Ingen tid å miste

En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming

Personer med utviklingshemning har gjennom tiår etter tiår opplevd daglige brudd på menneskerettighetene. Dette er dokumentert en rekke ganger, og ble igjen bekreftet i NOU-en På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemning (NOU 2016: 7) og Helsetilsynets oppsummeringsrapport Det gjelder livet etter landsomfattende tilsyn i 2016 (Helsetilsynet, 2017). NOU-en dokumenterer at personer med utviklingshemning blir hindret i å delta i samfunnet, og ikke har samme rettsvern som øvrig befolkning.

Ikke minst konkluderer NOU-en med at manglende kompetanse gjennomgående er en utfordring i tjenester til personer med utviklingshemning. Både kommunene og spesialisthelsetjenestene mangler nødvendig kjennskap til og kunnskap om utviklingshemmede og deres rettigheter, utfordringer og behov. Kunnskapen om metoder, behandling, tilrettelegging og lovkrav til tjenestene er mangelfull, og det samme er bevissthet om selvbestemmelse, retten til å delta og å være inkludert i samfunnet.

Nå mener vi det er på høy tid med handling. Vi må vise at vi kan ivareta alle landets innbyggere, at Norge er en velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd. FO har påpekt behov for en langsiktig og helhetlig opptrappingsplan for å styrke levekår og tjenester til personer med utviklingshemning, og etterlyst politisk vilje til å bedre situasjonen. Men vi ser lite konkrete tiltak. Derfor utarbeidet FO forslag til helhetlig opptrappingsplan for kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemning i 2018. Den har vi fulgt opp med en undersøkelse som kartlegger kompetansesituasjonen i disse tjenestene, presentert i denne rapporten. Kartleggingsundersøkelsen er gjennomført i 2018 og 2019 i et samarbeid mellom FO og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).

Kompetansesituasjonen i kommunale tjenester til utviklingshemmede, som beskrives i denne rapporten, er avgrenset til ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming som bor i samlokaliserte boliger eller egeneide hjem. Undersøkelsen dokumenterer en urovekkende lav andel ansatte med treårig høyskoleutdanning generelt, og vernepleiere spesielt. Videre viser den utstrakt bruk av ansatte i deltidsstillinger, mange i svært lave stillingsbrøker. Vi mener det er særlig kritisk at over halvparten av de ansatte er uten formell helse- og sosialfaglig utdanning og jobber mindre enn ti timer i uken.

Rapporten gir oss viktig dokumentasjon på kompetansesituasjonen i tjenester til utviklingshemmede. Nå må sentrale beslutningstakere og arbeidsgivere ta ansvar for å sørge for at utviklingshemmede sikres faglig forsvarlige tjenester.

Innholdet er hentet fra forordet i rapporten

Last ned hele rapporten her

Relaterte innlegg: