Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som HAR det vanskelig

Vernepleier Marita Iren Thrana står ved sin arbeidsplass - En barneskole
Foto: Thomas Kildal

På Brentemoen barneskole i Lillesand er Marita Iren Thrana leder for miljøteamet. Der jobber de ikke en til en, men rundt flere elever og med klassemiljøet. Med denne arbeidsmetoden ser miljøteamet at de gjør en forskjell og det gir elevene en trygghet når ting blir utfordrende.

Hva er din utdanningsbakgrunn Marita?

Jeg ble utdannet Vernepleier på Universitetet i Agder i 2007.

Hvorfor ble du vernepleier?

Grunnen til at jeg valgte å bli vernepleier var i utgangspunktet fordi jeg ville jobbe med mennesker. Jeg ønsket å kunne gjøre en forskjell samtidig som at vernepleier yrket gir deg større muligheter for å arbeide mange ulike steder.

Hva er dine erfaringer som vernepleier?

Jeg startet som 17 åring med å jobbe helger på bolig for mennesker med utviklingshemning ved siden av studier. Jeg fikk etter hvert fast helg, også ble det mye ekstra vakter både kvelder og ferier. Etter endt utdannelse i 2007 fikk jeg fast stilling i kommunen. Begynte også å jobbe med mennesker med autisme noe jeg syntes var veldig spennende. Etter ca 10 år i habiliteringstjenesten byttet jeg til noe helt annet, og begynte da å jobbe på barneskolen som miljøterapeut.

Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

Min arbeidshverdag er veldig varierende fra dag til dag. Nå som jeg jobber på barneskolen er jeg leder av et miljøteam på ca 5 stk. Vi har ulik fagutdannelse og jobber som et team sammen med lærerne på skolen. En typisk arbeidsdag for meg er å jobbe tett med elevene på skolen både i timer og friminutt. Vi jobber lite en til en. Noen elever trenger ekstra oppfølging sosialt, da engasjerer jeg blant annet turgrupper der vi jobber på tvers av trinn. Det er også mye konflikthåndtering som vi i miljøteamet tar oss av. Kartlegginger og tett oppfølging av elever med enkelttiltak er en del av min hverdag. Vi har miljøteam møte en gang i uka der vi går gjennom klasser eller saker som vi får inn, og da fordeler vi oss der vi trengs. En arbeidsdag for meg kan også bestå av ressursteam møter og oppfølgingsmøter med foreldre og PPT.

Kan du fortelle mer om arbeidsmetoden deres og hvor dere fikk inspirasjonen fra?

Jeg ble inspirert av miljøteamet som jobber på ungdomsskolen i Grimstad. Der hadde jeg flere måneder med praksis, og ble veldig i engasjert av måten de jobbet på. Her jobbet de rundt elevene og hadde gått mer bort ifra 1-1 metoden. Vi ser nytten av å jobbe rundt elevene framfor en til en da vi ofte ser at adferden kan komme av miljøet rundt elevene.

Arbeidsmetodene vi hyppig benytter oss av er avtalestyring, veiledning med tanke på adferd og belønningssystemer/ forsterkere. Vi tilpasser også skolehverdagen rundt enkelte elever som ikke fungerer så godt i vanlig klasserom timer til 90 min. økter. Her har vi for eksempel matematikk oppgaver på skolekjøkken, eller vi går på butikken og handler. Eleven får gjerne en sum de skal handle for slik at det blir matematikk i praksis som foretas utenfor klasserommet.

Sosial trening praktiseres på tvers av trinn der vi har med elever på tur. Enkelte elever er alltid med, mens resten av klassen rullerer slik at alle får mulighet til å bli med ut.

Sammen med helsesykepleier veileder vi ulike jente og guttegrupper. Temaene kan være seksualitet, mobbing og kropp samt barn som er bosatt i to hjem.

Jeg driver et opplegg sammen med helsesykepleier som heter: Vanlig, men vondt. Dette er et opplegg for barn som bor i to hjem som vi gjennomfører en gang i året. Vanlig, men vondt er fra 6 trinn.

Noen miljøterapeuter jobber med gruppe opplegg rundt klassetrinn der det er mye konflikter. Da arbeider vi med sosiale historier, skuespill og ulike samarbeidsoppgaver.

Hvilke andre yrkesgrupper samarbeider du med?

I miljøteamet som vi har etablert på vår skole er vi vernepleier, ergoterapeut, barnevernspedagog og miljøarbeidere. Ellers samarbeider vi med lærerne og pedagogene på skolen. Vi arbeider også ut ifra BTI (Bedre tverrfaglig innsats for barn og unge i Lillesand Kommune) der vi jobber på tvers av ulike instanser i kommunen som for eksempel familiesenteret, PPT, barnevernet og andre hjelpetjenester.

Hvilket fagområde/kompetanse fra vernepleien får du brukt mest i din jobb?

Noe av det viktigste i min jobb er å se hele eleven. Det å kunne jobbe rundt og med elever som har det vanskelig både sosialt, faglig eller hjemme. Se helheten, ikke stille seg bak en diagnose. Ordtaket jeg ofte får brukt i min jobb er. Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som HAR det vanskelig! Å tale barns sak eller se ting fra en annen vinkel er mye av det vi vernepleier har i utdannelsen vår. Det å kunne tenke tverrfaglig og jobbe for elevens beste ut ifra de forutsetningene som er der. Vi vernepleiere er gode på å ikke bare se begrensninger, men heller få frem de gode egenskapene et barn har. Det å kunne regulerer barns adferd og se hva som ligger bak adferden. Syntes det er utrolig spennende å kunne jobbe med dette i skolen.

Hva er det beste med å være vernepleier?

Å kunne gjøre en forskjell for de menneskene/barna man jobber med, og ikke minst kunne jobbe tverrfaglig og allsidig.

Kan du fortelle om en episode eller handling i din jobb som du er stolt av?

Jeg må si at jeg er veldig stolt av at vi faktisk har fått til å ha et miljøteam på skolen vår, at all den jobben som ligger bak dette endelig har begynt å komme frem. Det å ikke jobbe en til en, men faktisk jobbe rundt flere elever og klassemiljø. Er godt å se at vi kan gjøre en forskjell, og ikke minst at elever kommer bort fordi du gir dem trygghet når ting er vanskelig. Jeg har mange gode episoder som jeg er stolt av, men det aller fineste er når gjerne elever i senere tid kommer tilbake og sier: «Takk for at du var der, og takk for at du så meg». Det gjør jobben verdt alt sammen.