Fagintervju

Hva gjør en vernepleier som jobber i et brukerrom?

07. juli 2020

Et brukerrom er et tilbud til voksne personer med et langvarig rusbruk. Her risikerer de ikke straff for å ha på seg- og bruke inntil én dose narkotika, og rusmidlene inntaks under oppsyn av godt trenede og erfarne personer med helse- og sosialfaglig bakgrunn. For en vernepleier er arbeidsoppgavene i et brukerrom mangfoldige, og ikke minst faglige givende.

Et brukerrom er et tilbud til voksne personer med et langvarig rusbruk. Her risikerer de ikke straff for å ha på seg- og bruke inntil én dose narkotika, og rusmidlene inntaks under oppsyn av godt trenede og erfarne personer med helse- og sosialfaglig bakgrunn. For en vernepleier er arbeidsoppgavene i et brukerrom mangfoldige, og ikke minst faglige givende.

Morten Sortodden er utdannet vernepleier fra Høgskolen i Akershus i 2001. De siste 15 årene har han jobbet på Prindsen mottakssenter, som er en del av Velferdsetaten i Oslo kommune. På Prindsen finnes brukerrom, akuttovernatting, feltpleie, mottaksteam og en hepatitt c klinikk – alt for rusbrukere. Sortodden jobber på Brukerrommet.

Tidligere ble brukerrommet kalt sprøyterom, men navnet ble endret til brukerrom i februar 2019. Årsaken til endringen var at alle rusmidler kan brukes i et brukerrom, og man må ikke injisere de. Et brukerrom er så mye mer enn et sted hvor rusbrukere setter sprøyter.

– En viktig del av jobben min er å få brukerne til å bruke narkotika på andre måter enn å injisere via sprøyter. For eksempel er det langt mindre farlige å sniffe heroin enn å injisere det. Og så er det en del eldre rusmisbrukere som ikke lenger har årer de kan benytte til å sette sprøyter i, da må de bruke narkotikaen på andre måter, sier Sortodden.

Av Brukerrommets litt over 20 ansatte er det sykepleiere, men de har også tre vernepleiere, fire sosionomer og én paramedic som jobber der.

– Når vi er på jobb er vi organisert i team på to og to. Som hovedregel består et team av en med helsefaglig kompetanse, som sykepleier eller paramedic, og en med mer sosialfaglig kompetanse, som vernepleier eller en sosionom. Men det hender at teamene organiseres på andre måter også, sier Sortodden.

Vernepleierne har helsefaglige kompetanse, men det er ikke til å stikke under en stol at sykepleierne har mer helsefaglig kompetanse, noe som blant annet gjør at de er gode på åreveiledning.

 – Åreveiledning er noe vi gjør en del av på Brukerrommet. Det vil si å hjelpe rusbrukerne å finne årer de kan bruke til å sette sprøytene i. Selv om jeg som vernepleier kan litt om dette, så er dette et område sykepleierne kan mer om, sier Sortodden.

Organisering av vaktene

Brukerrommet er åpent hver dag hele året – fra 09 til 21:30 på ukedager og fra klokken 10:30 til 17 på helger.

– Det er flere oppgaver på hver vakt. Vi jobber som sagt i team, og vi har ulike poster. Vi står på en post i en time før vi bytter til neste post.  Første post kaller vi Inngangen. Her tar vi imot brukerne, sjekker deres brukernummer, noe alle som er hos oss har. Brukernummeret står i en mappe, og i denne mappen står det hva slags rusmidler de bruker, og når de var i brukerrommet sist. Vi tar også en rusvurdering, altså vurderer hvor ruset de er, og om de eventuelt er for ruset til å bruke enda mer rusmidler hos oss. Brukerne må også vise oss hvilket rusmiddel de har med seg inn. De er pliktig til dette for å kunne bruke Brukerrommet.

– Neste post er Injeksjonsrommet. Her gir vi brukerne det brukerutstyret de trenger, som rene sprøyter og askorbinsyre. Vi er tilstede og følger med på når de bruker rusmiddelet og griper inn ved behov, som for eksempel ved overdose. Det er her på Injeksjonsrommet vi gir veiledning knyttet til hvordan de kan innta rusmiddelet på en så trygg måte som mulig, samt gir åreveiledning til de som trenger det.

