Etter å ha vært i Forsvaret ble jeg tilbudt jobb som miljøarbeider ved en gård som lå like ved en av Norges nasjonalparker. På denne gården bodde det ungdommer som trengte en som kunne kjøre de til og fra skolen og aktiviteter på fritiden og ellers være en slags «storebror».
Navn: Rolf Magnus Grung
Alder: 47
Utdanning: Vernepleier med klinisk godkjenning og master i atferdsanalyse. Jeg har også videreutdanninger i målrettet miljøarbeid og helserett, og jeg har en rekke andre studiepoengsgivende kurs på ulike nivåer. For tiden holder jeg på med en doktorgrad hvor jeg ser nærmere på avhør av barn i førskolealder.
Arbeidssted: OsloMet – storbyuniversitetet
Etter å ha vært i Forsvaret ble jeg tilbudt jobb som miljøarbeider ved en gård som lå like ved en av Norges nasjonalparker. På denne gården bodde det ungdommer som trengte en som kunne kjøre de til og fra skolen og aktiviteter på fritiden og ellers være en slags «storebror». I tillegg var det behov for en som kunne hjelpe til med den daglige driften på gården. Siden jeg var, og er, over middels interessert i friluftsliv, og denne gården lå utrolig fint til like ved en nasjonalpark, var jeg ikke vond å be. Etter å ha vært på denne gården en stund flyttet jeg hjem til Oslo for å studere på universitetet. Jeg trengte da jobb, og tok kontakt med Holtet bosenter i Oslo for å spørre om de trengte tilkallingsvakter. Jeg ringte på en mandag i juni 1995, og allerede på tirsdagen, altså dagen etter, var jeg på kombinert intervju og opplæring. Årsaken til at det gikk så raskt var at de trengte folk til sommerturnusen og jeg hadde erfaring som miljøarbeider. På Holtet bosenter var det utrolig hyggelige – og fine folk som bodde. Etter å ha jobbet på Holtet bosenter i ett års tid bestemte jeg meg for at det var vernepleier jeg ville bli, og høsten 1997 begynte jeg på deltidsutdanningen i vernepleie på Emma Hjorth ved daværende Høgskolen i Akershus.
Vernepleierutdanningen har mange utfordringer, men jeg vil nevne én utfordring spesifikt. Vold og trusler er noe svært mange vernepleiere opplever regelmessig. Dette har enorme konsekvenser for brukerne selv, deres pårørende, de som jobber i tjenestene, og det koster samfunnet mye penger (skader, turn-over, mistrivsel, sykefravær mv.). Allikevel er undervisning om forsvarlig håndtering av vold og trusler så godt som ikke-eksisterende på vernepleierutdanningen. Forsvarlig håndtering av vold og trusler dreier seg om mer enn tvangshjemler og holdeteknikker; som etikk, helse, arbeidsjus, annen helsejus, veiledning mv. Videre må det trenes på fysisk håndtering av vold basert på realistiske scenarier og under realistiske rammebetingelser. Om ikke forsvarlig håndtering av vold og trusler blir et eget emne på den enkelte vernepleierutdanning, så bør det i mye større grad inn i undervisningen. Eller kanskje det burde blitt opprettet en egen videreutdanning om forsvarlig håndtering av vold og trusler?
At vernepleieren er en «sykepleier light» eller er «litt sosionom». Helse- og omsorgstjenesten er spesialisert. Følgelig trenger den spesialisert kompetanse. Det ‘integrerte helse- og sosialfaglige perspektivet’, eller kompetansen om man vil, er vernepleierens bidrag inn i gode tjenester til personer med funksjonsnedsettelser. Vernepleierkompetansen er ikke litt helsefaglig og litt sosialfaglig, den er ‘helse- og sosialfaglig’.
Hans Horne. Hans er nå pensjonist, men jeg hadde gleden av å ha ham som lærer på vernepleierutdanningen. Han var en veldig god lærer. Jeg har også jobbet sammen med Hans i noen saker med alvorlig voldsproblematikk. Jeg har aldri sett noen som har vært i nærheten av å kunne håndverket målrettet miljøarbeid så godt som Hans.
Jeg håper at vernepleier.no blir førstevalget når vernepleiere skriver ulike fagtekster, og at flere vernepleiere skriver fagtekster.
