«Helsevernepleiere» i skolen?

Spørsmålet om vernepleiere som helsesykepleiere i skolen kom fram i en dialog med praksisfeltet. Spørsmålet kan ses som kun en refleksjon der og da, men det er mye mer enn så. Tematikken er også ved flere anledninger tatt opp i vernepleierfaglige debatter: Hvilke forkunnskaper har en sykepleier som gjør dem spesielt kvalifisert til f.eks. utfordringer med skolevegring, rus og utagering i skolen?  

Spørsmålet er relevant og har betydning i forhold til overordnet del av ny læreplan 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020), med fokus på bl.a. livsmestring, folkehelse og medborgerskap. Dette innebærer større satsing på bruk av flerfaglig kompetanse, utvikling av nye roller og større fleksibilitet i samarbeidet i skolen. For sosialfaglige yrkesgrupper (barnevern, sosionom og vernepleier, BSV) er miljøterapeutstillingen og skolen en relativt ny arbeidsplass. Sammenliknet med helsesykepleier er rollen og kompetansen en miljøterapeut har, også mindre kjent i skolen (Borg, Christensen, Fossestøl & Pålshaugen, 2015; Borg & Lyng, 2020).

Vi vet at det finnes utfordringer både for enkeltelever, lærerkompetanse, læringsmiljø og læringsresultat. Disse utfordringene påvirker ikke bare individet, men og familien og samfunnet. Mange av utfordringene kan ikke håndteres av lærer, skoleledelse eller helsesykepleier alene, men forutsetter at en samarbeider og samskaper løsninger sammen med eleven i sentrum. Borg mfl. (2015) beskriver både faglæreres, miljøterapeuters, barnevern, PPT og helsesøstres bidrag som ressurser og som «bindeledd» i samarbeidet når kontaktlærere selv ikke finner ut av utfordringer som mobbing, konflikt og atferdsproblemer. Disse aktørenes analyser av elevers situasjon kan være aktuelle både for å utvikle egnede tiltak og for å etablere andre interne og eksterne ressurser i samarbeidet rundt elever (Borg, mfl. 2015).

Hvis alle elever skal oppnå satte mål i overordnet del av ny læreplan 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020), må relevante profesjoner involveres, ikke bare de som tradisjonelt har samarbeide i skolen. Helsesykepleiere har lenge representert et viktig lavterskeltilbud på skolen som både elever og foreldre kan kontakte. Helsesykepleier-ressursen er lovpålagt, men likevel svært begrenset. Dette angis som grunn til at fokus på forebygging og helsefremming blir mindre enn det skolene og yrkesgruppen selv ønsker. Helsesykepleiere vil kunne spille en viktig rolle i forhold til skolens psykososiale arbeidsmiljø, en utfordring som lærere selv erkjenner at de ikke har kompetanse til å ta seg av (Borg mfl., 2015).  For skolen vil det imidlertid være sentralt at en eventuell videreutvikling av skolehelsetjenesten og helsesykepleierstillingen ses i lys av skolens helhetlige oppgaver. Systematisk forskning (Borg mfl., 2015) viser for eksempel at tilstedeværelse av sosialfaglige profesjoner synes å ha en selvstendig positiv effekt på lærings- og arbeidsmiljø på skolen. En undersøkelse gjennomført i 2018 blant FOs medlemmer viser at henholdsvis 13 og 18 % jobbet i ungdomsskole og i videregående. Av BSV-ere utgjør vernepleiere en relativt stor andel i skolen. Borg mfl. (2015) understreker at det er liten tvil om at vernepleieres ressurser kunne vært utnyttet bedre. Også nyere studier (Borg & Lyng, 2019; Gjertsen, Hansen & Juberg, 2018) støtter dette. Vernepleieres autorisasjon som helsepersonell (Helsepersonelloven § 48, 1999) gjør det mulig for profesjonen å konkurrere med sykepleiere om stillinger (Folkman, 2020). Helsesykepleierutdanningen er imidlertid en spesialisering til en stilling som hittil har vært forbeholdt sykepleiere. Spørsmålet er om tiden er moden for å endre på dette?

