Det er flere grunner til at flere stemmer bør høres, enten med enkelt bidrag, faste skribenter eller som deltakere i eksempelvis podcaster.
For å starte med starten: Jan Gunnar Hesthammer og Thomas Owren skal ha mye kred for å gå fra tanken til realisering i arbeidet med å lansere en nettside for og om vernepleie. Det er gode grunner til å anta at vernepleierprofesjonen har behov for større arenaer, en arena som publiserer forberedte og relevante innlegg for vernepleiere. Duoen gjorde en strålende innsats, ikke minst fordi de sørget for plattformen kunne overleve med støtte fra FO, samtidig som plattformen kunne bevare sin uavhengighet. Rolf Magnus Grung tok over stafettpinnen etter Thomas Owren, og må sies å ha gjort en formidabel innsats i sin periode. Jan Gunnar Hesthammer har tilsvarende gjort en flott jobb, men denne gangen på egenhånd, i det som har vært en form for kombinert web-redaktørstilling.
Med Jan Gunnar fortsatt i en aktiv rolle, har Vernepleier.no nå en alle tiders mulighet til å ta nye steg fremover. Vernepleier.no har fått en fremadstormende og dyktig vernepleier som redaktør, en som ikke er redd for å være en tydelig stemme i offentligheten, nemlig Linn Løvlie Slette. Redaksjonen har nylig søkt etter flere skribenter, og forhåpentligvis kan dette være akkurat det startskuddet mange trengte for å få utløp for sine mer kreative sider. Ikke minst få oppleve gleden av å formidle til sine «egne», i den utvidede vernepleierfamilien.
En oppmuntring til å få flere til å skrive, lese, kommentere og dele innlegg, er på sin plass og kanskje helt nødvendig. Selv om det kan bli noe trøttsomt og klisjéaktig å stadig sammenligne vernepleiere og sykepleiere, så er i denne sammenhengen greit å vise til noen tall: Vernepleier.no har på Facebook 1578 følgere, mot sykepleie.no sine 75218 (per 10.01.2021). Det er ikke bare i antall mennesker som følger sidene som utgjør en forskjell; ofte publiseres det flere innlegg per dag på sykepleie.no, enn det gjørs på vernepleie.no over flere uker. Innleggende genererer ofte betydelige med engasjement også, det er med på å gjøre siden mer dynamisk og lærerikt å følge. Det at engasjementet har sitt utgangspunkt i bearbeidede innlegg som trådstarter, kan tenkes er bidragsytende til at engasjement blir mer fruktbart, enn når det motsatte er tilfelle.
Det er flere grunner til at flere stemmer bør høres, enten med enkelt bidrag, faste skribenter eller som deltakere i eksempelvis podcaster. For det første er det viktig at det er en tilstrekkelig variasjon i stemmene som kommer frem i vernepleierfeltet. Variasjon i alt fra alder, arenaer/arbeidssteder, type stillinger, kjønn, temaer eller problemstillinger, osv. Dette mangfoldet bidrar til å vise alt fra bredden i vernepleierfeltet, til de mer smale og spisse problemstillingene, og ikke minst bør en økt variasjon i antall stemmer føre til en økt relevans og gjenkjennelige problemstillinger for flere av de med interesse for vernepleierprofesjonen.
En grunn til at det er viktig for vernepleierfeltet at stemmene av et større mangfold kommer frem, er at dette kan bidra til å stimulere til faglig, etisk og juridisk tenkning, om temaer eller problemstillinger, som ellers ville kunne gå under radaren. For de som velger å engasjere seg, eller engasjerer seg enda dypere enn de gjør, vil det kunne gi en opplevelse av å bidra til vernepleierfelleskapet utover det som foregår i den vante jobben. Ikke minst kan det forebygge opplevelsen av faglig ensomhet, og øke opplevelsen og forståelsen av at vernepleieren inngår i et større felleskap.
Til tross for at fagfellevurderte manuskripter bør og skal være en viktig kilde til kunnskap hos vernepleiere, er det grenser for hvor mye og hvor bredt den enkelte kan forventes å lese i løpet av et år. I tillegg er det ganske mange interessante utfordringer og løsninger, som ikke blir belyst direkte fra de fagfellevurderte manuskriptene. Dermed kan et økt bidrag til mer formaliserte, men samtidig mer tilgjengelig og lettleste bidrag, bidra til å kaste lys over både utfordringer og løsninger i vernepleierfeltet. Forhåpentligvis vil en del av bidragene kunne være korte oppsummeringer, eller beskrivelser fra forskningens verden.
Det siste poenget betyr at en eller noen få, felles plattformer for informasjon og oppdateringer, gir oss sannsynligvis bedre og lettere innblikk i felt eller teorier som ellers hadde gått under radaren. For den enkelte som vil bidra med innlegg, så kan en glede seg over muligheten til å gradvis få skjerpet og oppøvet sin egen tenkning og evne til å formulere seg.
Har du nylig lest en bok eller forskningsartikkel – hva med å skrive kortfattet om noe som var interessant, eller engasjerte deg spesielt?
Skal du forberede en kursdag på jobben, en forelesning til konferanse eller et saksfremlegg til et møte – hvorfor ikke omskrive og lage en kortfattet tekst ut av dette arbeidet?
Har du lest en diskusjonstråd i sosiale medier og blitt i overkant engasjert eller irritert – hvorfor ikke forberede en kortfattet tekst og opplys omverden ved å sende fra deg en kort orientering eller diskusjonsinnlegg? Teksten kan fint brukes til å starte nye diskusjoner, men denne gangen kanskje mer på dine egne premisser.
Har du opplevd noe krevende, engasjerende eller spennende løsninger på intrikate problemer i jobbsammenheng – hva med å droppe personidentifiserende casebeskrivelser, og heller skrive en kortfattet orientering om fenomenet, eller en konseptuell orientering?
Et bidrag trenger ikke å være alt for omfattende. Prøv å glemme det selvpålagte kravet om å skrive superlange (og ofte kjedelige) tekster, de blir dessverre sjeldent lest. Korte tekster, som går mer «rett på sak», foretrekkes av de fleste – særlig når de skal leses på mobilen eller dataen på jobben under en kaffepause. For å ikke bli helt partisk til et medium her, så kan det også oppmuntres til å bidra til for eksempel podcasten «Vernepleierpodden», til Vernepleierforbundet i Delta – det sentrale er at vi trenger mer variasjon og flere til å bidra med sine vernepleierstemmer.
