Den 7. mars reiste ni forventningsfulle vernepleierstudenter fra OsloMet til Oradea i Romania. Formålet med turen var å delta i et Erasmus+ Intensive Programme (IP) over åtte undervisningsdager sammen med lærere og studenter fra seks andre europeiske universiteter.
Den 7. mars reiste ni forventningsfulle vernepleierstudenter fra OsloMet til Oradea i Romania. Formålet med turen var å delta i et Erasmus+ Intensive Programme (IP) over åtte undervisningsdager sammen med lærere og studenter fra seks andre europeiske universiteter.
Temaet for IP`en var «Removal of barriers to social inclusion and social participation for children and young adults with intellectual and developmental disabilities”.
Men allerede etter fire dager måtte alle studentene raskt forlate Oradea på grunn av kornautbruddet. Dette kjedelige, men nødvendig avbruddet, gjorde det tydeliggjort for studentene hva som forventes av en utøver av en helseprofesjon, nemlig lojalitet til profesjonen og samfunnsoppdraget og solidaritet med utsatte grupper – som er sentralt i profesjonsetikken til helsepersonell, inkludert vernepleiere. Med andre ord – koronautbruddet bidro til å tydeliggjøre profesjonsetikkens funksjon knyttet til å ivareta nødvendig tillit fra samfunnet.
Tillit må fortjenes
Vernepleierens samfunnsoppdrag er knyttet til å yte helse- og sosialfaglige tjenester til mennesker med funksjonshemming i et livsløpsperspektiv – det vil si tjenester til funksjonshemmede i alle faser av livet, fra vugge til grav. Vi vet at mange av disse tilhører grupper som er ekstra sårbare ved koronainfeksjon og risikerer et alvorlig sykdomforløp med potensielt dødelig utgang. Dersom en vernepleier unødig utsetter seg selv for smitte på fritiden, vil det innebære en betydelig risiko for de vernepleieren tilbyr sine tjenester til. Dette tydeliggjør at det en vernepleier (og annet helsepersonell) foretar seg på fritiden er av stor betydning, ikke bare for enkeltpersoners liv og helse, men også for den tilliten vernepleierprofesjonen er avhengig av for å i det hele tatt kunne eksistere.
Refleksjoner
Det ligger et potensiale for læring i alle situasjoner, men kanskje særlig i de uforutsette hendelsene – hendelser hvor dagligdagse rutiner er til lite hjelp. Derfor var faglærer som var med på turen til Oradea, som også er forfatter av denne innlegget, interessert i å vite noe om de norske studentens refleksjoner rundt denne hendelsen.
Her er deres refleksjoner. De er noe kortet ned, men samtlige av studentene har lest og godkjent innholdet og at det blir publisert her på vernepleier.no.
Helene Næss:
– Det kom tydelig frem både mot slutten av turen, men kanskje aller mest dagene etter hjemreisen, hva det egentlig vil si å være helsepersonell i et samfunnsperspektiv. Vernepleie er ikke bare en jobb, men en viktig rolle. Og ikke minst ser man i en situasjon som nå hvordan vi alle må tilpasse oss og bidra sammen.
Renate Paulsen:
– De samme prinsippene og grunnholdningene gjelder i stor grad i disse korona-tider som ved et tverrfaglig samarbeid – vi er alle nødt til å jobbe mot et felles mål. Det har alltid vært viktig at vi vernepleiere står sammen for å hjelpe hverandre gjennom en usikker fremtid. Vi har med dette et dobbelt ansvar, både som helsepersonell og som medmennesker.
Henrik Skåre:
– Utbruddet er en god lærdom på den måten at det viser viktigheten av samarbeid og løsningsorientert fokus når uventede ting oppstår. Som vernepleier og helsepersonell har man en spesiell rolle når en krise, som for eksempel koronautbruddet, inntreffer. Det vil raskt kunne bli behov for hjelp langt utover det sykehusene kan tilby. Vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere vil da være viktige støttespillere for de i samfunnet som kanskje vil rammes hardest i denne og tilsvarende situasjoner.
Ane Lien Rildå:
– Koronautbruddet har ført til at jeg har fått en større forståelse av rollen som helsepersonell. Vernepleiere bistår de mest sårbare gruppene i samfunnet og er med på å hindre uheldige utfall. Helsepersonell spiller en viktig rolle i samfunnet og det vil være et ekstra stort behov for oss de neste månedene.
Karine Emile Myrli Angell:
– Ting skjer raskt, og helsepersonell er nødt til å holde seg oppdatert og tilpasse seg det som skjer. Flere nye regler har kommet i forbindelse med dette utbruddet, som forbud mot å reise utenlands for helsepersonell. Det er viktig at helsepersonell er beredt til å hjelpe til når landet er i en slik krise, der folk fort kan måtte sitte i karantene, eller kan bli smittet, og det blir behov for ekstra personell på jobb. Vernepleiere har mye kunnskap som er nyttig på mange ulike arenaer. Det at vi har helsefaglig kompetanse i tillegg til sosialfaglig kompetanse gjør at vi kan være behjelpelige innen helsetjenestene, men også på områder hvor det sosialfaglige spiller en større rolle.
Madikken Schøyen Stenersen:
– Som vernepleierstudent og helsepersonell har man et spesielt ansvar når det kommer til koronaviruset. Det er viktig å ta forhåndsregler, slik at man ikke bidrar til ytterligere smitte i et sårbart samfunn. Gjennom utdanningen lærer vi mye om hygieniske prinsipper, som det er viktig å overholde.
Deltagende universiteter og profesjoner
Programmet ble gjennomført i samarbeid med learing disability nurses fra Queens University of Belfast, Edinburgh Napier University og University of Hertfordshire, lærere og barnehagelærere fra Stockholms Universitet, spesialpedagoger fra Maria Grzegorzewska University i Warszawa og University of Oradea og vernepleiere fra OsloMet.
Mer om IP`en
Mer om Erasmus+ IP programmet «Removal of barriers to social inclusion and social participation for children and young adults with intellectual and developmental disabilities” vil bli publisert senere på vernepleier.no.
