Motivasjonelle operasjoner: gleden av å forstå menneskene litt bedre

Jente som ler

Antagelig er det allment blant mennesker at vi foretrekker å forstå begivenheter rundt oss, fremfor å ikke forstå. Dette kan være og forstå slikt som naturen, teknologien, samfunnet eller det enkelt menneske som omgir oss. Teoretiske modeller kan fungere slik at de hjelper oss å forstå omgivelsene bedre, men selvfølgelig kan modeller også forlede de som buker dem. Dette skjer blant annet ved at modeller nødvendigvis må være forenklinger og dermed ikke fanger opp viktig variasjon. Det kan også ligge feilaktig premisser inne i modellene, eller det er rett og slett slik at de forholdene modellene skal adressere endrer seg i takt med tiden eller som følge andre hendelser.

En interessant modell for å forstå mennesker rundt oss, kommer fra et begrepssystem som heter motivasjonelle operasjoner, som har sitt utspring fra atferdsanalysen. Motivasjonelle operasjoner er et begrep som i seg selv har utviklet seg gjennom tiden (Michael, 1982; Michael 1993; Laraway, Snycerski, Michael, & Poling, 2003), som et resultat av grunnforskning, anvendt forskning og klinisk praksis. Dette har lagt grunnlaget for utvikling av det konseptuelle arbeidet som i dag kjennetegner motivasjonelle operasjoner. Begrepssystemet har med andre ord vist seg å ha nytteverdi over både en lenger tidsperiode og i flere ulike kontekster.

Holden (2006a) har bidratt med en konseptuell videreutvikling av begrepssystemet motivasjonelle operasjoner, på det som kan karakteriseres til å være en særdeles interessant og viktig måte. Det konseptuelle arbeidet handler først og fremst om hvordan en kan fortolke mangfoldet av de psykiske lidelsene beskrevet i ICD-10 (nå revidert til ICD-11). Imidlertid vil Holden sitt bidrag ha like stor relevans for all atferd (atferd her definert som alle våre handlinger, følelser og tenkning), uavhengig om den er gjenstand for diagnostisering eller ei. Bidraget til Holden kan selvfølgelig omsettes til behandling- eller opplæringspakker (Holden, 2006b), men her handler det først og fremt om å bli gitt muligheten til å forstå.

Først kan det være lurt å si noe kortfattet om hva motivasjonelle operasjoner er. Begrepet er en samlebetegnelse for to ulike operasjoner, etablerende operasjoner og avskaffende operasjoner, som begge har to typer bestemte karateristiker ved seg. De to type karakteristikkene er en verdiendrende effekt og en atferdsendrende effekt. Det vil si en operasjon a) som leder til at stimuli får endret forsterkerverdi, og b) endrer sannsynligheten for atferd som er forbundet til disse stimuliene (Laraway, Snycerski, Michael, & Poling, 2003). 

Etablerende operasjoner er de operasjoner som fører til at verdien av andre stimuli eller hendelser øker i verdi, og samtidig har denne effekten at den ofte leder folk til å sette i gang med handlinger som skaffer tilgang til det som oppleves forsterkende. Avskaffende operasjoner er de operasjoner som fører til at verdien av andre stimuli eller hendelser reduseres i verdi, og samtidig har denne effekten at folk slutter med handlinger som tidligere har skaffet dem tilgang til det som oppleves som forsterkende. 

Modellen må kunne sies å være ganske enkel, men potensialet som ligger i en forståelse av slike generiske begreper er enormt. Vi får på dette viset generiske eller allmenngyldige begreper, men som samtidig kan tilpasses all individuell variasjon – altså det beste fra to verdener. Holden (2006a) viser hvordan en rekke diagnoser kan forstås ut fra dette begrepsapparatet på en intuitiv og lettfattelig måte. For å få til dette har Holden gjort noen grep ved å vise til 10 kategorier i sine teoretiske analyser, blant annet ved å gjøre funksjonelle analyser av en rekke diagnoser og koble dette til begrepsapparatet til motivasjonelle operasjoner.

De fire første begrepene Holden (2006a) bruker er 1) spesiell sensitivitet for positive forsterkere, 2) svak sensitivitet for positive forsterkere, 3) spesiell sensitivitet for aversive stimuli og 4) svak sensitivitet for aversive stimuli.

