Anerkjenn vernepleierens helse- og sosialfaglige kompetanse

Vernepleiere er fullt ut autorisert helsepersonell med både helse- og sosialfaglig kompetanse.

De siste månedene har FO sett viktige aktører som ikke forstår kompetansen vernepleierne har. Ett eksempel er da Helse Bergen søkte etter ansatte med helsefaglig kompetanse og utelot vernepleiere på opplisting av ønsket kompetanse. I tillegg får FO jevnlig henvendelser med spørsmål som; “Kan en vernepleier håndtere alle typer medikamenter” eller “kan en vernepleier ha ansvarsvakter på sykehjem?”

La oss slå klart og tydelig fast: Vernepleiere har både helse- og sosialfaglig kompetanse. Dette er en unik kombinasjon som er svært nyttig og etterspurt i både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester til ulike brukergrupper. I kommunen er den særlig attraktiv i tjenester til personer med utviklingshemming, men også i sykehjem og hjemmetjenester til eldre og personer med demens, i helse- og omsorgstjenester til personer med rus- og psykiske problemer, og i skoler og barnehager.

Fellesorganisasjonen (FO) jobber mye med å synliggjøre vernepleierens kompetanse, og vi har tatt initiativ overfor Helsedirektoratet for å tydeliggjøre fortolkninger på den helsefaglige kompetansen vernepleiere har. Vernepleiere har ingen begrensninger i sin autorisasjon eller legemiddelhåndteringskompetanse. Likevel opplever FO at det kan være misforståelser som gjør at mange tror det er begrensninger i hva en vernepleier kan gjøre. En vernepleier kan utføre alle medisinskfaglige prosedyrer som ligger til, eller delegeres fra behandlende lege eller virksomhetsleder, jf. legemiddelhåndteringsforskriften.

De samme kravene for opplæring gjelder som for annet helsepersonell. Som autorisert helsepersonell har en plikt til å utføre arbeidet med utgangspunkt i kvalifikasjonene. Det betyr at man må vurdere både den formelle kompetansen og kvalifikasjoner fra trening og opplæring i for eksempel ulike prosedyrer. Vernepleieren har medisinskfaglig kompetanse, og kan ta samme ansvar for legemiddelhåndtering og prosedyregjennomføring som en sykepleier. Og en vernepleier har samme kompetanse i helsefremming og forebygging som en sykepleier.

Selv om vernepleieren har helsefagkompetanse og er autorisert helsepersonell betyr det ikke at vernepleieren er helt lik sykepleieren. På noen områder har de likeverdig kompetanse, som for eksempel innen medikamenthandtering, men på andre områder er det helt klart en forskjell.

Vernepleieren har sin styrke i kombinasjonen av helse- og sosialfag. Vi har helsefagkompetanse og kunnskap om ulike diagnoser og skader som fører til kognitiv funksjonsnedsettelse. Dette i kombinasjon med kunnskap og forståelse av hvilke barrierer i samfunnet og miljøet som fører til funksjonshemming, og hvordan miljø og relasjonsbetingelser påvirker personens mulighet for utvikling. Med denne kombinasjonen er vernepleierens kompetanse svært verdifull. Det er kanskje det at vernepleieren har både helsefaglig og sosialfaglig kompetanse som gjør den attraktiv på så mange felt. Den skal ikke erstatte en annen profesjon, men heller supplerer andre profesjoner i tverrfaglige tjenester. Det er slik man bygger gode og helhetlige tjenester.

Vernepleierens unike kombinasjon av helse- og sosialfaglig kompetanse er viktig i velferdstjenestene, også i krisetid. Sammen med annet personell bidrar vi med vernepleierfaglige perspektiver og kompetanse i tjenestene – noe som er avgjørende for å sikre forsvarlige tjenester og tverrfaglighet. 

Tusen takk for jobben dere vernepleiere gjør – det går ikke uten dere!

Marit Selfors Isaksen
Leder av FOs profesjonsråd for vernepleiere
Medlem i arbeidsutvalget