En svensk studie av bruk av makt i tjenester til personer med utviklingshemming

Forsiden på et studie

Bengt Månström, statsviter og tjenesteyter, har gjort en studie med 26 tjenesteytere fra fire svenske kommuner. Han ønsket å undersøke hvordan de brukte sin makt i samhandling med tjenestebrukere. De teoretiske perspektivene fant han i Owren og Lindes ‘Vernepleiefaglig teori og praksis’. Tross ulike lovverk synes norske og svenske tjenesteytere å stå i de samme dilemmaene.

Alle som arbeider i sosialtjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene i svenske Jämtland og Härjedalen kan søke FoU-midler til praksisnære former for utviklingsarbeid. I tillegg tilbys veiledning under hele prosessen – fra søknad til sluttrapport.

Forfatter Bengt Månström

Det har Bengt Månström gjort, og for den som er nysgjerrig på temaet makt og tåler å lese svensk, er hans rykende ferske rapport vel verdt å lese. Vi har fått lov til å dele den her på Vernepleier.no og sier takk til Bengt og hans veileder Monica Eriksson!

Ved hjelp av 6 vignetter – eksempler på hverdagssituasjoner der Månström lurer på hvordan tjenesteyterne hadde handlet – får han frem et bredt spekter av tenke- og handlemåter hos tjenesteytere som vil være gjenkjennbare for de fleste.

Månström har hentet de teoretiske perspektivene til studien fra norske Owren og Linde:

Først deres modell der de skiller mellom å 1) la seg styre/oppfylle ønsker, 2) inviterende praksis, 3 insisterende praksis, og 4) tvang (kapittel 9 i førsteutgaven av boken, Owren & Linde 2011, og kapittel 4 i andreutgaven Owren & Linde 2020).

Deretter henter han ‘maktens fire ansikter’ slik de er beskrevet i kapittelet ‘Spørsmålet om makt’ i førsteutgaven av boken (Owren, 2011):

  1. Beslutningsmakt (“A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe som B ellers ikke ville gjort”)
  2. Dagsordensmakt (“A kan også utøve makt over B ved å sikre at noe ikke diskuteres.”)
  3. Definisjonsmakt, Modellmakt (“Hvis A får B til å overta As forståelser og tenkemåter, kan alle diskusjoner foregå på As premisser, uten at det fremstår som utøvelse av makt. “) og Ideologisk makt, og
  4. Myndiggjøring (“A kan også utøve makt ved å handle på måter som øker Bs makt og innflytelse på egen situasjon, også overfor A.”)

Relaterte lenker