Kan vernepleiere samtale om temaet seksuell helse på en profesjonell måte?

Bilde av to par føtter under dyne

Det er forventes at vernepleiere med en bachelor «i boks» skal være kompetente til å bistå tjenestemottakere i alle aldre på ulike arenaer. I praksis vil de møte problemstillinger som er utfordrende og som kan være mer sensitive enn andre temaer. Seksuell helse er et slikt tema.

Ny nasjonal veileder «Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning» (Helsedirektoratet, 2020) har nettopp vært ute til høring. Veilederen vektlegger blant annet at fagpersoner skal tilrettelegge for opplæring, for veiledning og støtte til personer med utviklingshemming i det å ivareta egen seksuelle helse. Dette gir nye føringer til universiteter og høgskoler innen helse og sosialfag om at temaet seksuell helse må innføres som obligatorisk emner i bachelorutdannelsen. Dette for å sikre at fremtidige vernepleiere får tilstrekkelig faglig kompetanse innen temaet, slik at de kan møte brukeres behov på en faglig og profesjonell måte.

Dessverre viser forskning at fagpersoner kan være motvillige til det å samtale om temaet seksuell helse. Temaet blir ofte ignorert til tross for brukeres behov for veiledning og støtte. Noen årsaker til at fagpersoner reserverer seg er manglende kompetanse, tabuer, frykt for å overskride private grenser, usikkerhet, flauhet, liten tid, manglende retningslinjer, eller at de tenker at temaet ikke er aktuelt for tjenestemottaker (Dyer & das Nair, 2013; Engelen et al., 2020; Ezhova et al., 2020; Fennell & Grant, 2019; Haesler et al., 2016; Lunde, 2013). Slike årsaker er vanlig forekommende også hos fagpersoner som arbeider blant personer med utviklingshemmede (Gilmore & Chambers, 2010; Leonardi-Warren et al., 2016; Pelleboer-Gunnink et al., 2019; van den Bogaard et al., 2019; Wilson & Frawley, 2016).

I et pågående forskningsprosjekt ved OsloMet undersøkes vernepleierstudenters holdninger til temaet seksuell helse i deres fremtidige yrke. Prosjektet publiserte første artikkel (Lunde et al., 2020), som viste at studentene opplevde behov for økt fagkunnskap i sin profesjonsutdannelse. I prosjektet ble det anvendt en utvidet og oversatt versjon av spørreskjemaet ”Students Attitudes towards addressing Sexual Health (SA-SH)” (Areskoug-Josefsson et al., 2016).  Dette skjema benyttes i dag i forskning og av utdannelsesinstitusjoner overfor ulike profesjonsutdannelser innen helse og velferd i flere land, eksempelvis Danmark, Tyrkia og USA.

I forbindelse med den norske undersøkelsen ble skjemaet utvidet og tilpasset vernepleierstudenters arbeidsområde. SA-SH-Ext (Lunde et al., 2020). SA-SH-Ext inneholder nå 27 spørsmål (før 23), delt i fire domener; «å være komfortabel, fremtidige klientrelasjoner, arbeidsrelasjoner og fremtidig yrke». Eksempler på spørsmål er: «Jeg tar meg tid til å snakke om seksuelle spørsmål med mine fremtidige tjenestemottakere», og «Jeg har tilstrekkelig kompetanse til å snakke om seksuell helse med mine fremtidige tjenestemottakere». Skjema SA-SH-Ext (Lunde et al., 2020) vil bli benyttet i flere fremtidige studier, og kan benyttes fritt av andre  ResearchGate

Resultatene fra forskningsprosjektet  kan gi føringer for videre utvikling av vernepleierfaget innen bachelor i vernepleie. Vi kjenner til at dagens vernepleierutdannelse ivaretar temaet seksuell helse ulikt. For å ivareta de nasjonale føringene (Helse-og omsorgsdepartementet, 2016; Helsedirektoratet, 2020; World Health Organization, 2006) er det det viktig at det utvikles og etableres en felles strategi for undervisning og opplæring av fremtidige vernepleierstudenter ved alle landets vernepleierutdannelser.

