitale klasserommet eller lukker matematikkboka er de allerede hjemme. De kan ikke bli igjen i skolegården sammen med andre jevnaldrende. Viktige pusterom ble borte over natta da smitteverntiltakene ble satt inn i midten av mars og endret både barn og voksnes hverdag. Dynamikken i de fleste hjem er sterkt endret. Hverken voksne eller barn er vant til å være så mye hjemme, ikke midt i skoleåret. Hverdager skal leves innenfor fire vegger uten besøk, uten kontakt med besteforeldre og uten avbrekket fritidsaktiviteter kan gi. Den spesielle situasjonen har satt søkelyset på et problem som er her hele tiden, men som plutselig ble veldig synlig: For mange barn er ikke hjemmet en trygg base, de vet ikke hva de møter når de går inn døra etter endt skoledag. Hva skjer da, når barnas hverdag endres så plutselig, og de mestringsstrategiene de har brukt ikke lenger er tilgjengelige?
Jeg tar følge med Tine, hun er min beste venn
Og vi kan gå sammen nesten hele veien hjem
Og når vi sier hade, og går hver vår vei,
Så går jeg en runde, bare jeg.
Da skolene ble stengt kom bekymringen raskt fra fagfolk, både lærere og profesjonelle med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Hvordan vil det gå med de utsatte barna? Kommer vi til å klare å hjelpe dem som ikke har det bra hjemme? Hvordan skal klare å fange opp dem som trenger noen å snakke med? Noen mente det var en overreaksjon, barna er jo hjemme i to måneder om sommeren også. Det er ingen som roper varsku da. Joda, det er noen som roper, men da får det ikke samme spalteplass som det har fått nå. Samtidig er det viktig å understreke at det er en vesensforskjell på skolens sommerferie og den situasjonen vi har nå. Dette er ikke ferie. Å bli permittert eller miste jobben er ikke avslappende. Hjemmeskole for barn i ulike aldersgrupper er ikke avslappende. Ikke for noen, ikke for barna og ikke for de voksne. Ferie er ikke alltid så enkelt heller, men dette er ekstra utfordrende fordi ingen av oss har opplevd det før. Det er en reell fare for at denne situasjonen bringer med seg mer av det som gjør barn utrygge, voksne som reagerer på situasjonen med sinne, trusler, vold og økt bruk av rusmidler (Mossige & Stefansen, 2007; Poots & Råbu, 2018; Walby, Towers & Francis, 2015).
Advarselen fra fagfolkene ser ut til å være på sin plass. Det er nedgang i bekymringsmeldinger til barnevernstjenestene, samtidig som det er økt pågang på alarmtelefoner og chatte-tjenester for barn og unge som opplever vold, overgrep og omsorgssvikt (Bufdir, 2020).
Jeg går på butikken og kjøper litt mat
En sjokolademelk, en loff og servelat
Og Torgrim sier jeg må hilse hjem
Jeg håper de er der, så budskapet kommer frem.
Deborah Daro forsker på hvordan vi kan jobbe med forebygging for å begrense vold mot barn. Hun vektlegger særlig to ting som viktige når hun skriver om forebygging; Universelle tjenester som når alle, som skole og helsestasjon, og behovet for at vi tar ansvar som medmennesker (Daro, 2016, 2019). Hun er opptatt av at vi må se på barna i et samfunn som et felles ansvar, at alle har noe å bidra med for å bygge gode oppvekstmiljø for barn. I en slik forståelse er Torgrim på butikken svært viktig. Han kjenner barnet som står der og kjøper sjokolademelk, loff og servelat. Han ser henne, og snakker med henne, hilser til foreldrene. Det har betydning. Vi ser mindre akkurat nå. Vi møter ikke barn på skoleveien, de sitter ikke uten matpakke i klasserommet, vi møter ikke de andre foreldrene på tribunene på idrettsarrangement. Men vi kan fortsatt vise at vi bryr oss. Vi kan tilby å handle for naboen når vi likevel er på butikken. Vi kan sende en hilsen til noen som vi kanskje ikke har så mye kontakt med ellers, men som vi har en anelse om at kan ha det litt tøft akkurat nå. Eller foreslå at guttene i klassen kan spille et spill sammen over nett en kveld. Barna trenger oss nå, de trenger at vi ser både dem og foreldrene deres.
Og jeg har fått nøkler for at jeg har blitt stor
Og kan komme og gå når jeg vil der vi bor
Han pappa er hjemme, stort sett
Men det er ofte han sover
For han er nesten alltid trett.
Barn er enormt lojale. De beskytter foreldrene sine, og leter etter måter å få hverdagen til å fungere på. Det gjør barna som lever under vanskelige forhold nå også. De fleste kommer ikke til å ringe alarmtelefonen. De lister seg gjennom stua mens far sover, og går inn på rommet for skrive teksten som skal leveres til læreren innen i morgen. Ingen må vite at ting ikke er som de skal være hjemme. Vi har et ansvar for å melde fra om vi har mistanke om omsorgssvikt, men vi har også et ansvar for å støtte og hjelpe. Daro (2019) argumenterer for at vi i større grad må anerkjenne at alle opplever foreldrerollen som vanskelig, at alle trenger en eller annen form for støtte fra andre for å mestre den. Det handler bare om at vi trenger ulik form for støtte og i ulikt omfang. En slik måte å snakke om utsatte barn og voksne tror jeg vil være nyttig for oss i tiden framover. For nå er det utfordrende for oss alle, og vi trenger hverandre for å komme oss videre.
Og noen ganger så er jeg litt redd
For at han er borte eller at noe dumt har skjedd
Så jeg sitter og venter en liten stund til
på å gå hjem, selv om det er bare det jeg vil.
Vi vet ikke hvordan de nærmeste månedene blir, hvor lang tid det tar før alle barn og unge igjen sitter i klasserom, henger i skolegården og går langs skoleveien. Men vi vet at også i tiden framover kommer barn til å gå hjem fra skolen med en nøkkel i lomma, usikker på hva som møter dem når de låser opp døra. De er vårt felles ansvar, og dine valg vil utgjøre en forskjell.
Men hver eneste dag så går det bestandig bra
Men hvem vet i morgen, hva som kan skje da?
Bufdir. (2020). Alarmtelefonen med døgnåpen chat. Hentet 12.04.2020 fra https://bufdir.no/aktuelt/alarmtelefonen_med_dognapen_chat
Daro, D. (2016). A Public Health Approach to Prevention: What Will It Take? Trauma, Violence & Abuse, 17(4), 420-421.
Daro, D. (2019). A Shift in Perspective: A Universal Approach to Child Protection. The Future of Children, 29(1), 17-40.
Mossige, S. & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Poots, C. M. & Råbu, K. (2018). When the economy is hit, so is she?: An empirical analysis of the consequences of the oil price shock in 2014 on domestic violence in Norway. I.
Walby, S., Towers, J. & Francis, B. (2015). Is Violent Crime Increasing or Decreasing? A New Methodology to Measure Repeat Attacks Making Visible the Significance of Gender and Domestic Relations. The British Journal of Criminology, 56(6), 1203-1234. https://doi.org/10.1093/bjc/azv131