1) Spesiell sensitivitet for positive forsterkere (Holden, 2006a). Dersom vi har mennesker som er spesiell sensitive for bestemte positive forsterkere, så kan eksempelvis dette gi seg utslag både som impulsivitet eller kreativ planlegging for å skaffe seg tilgang til det som oppleves forsterkende – det å skaffe seg tilgang kan bli så viktig at det overskygger både uheldige bieffekter, eller noe annet mer verdifullt på sikt. Aversive bieffekter kan være slikt som brutte løfter, miste vennskap, eller ødelagt kropp. Annet verdifullt kan være slikt som svekket mulighet til å få «livet» tilbake med ordentlige jobbmuligheter og kontakt med familie, på bekostning av en god rusopplevelse der og da. Er de rundt oss svært sensitive for bestemte positive forsterkere, så risikerer vi også å oppleve at de kan reagere voldsomt hvis forsterkerne uteblir.

2) Svak sensitivitet for positive forsterkere (Holden, 2006a). Denne kategorien er svært interessant fordi den innebærer en analyse av hvorfor folk rundt oss ikke gjør handlinger vi kunne forvente av folk i deres alder, posisjon i samfunnet og kontekst. Svaret er banalt enkelt, og handler rett og slett om at verken handlingene eller konsekvensene av handlingene er tilstrekkelig forsterkende til at det er bryet verdt. Dette har i tillegg en viktig følgeimplikasjon: hvis vi holder tilbake det vi tenker er forsterkende stimuli, vil dette mest sannsynlig ha dårlig effekt ettersom atferden antagelig da er lite påvirkbar av etablerende operasjoner. Eksempelvis vil mennesker rundt oss som har depressive episoder av ulik grad, antagelig oppleve at det å ha rikelig med sosial kontakt være av liten verdi. Aktiviteter og stimuli som vi vanligvis vil anta er forsterkende, slikt som å dra på restaurant eller konsert, vil antagelig ha liten forsterker verdi. Følgelig vil heller ikke slike aktiviteter oppsøkes.   

3) Spesiell sensitivitet for aversive stimuli (Holden, 2006a). De aller fleste (fag)folk veit at det innenfor menneskeheten er en ganske stor variasjon i hva det går an å mislike, og at mennesker har høyst ulik aksept/toleranse for å godta eller å tåle stimulering de misliker. Enkelte ganger, ikke minst i forbindelse med psykiske lidelser, møter vi mennesker som gjør mye for å slippe unna spesielle aversive stimuli. Dette kan by på noen vansker når slike handlingsmønstre skal forstås, ikke minst fordi det kan være snakk om (aversiv) stimuli de fleste andre ikke ville oppleve noe spesielt rundt. 

4) Svak sensitivitet for aversive stimuli (Holden, 2006a). Menneskelig variasjon er utvilsomt fascinerende. Der hvor vi alle kjenner noen som sliter med selvhevdelse, lar seg overstyre av andre og er overfølsomme for kritikk, jf. 3) Spesiell sensitivitet for aversive stimuli, er det andre som beveger seg inn i den andre kategorien – men på måter som kan være svært uheldige. Eksempler kan være kollegaer på møter som kjører på med sin egen agende, og ser tilsynelatende ut til å være helt upåvirket av kritikk eller tilbakemeldinger på egen væremåte. Eller når familiemedlemmer/bekjente i selskaper ser ut til å overse alt fra subtile, sosiale signaler og til mer tydelige sosiale reaksjoner, eksempelvis ved å lefle med rasistiske og sexistiske kommentarer rundt middagsbordet.

En gjennomlesing av Holden (2006a) sine konseptuelle analyser av psykiske lidelser er verdt å vurdere. I det minste kan denne tenkningen anspore til å forstå menneskene rundt oss på en litt annerledes måte – hvorvidt det er ønskelig å agere på bakgrunn av denne potensielle innsikten er imidlertid et helt annet spørsmål. Her er kun ambisjonen å oppmuntre til forståelse.  

Referanser

Holden, B. (2006a). Funksjonelle analyser av atferd som inngår i psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Et atferdsanalytisk supplement til tradisjonelle ICD-10-diagnoser. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 33(3), 119-139.

Holden, B. (2006b). Atferdsanalytiske prinsipp for behandling av atferd som inngår i psykiske lidelsar og atferdsforstyrrelsar, basert på funksjonelle analysar. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 33(4), 187-203.

Laraway, S., Snycerski, S., Michael, J., & Poling, A. (2003). Motivating operations and terms to describes them some further refinements. Journal of Applied Behavior Analysis, 36, 407-414.

Michael, J. (1982). Distinguishing Between Discriminativ and Motivation Functions of Stimuli. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 37, 149-155.

Michael, J. (1993). Establishing operations. The Behavior Analyst, 16, 191-206.