Til tross for vernepleieres kombinasjon av helse, sosialfaglige og pedagogiske kompetanse (Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning, 2019), er det ikke samme interessen fra nasjonale myndigheter for denne yrkesgruppen som for sykepleiere i skolen (Borg mfl., 2015). Dette samsvarer med vernepleieres fortolking av yrkesrolle på andre arenaer innen helsesektoren (Folkman, Fjetland & Sverdrup, 2020).

I dag tilsetter skoler BSV-ere uten at dette er begrunnet i lovverket. Dette skaper uklare forventninger til dem i skolen som system. Dessuten medfører det ulike fortolkninger av rolle og status for BSV-erne i samarbeidet. Flere undersøkelser av roller, identitet og undervisningspraksis i skole viser at vernepleiere toner ned egen faglige bakgrunn og samkjører eget yrke først og fremst med pedagogers. Dette foregår bl.a. ved å bli «mest lærer» (Gjertsen mfl., 2018; Waale, 2008). Gjertsen mfl. (2018) peker på at vernepleieres yrkesroller ofte er utformet av dem selv, og gir innskrenket autonomi i samarbeid. Det begrunnes med at vernepleiere konkurrerer med andre yrkesgrupper som i kraft av tradisjon gjør krav på å ha sine myndighetsområder. En konsekvens er at vernepleiere blir en slags «underdog» i samarbeidet (Gjertsen mfl., 2018).

Ettersom vernepleier ikke er lovfestet i hverken i helse- omsorgstjenesteloven eller opplæringsloven, er det behov for at fag, vernepleier og vernepleierutdannelser aktivt samarbeider med tjenestefeltene om utforming av mer differensierte stillingsbeskrivelser, bedre regulering av de enkelte profesjoners funksjon og ansvarsområder (Folkman, 2020). Vernepleierens kompetanse, nye arenaer- og roller for vernepleieprofesjonen burde diskuteres, både utdanningspolitisk og fagorganisatorisk, men også i kommunene mellom berørte parter. Det er behov for å vise fram konkrete eksempler der vernepleiers kompetanse kan gjøre en forskjell hvis de får muligheten til å involveres. For eksempel som «helsevernepleier» i skolen?

Innlegget er skrevet av:

  • Folkman, Anne Katrine, Phd, VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
  • Jæger Fjetland, Kirsten, Professor, VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
  • Anita Gjermestad, Professor, VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
  • Areskoug Josefsson, Kristina, Professor, VID vitenskapelige høgskole, Sandnes & Oslo Metropolitan University, Oslo

Litteratur

Borg, E. & Lyng, T. (2019). Sosialfaglige kompetanse i skolen. FO, OsloMet Storbysuniversitetet, Arbeidsforskningsinstituttet. Hentet fra: https://www.fo.no/getfile.php/1319574-1569406570/Bilder/FO%20mener/Brosjyrer/Sosialfaglig%20kompetanse%20i%20skolentil_nett.pdf

Borg, E., Christensen, K., Fossestøl, K. & Pålshaugen, Ø. (2015). Hva lærerne ikke kan! AFI rapport 6/2015. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/sluttrapport_hva-larerne-ikke-kan_med-sammendrag.pdf

Folkman, A.K. (2020). Vernepleiere i nye kontekster. Endring, forskyvning og tilpasning: En casestudie av forhandlinger om vernepleieres kompetanse og yrkesroller i helse- og omsorgstjenester. (Doktoravhandling). VID vitenskapelige høgskole, Oslo.

Folkman, A.K, Fjetland, J., Kirsten & Sverdrup, S. (2020). Grenser for tverrprofesjonelt samarbeid. Vernepleiere i demensomsorgen. Tidsskrift for velferdsforskning, 23, 2, 140-153. https://doi.org/10.18261/issn.0809-2052-2020-02-05

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (FOR-2019-03-15-411). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-411

Gjertsen, P.-Å., Hansen, M. B. V. & Juberg, A. (2018). Barnevernspedagogers, sosionomers og vernepleieres rolle og status i skolen. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(2), 163-179. Hentet fra http://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2018/02/barnevernspedagogers_sosionomers_og_vernepleieres_rolle_og

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Waale, M.B. (2008). Roller, identitet og undervisningspraksis i den videregående skolen: en kvalitativ studie (Doktoravhandling). Universitetet i Tromsø, Tromsø.