Som vernepleiere er vi litt som poteten; vi kan brukes til det meste. Vi kan blant annet jobbe i bolig for utviklingshemmede, på sykehjem, i fengsel og i skolen for å nevne noe. Vi har kompetanse innenfor pedagogikk, psykisk helse, somatiske sykdommer og miljøarbeid. Dessverre har ikke vi som vernepleiere muligheten til å videreutdanne oss som helsesykepleier, selv om vi har mye av det samme studie grunnlaget som sykepleiere
Som vernepleiere er vi litt som poteten; vi kan brukes til det meste. Vi kan blant annet jobbe i bolig for utviklingshemmede, på sykehjem, i fengsel og i skolen for å nevne noe. Vi har kompetanse innenfor pedagogikk, psykisk helse, somatiske sykdommer og miljøarbeid. Dessverre har ikke vi som vernepleiere muligheten til å videreutdanne oss som helsesykepleier, selv om vi har mye av det samme studie grunnlaget som sykepleiere.
På utdanning.no står det at personlige egenskaper som kreves for å bli en helsesykepleier er at du må like å omgås med barn og ungdom. Du må kunne vise omsorg og bry deg om andre mennesker. Du må være flink til å veilede, lytte og formidle kunnskap. Det står også at du må ha fullført sykepleierutdanning, vitnemål i sykepleie og minst ett års fulltids praksis. Hva er det som gjør at en sykepleier er bedre egnet som en helsesykepleier, enn en vernepleier?
En vernepleier tilbyr koordinerte tjenester som er tilpasset enkeltindividets behov. Som vernepleier lærer man også om barns fysiske og kognitive utvikling, samt forholdet mellom individ og samfunn. Vernepleiere lærer mye om samarbeid med pårørende og andre aktører som kan være relevant i videre arbeid. Det er mange likheter i læringsutbyttene i utdanningene til helsesykepleien og vernepleien. En helsesykepleier skal ha kunnskap om den psykiske og fysiske utviklingen hos barn og unge, samt ha et godt samspill med foreldre.
Det som skiller vernepleiere fra sykepleiere er at vernepleiere har både helse- og sosialfaglig kompetanse. Både vernepleiere og sykepleiere er autorisert helsepersonell som jobber aktivt ut fra sin kunnskapsbaserte praksis og fra faglig skjønn. Vi kan utføre de samme oppgavene knyttet til håndtering og administrering av medikamenter, samt utføre de samme prosedyrene som å sette injeksjoner og analysere prøver.
Tidligere var noen av hovedoppgavene til helsesykepleieren helsekontroller, vaksinering og kostveiledning. I dag har samfunnet et større behov for kompetanse innenfor psykiske
lidelser, atferdsproblemer og utviklingsvansker (Glavin, K. & Helseth, S., 2009). I følge nasjonale resultater gjort av ungdata oppga 23% av ungdomsskoleelever i 2015 at de hadde psykiske plager. I 2019 hadde prosentandelen økt til 30%. Av elever på videregående skoler var det 35% i 2015 og 42% i 2019, noe som viser en økning med 7% på fire år (Bakken, A., 2020). Vi ser en økning når det kommer til psykisk helse blant ungdommen, og at helsesykepleiere har et større ansvarsområde nå enn tidligere. Som vernepleiere har vi allerede et fokus på disse problemområdene, som gir oss et godt grunnlag til å ta helsesykepleierutdanningen.
Antall som oppsøker helsesykepleier har økt de siste fem årene. Ifølge ungdata er det 39% som har brukt tilbudet på skolen det siste året (Bakken, A., 2020). Dette er en økning som mest sannsynlig ikke kommer til å minske i fremtiden. Derfor er det viktig med økt tilgjengelighet blant helsesykepleiere på skolen. Ved å implementere vernepleiere i helsesykepleierutdanningen, vil det kunne øke interessen for både vernepleier- og helsesykepleierutdanningen.
Det er viktig å få fram at vernepleiere og sykepleiere fortsatt er to forskjellige profesjoner. Vi bidrar med ulik kunnskap, og er avhengig av hverandre i et tverrfaglig samarbeid. Likevel stiller vi spørsmål ved hvorfor sykepleiere har monopol på en utdanning som vi vernepleiere er like godt egnet til. Vi har også kunnskapen og kompetansen som helsesykepleier bygger videre på, samt de personlige egenskapene som kjennetegner en god helsesykepleier. Hva med å bytte ut tittelen helsesykepleier med en ny og mer inkluderende: helsepleier?
Innlegget er skrevet av Astrid Eriksdatter Mathisen, Trine Nagvik, Ida Thomsen Skeie, Emma Marg Johansen, Maren-Karoline Grefslie og Malin Håland ved USN Porsgrunn.
Kilder
Glavin, K. & Helseth, S. (2009). Kunnskap i tråd med samfunnets behov. Hentet fra: https://sykepleien.no/forskning/2009/02/kunnskap-i-trad-med-samfunnetsbehov
Bakken, A. (2020). Ungdata 2020. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 16/20. Hentet fra: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/Ungdata-2020
