Som sykepleiere og helsesykepleier/helsesykepleierstudent med lang arbeidserfaring tør vi å påstå at vi har et godt faglig grunnlag for å svare på kronikkforfatternes spørsmål om «hvorfor sykepleierne har monopol på helsesykepleierutdanningen».
Som sykepleiere og helsesykepleier/helsesykepleierstudent med lang arbeidserfaring tør vi å påstå at vi har et godt faglig grunnlag for å svare på kronikkforfatternes spørsmål om «hvorfor sykepleierne har monopol på helsesykepleierutdanningen».
Forfattere er sykepleier i 17 år Linda Susanne Krüger (snart helsesykepleier), og helsesykepleier Helene C. Knivsberg.
Det er veldig enkelt å svare på.
En vernepleier har ikke det samme studiegrunnlaget som en sykepleier har, slik som kronikkforfatterne hevder, og kan følgelig heller ikke spesialisere seg til å bli helsesykepleier.
I sin kronikk skriver Mathisen, Nagvik, Thomsen Skeie, Marg Johansen, Grefslie og Håland ved USN Porsgrunn at vernepleieren er som poteten, de kan brukes til det meste, og de stiller spørsmål om hva som gjør sykepleieren mer egnet til å jobbe som helsesykepleier enn en vernepleier.
LaH (Landsgruppen av helsesykepleiere, NSF) har i sin beskrivelse av utdanningen til helsesykepleier vært svært nøye med å poengtere at en spesialisering til helsesykepleier bygger på en grunnleggende kompetanse ervervet gjennom grunnutdanningen. I tillegg presiseres det at en helsesykepleier skal drive forebyggende og helsefremmende arbeid relatert til familier, barn og unges fysiske og psykiske helse. Vi har særskilt kompetanse på folkehelse, gjennom å se på hva som påvirker familier, barn og unges levekår.
Å være helsesykepleier innebærer å ha kompetanse på normalutvikling av fysisk, psykisk, sosial og seksuell utvikling for å kunne identifisere og iverksette tiltak ved skjevutvikling. Samtidig jobber vi med forebygging av vold og overgrep, vurderer samspill mellom barn og foreldre og iverksetter tiltak ved behov. Helsesykepleier på helsestasjon har et spesielt ansvar for å kartlegge mors psykiske helse etter fødsel.
Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom jobber kontinuerlig for å ivareta helse på individ- og gruppenivå. Det har de siste årene vært økt fokus på arbeid med psykisk helse hos barn og ungdom også i skolehelsetjenesten, som en integrert del av våre oppgaver. Helsesykepleier har videre kompetanse på hormonell prevensjon og seksuell helse hos unge, og skal kunne vurdere hva som er riktig prevensjon for den enkelte ungdom som ønsker dette
Vi har særskilt kompetanse på smittevern og infeksjonsforebygging, dette har bruken av vår kompetanse i koronatiden vist på en god måte. I tillegg innebærer det å være helsesykepleier å ha ansvar for å ivareta barnevaksinasjonsprogrammet i kommunene. Dette innebærer at vi må ha kompetanse på sykdomslære, farmakologi og ikke minst kunne vurdere det enkelte barnet.
Så igjen, det enkle svaret er at vi har en videreutdanning/sykepleiespesialisering som bygger videre på kunnskapen vi har ervervet oss i grunnutdanningen. Det kreves i tillegg arbeidserfaring som sykepleier for å kunne søke på studiet.
Kronikkforfatterne skriver at de dessverre ikke har muligheten til å utdanne seg til helsesykepleiere til tross for at «vi har mye av det samme studiegrunnlaget som sykepleiere».
Sykepleie og vernepleie er to forskjellige utdanninger, som begge gir et helt ulikt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. I sykepleiestudiet fokuseres det på mange ulike områder som sykdomslære, farmakologi, anatomi og sykepleiehistorie i tillegg til helsefremming og forebygging av livsstilssykdommer og psykisk uhelse. Vi lærer å observere, iverksette tiltak, vurdere effekten, evaluere og forbedre disse.
Det er synd at kronikkforfatterne kaller seg selv for poteter, for det er de ikke. Det er heller ikke vi sykepleiere. Vi er kompetente og erfarne sykepleiere med et velutviklet klinisk blikk. Det holder ikke å ha kunnskap om pedagogikk og miljøarbeid for å jobbe som helsesykepleier. Dere er erfarne og sterke vernepleierstudenter eller vernepleiere. Vær stolt av det!
En vernepleier har en unik utdanning som er viktig for mange pasientgrupper. Vernepleieren har en helt annen tilnærming til pasientene enn vi sykepleiere har. Og det er helt naturlig, det er to helt forskjellige utdanninger. Mens sykepleierne er spesialister på helhetlig sykepleie, er helsesykepleierne spesialisert i helsefremmende og forebyggende arbeid for familier og barn i gruppen 0-20 år og vernepleierne utdanner seg til å jobbe miljøterapeutisk. Det handler om rehabilitering, habilitering, utviklingsforstyrrelse, demensarbeid eller rusavhengighet for å nevne noe. Som sykepleiere har vi ikke spisskompetanse på disse områdene, slik som vernepleierne. Vi har ikke det samme studiegrunnlaget.
Kronikkforfatterne har rett i er at det er behov for flere helsesykepleiere, både i skolen og på helsestasjonene. Men løsningen er ikke å vanne ut spesialiseringen med å innlemme andre yrkesgrupper med en helt annen kompetanse. Løsningen er å øke antallet studieplasser. Det er mange søkere til helsesykepleieutdanningen, men få plasser.
Erkjenn din egen utdanning som noe helt unikt, som også gjør deg som yrkesperson unik. Ikke kall deg selv for potet, for det er du ikke. Du er en kompetent fagperson innenfor ditt område. Hvis du ønsker å jobbe som helsesykepleier er det kjempebra, men da må du først skaffe deg grunnlaget som kreves for å være kvalifisert.
Helsesykepleiere og vernepleiere kan samarbeide om ulike temaer innenfor barn/unge og familier/forebygging og helsefremming. Men da med eget fag som bakteppe, for å komplettere hverandre.