Nye prosjekter ved institutt for atferdsvitenskap, ved OsloMet- storbyuniversitet, i perioden 2020-2022, er utvikling av syv digitale masterkurs innenfor temaet seksuell helse. Disse kursene vil kunne gi studenter og ansatte mulighet for kompetanseheving og oppdatering innen dette fagfeltet. Prosjektene finansieres av Helsedirektoratet og DIKU (Direktorat for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdannelse). Se mer informasjon blogg https://uni.oslomet.no/seksuellhelse/

Referanser:

Areskoug-Josefsson, K., Juuso, P., Gard, G., Rolander, B., & Larsson, A. (2016). Health Care Students’ Attitudes Toward Addressing Sexual Health in Their Future Profession: Validity and Reliability of a Questionnaire. International Journal of Sexual Health, 28(3), 243-250. https://doi.org/10.1080/19317611.2016.1199453

Dyer, K., & das Nair, R. (2013). Why don’t healthcare professionals talk about sex? A systematic review of recent qualitative studies conducted in the United kingdom. J Sex Med, 10(11), 2658-2670. https://doi.org/10.1111/j.1743-6109.2012.02856.x

Engelen, M. M., Knoll, J. L., Rabsztyn, P. R. I., Maas-van Schaaijk, N. M., & van Gaal, B. G. I. (2020). Sexual health communication between healthcare professionals and adolescents with chronic conditions in western countries: An integrative review. Sexuality and Disability, 38(2), 191-216. https://doi.org/10.1007/s11195-019-09597-0

Ezhova, I., Savidge, L., Bonnett, C., Cassidy, J., Okwuokei, A., & Dickinson, T. (2020). Barriers to older adults seeking sexual health advice and treatment: A scoping review. International Journal of Nursing Studies, 107(7), p.103566-103566. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2020.103566

Fennell, R., & Grant, B. (2019). Discussing sexuality in health care: A systematic review. 28(17-18), 3065-3076. https://doi.org/10.1111/jocn.14900

Gilmore, L., & Chambers, B. (2010). Intellectual disability and sexuality: attitudes of disability support staff and leisure industry employees. Journal of Intellectual & Developmental Disability, 35(1), 22-28. https://doi.org/10.3109/13668250903496344

Haesler, E., Bauer, M., & Fetherstonhaugh, D. (2016). Sexuality, sexual health and older people: A systematic review of research on the knowledge and attitudes of health professionals. Nurse Educ Today, 40, 57-71. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2016.02.012

Helse-og omsorgsdepartementet. (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf

Helsedirektoratet. (2020). Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/horinger/nasjonal-veileder-gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming

Leonardi-Warren, K., Neff, I., Mancuso, M., Wenger, B., Galbraith, M., & Fink, R. (2016). Sexual Health: Exploring patient needs and healthcare provider comfort and knowledge. Clinical Journal of Oncology Nursing, 20(6), 162-167. https://doi.org/10.1188/16.CJON.E162-E167

Lunde, G. H., Bakke, A., & Areskoug-Josefsson, K. (2020). Piloting a research-oriented teaching model in a Bachelor programme for social educator: A way to increase competence in research methodology and sexual health? Uniped, 43(3), 260-274. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-03-08

Lunde, H. (2013). Hvordan møter høgskolen (HIOA) utfordringer knyttet til personer med utviklingshemming og seksualitet? [How does the college (HIOA) meet challenges related to people with developmental disabilities and sexuality?].

Pelleboer-Gunnink, H. A., van Oorsouw, W. M. W. J., van Weeghel, J., & Embregts, P. J. C. M. (2019). Stigma research in the field of intellectual disabilities: a scoping review on the perspective of care providers. International Journal of Developmental Disabilities, 1-20. https://doi.org/10.1080/20473869.2019.1616990

van den Bogaard, K. J. H. M., Nijman, H. L. I., & Embregts, P. J. C. M. (2019). Attributional styles of support staff working with people with intellectual disabilities exhibiting challenging behaviour. J Appl Res Intellect Disabil, 00, 1-10. https://doi.org/10.1111/jar.12688

Wilson, N. J., & Frawley, P. (2016). Transition staff discuss sex education and support for young men and women with intellectual and developmental disability. Journal of Intellectual & Developmental Disability, 41(3), 209-221. https://doi.org/10.3109/13668250.2016.1162771

World Health Organization. (2006). Defining sexual health: Report of a technical consultation on sexual health, 28-31, January 2002, Geneva. https://www.who.int/reproductivehealth/publications/sexual_health/defining_sh/en/



Skrevet av

Gerd Hilde Lunde, Universitetslektor på Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet – Storbyuniversitetet i Norge.

Laila Blaalid, Universitetslektor på Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet – Storbyuniversitetet i Norge.

Helle Gerbild, doktorgradsstudent ved Sexologisk Forskningscenter, Klinisk Institut, Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Aalborg Universitet i Danmark og førsteamanuensis ved Afdeling for Anvendt Sundhedsforskning ved UCL, Erhvervsakademi og Professionshøjskole Odense i Denmark.

Kristina Areskoug Josefsson, Professor i Folkehelse og Rehabilitering på VID vitenskapelige høgskole i Norge og dosent i kvalitetsforbedring og ledelse innen helse og velferd ved Jönköping University i Sverige og OsloMet – Storbyuniversitetet i Norge.