Bengt Månström, statsviter og tjenesteyter, har gjort en studie med 26 tjenesteytere fra fire svenske kommuner. Han ønsket å undersøke hvordan de brukte sin makt i samhandling med tjenestebrukere. De teoretiske perspektivene fant han i Owren og Lindes ‘Vernepleiefaglig teori og praksis’. Tross ulike lovverk synes norske og svenske tjenesteytere å stå i de samme dilemmaene.
Bengt Månström, statsviter og tjenesteyter, har gjort en studie med 26 tjenesteytere fra fire svenske kommuner. Han ønsket å undersøke hvordan de brukte sin makt i samhandling med tjenestebrukere. De teoretiske perspektivene fant han i Owren og Lindes ‘Vernepleiefaglig teori og praksis’. Tross ulike lovverk synes norske og svenske tjenesteytere å stå i de samme dilemmaene.
Alle som arbeider i sosialtjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene i svenske Jämtland og Härjedalen kan søke FoU-midler til praksisnære former for utviklingsarbeid. I tillegg tilbys veiledning under hele prosessen – fra søknad til sluttrapport.
Det har Bengt Månström gjort, og for den som er nysgjerrig på temaet makt og tåler å lese svensk, er hans rykende ferske rapport vel verdt å lese. Vi har fått lov til å dele den her på Vernepleier.no og sier takk til Bengt og hans veileder Monica Eriksson!
Ved hjelp av 6 vignetter – eksempler på hverdagssituasjoner der Månström lurer på hvordan tjenesteyterne hadde handlet – får han frem et bredt spekter av tenke- og handlemåter hos tjenesteytere som vil være gjenkjennbare for de fleste.
Månström har hentet de teoretiske perspektivene til studien fra norske Owren og Linde:
Først deres modell der de skiller mellom å 1) la seg styre/oppfylle ønsker, 2) inviterende praksis, 3 insisterende praksis, og 4) tvang (kapittel 9 i førsteutgaven av boken, Owren & Linde 2011, og kapittel 4 i andreutgaven Owren & Linde 2020).
Deretter henter han ‘maktens fire ansikter’ slik de er beskrevet i kapittelet ‘Spørsmålet om makt’ i førsteutgaven av boken (Owren, 2011):
Relaterte lenker