– Deretter er vi i en time på Hvilerommet. Her fortsetter vi observasjonen av brukerne etter at de har inntatt rusmiddelet i Injeksjonsrommet.

– Den siste posten er Samtalerommet. Her gir vi tilbud om samtale knyttet til hva de måtte ha behov for, som for dersom noen har opplevd et dødsfall, har problemer der de bor, rådgivning knyttet til helse- og sosiale tjenester og mye mer enn dette.

Ingen overdosedødsfall

Siden oppstart har ingen dødd av overdose på Prindsen mottakssenter. De ansatte er svært godt trenede i hjerte-lunge-redning. Dette trener de på mange ganger i uken, og de må dokumentere ovenfor ledelsen at treningen er gjennomført.

– Vi har cirka 300 overdoser hvert år, men vi har svært god treing i hjerte-lungeredning og det er kort vei mellom oss og legevakten.

– Det er med hjerte-lunge-redning som med alt annet, skal man bli god må man trene mye og regelmessig. Det er ikke tilstrekkelig med ett kurs og så kan man det. Rusbrukere er ekstra utsatt, derfor må vi være topp trent på hjerte-lunge-redning.

De ansatte har også motgift tilgjengelig, men motgift gis helst ikke

– Om vi gir motgift vil en del rusbrukere oppleve at vi stjeler rusen fra dem, og det vil vi ikke. Det kan være ille om en rusbruker må prostituere seg for å få penger til rusmidler, og så opplever de at alt dette var til ingen nytte siden vi gir de motgift. Dette kan være vanskelig for å opprettholde et nødvendig tillitsforhold. Derfor settes som regel motgiften av helsepersonell på legevakten.

Atferdsendring

– Som vernepleier har jeg min viktigste kompetanse i atferdsendring. Vi driver ikke behandling på Brukerrommet, men det å snakke med brukerne og kanskje klare å påvirke de til å bruke rusmidlene på andre måter enn injeksjon er en viktig oppgave for Brukerrommet, og dette er spot-on i forhold til vernepleierkompetansen.

– Videre holder jeg en del kurs for rusbrukerne. Kursene er svært korte, ofte ikke lenger enn 10 til 15 minutter, men de er virksomme. Ett av kursene går ut på å lære rusbrukerne å gi hverandre motgift dersom man skulle være så uheldig å sette en overdose uten på gaten, og viktigheten av å ringe 113. Dette kaller vi kameratredning. Etter at vi satte i gang med dette kurset har det blitt færre som dør av overdoser i Oslos gater.

– Vi vernepleiere er har et særlige fokus mot det som faktisk mestres fremfor det som ikke mestres. De andre er også gode på dette, men vi vernepleiere er kanskje enda litt mer oppmerksomme på dette enn flere av de andre. Det å fokusere på mestring gjør det litt enklere å se brukeren fremfor bare problemene, og det er viktig for rusbrukerne å føle mestring fremfor bare nederlag.

For liten kapasitet

Sortodden er tydelig på at antallet plasser på Brukerrommet og antall brukerrom i Oslo er alt for lavt.

– Vi har 3000 registret brukere hos oss, men vi har bare kapasitet til 120 injeksjoner i døgnet. Det er heller ingen flere brukerrom i Oslo. Det sier seg selv at det er et skrikende behov for et langt større tilbud, sier Sortodden.

Studenter

Til nå har de bare hatt sykepleiestudenter i praksis på Brukerrommet.

– Vernepleie inngår, sammen med andre helse- og sosialfaglige profesjoner, som en del av et tverrfaglig team på et brukerrom. Vi er som sagt tre vernepleiere hos oss i dag, men vi trenger flere gode og engasjerte vernepleiere i fremtiden. Derfor er vil vi om ikke så alt for lenge også vil ta imot vernepleiestudenter i praksis hos oss også, avslutter Sortodden.

Mer informasjon

Her finner du mer om Prindsen mottakssenter, og her finner du brukerromsforskriften. Og vil du bruke fem minutter på å se hvordan et besøk på Brukerommet på Prindsen gjennomføres, kan du se denne filmen fra ROP TV.