I Drammen kommune har vi tatt et steg i riktig retning. Brukerrepresentant Merete Borgersen deltar i prosjektet vårt om «Livsfortellingsarbeid».
I Drammen kommune har vi tatt et steg i riktig retning. Brukerrepresentant Merete Borgersen deltar i prosjektet vårt om «Livsfortellingsarbeid». Vi har samarbeidet med førsteamanuensis Britt-Evy Westergård som har forsket på personfokusert tilnærming ved livsfortellingsarbeid. Både Merete og jeg har vært med i prosjektgruppa fra starten, og selv om vi begge var litt spent på hvordan dette skulle gå, angrer vi ikke.
Drammen kommune startet livsfortellingsarbeidet fordi vi ønsket å jobbe med brukerinvolvering, med mål om at brukeren skal være sjef i eget liv, trygg i eget hjem og få den hjelpen de trenger når de trenger den. Vi kjente fra tidligere til Britt-Evy Westergårds doktorgrad om «Livsfortellingsarbeid» og synes dette var veldig spennende og aktuelt. Samarbeidet ble realisert da Drammen kommune ble bevilget midler fra Helsedirektoratet til prosjektet.
Vi rakk å ha to fysiske møter før alle måtte bli digitale og møtes på Teams. Og selv om det var litt utfordrende fikset vi det. Vi har hatt jevnlige møter, og Merete har gjennomført sitt livsfortellingsarbeid siden vi startet arbeidet tidlig i 2020. Det å jobbe sammen har vært spennende og fungert godt. Merete har delt av sine erfaringer og bidratt med sine synspunkt. Vi har laget oss grupperegler, som de fleste har klart og holde, og Merete er god til å minne oss på reglene. Det er også laget noen undergrupper i prosjektet og vi har også fått med oss en brukerrepresentant til.
Prosjektet vårt har gitt oss fine erfaringer, og jeg ønsket å dele erfaringene i dette innlegget. Jeg håper arbeidet vi har gjort kan være til inspirasjon for andre vernepleiere som starter opp eller deltar i prosjekt- og utviklingsarbeid på sine arbeidsplasser. Merete ønsker å delta i innlegget med sine erfaringer og jeg fikk lov til å stille henne noen spørsmål om erfaringene så langt.
H: Husker du hva du tenkte når du fikk spørsmål om å være med i prosjektgruppa?
M: Var artig og gøy å bli spurt om å være med å bestemme og jeg svarte ja med en gang. Tror jeg ble spurt fordi jeg er selvstendig og for at jeg sier meningen min. Ble litt stolt.
H: Hva slags oppmerksomhet fikk du av personene rundt deg når de fikk vite at du skulle være med i prosjektgruppa?
M: Jeg fikk gode og koselige kommentarer på at jeg skulle være med å bestemme.
H: Hva er det viktigste med å være brukerrepresentant?
M: Det er å si meningen sin og komme med forslag.
H: Hvordan har det vært å være med i prosjektgruppa?
M: Jeg var litt spent og synes det var litt skummelt før første møte, men de tok meg godt imot så da følte jeg meg trygg. Det var en presentasjon av alle og vi laget grupperegler på det første møtet. Mitt forslag var at alle skulle rekke opp hånda når de skulle si noe.
H: Hvordan tenkte du at det kom til å bli? Var det noe som ble annerledes?
M: Det ble som jeg hadde tenkt og jeg synes det er interessant. Det har blitt mer jobb enn jeg trodde, fordi jeg er med på flere forskjellige møter.
H: Hva har skjedd med de personene rundt deg?
M: Det som har skjedd er at personalet oftere kommer inn til meg og prater med meg.
H: Har det skjedd noen forandringer med deg etter at du ble brukerrepresentant?
M: Jeg er mere rolig enn før, før hadde jeg «maur i rompa». Det er forandret. Fant ut hva som er viktig for meg. Det kan ha hatt noe med at jeg var med på livsfortellingsarbeidet også. Jeg stresser ikke rundt lenger og vil være en mer rolig person. Jeg har også begynt på forskerkurs, jeg var litt spent, men får det til.
H: Hva er det beste med å være brukerrepresentant?
M: Det er veldig viktig å lede møter og spennende. Når alle ledermøter, forstår alle hvordan det er. Jeg hadde forberedt meg godt og var litt spent. Det er noen som snakker mye og må bli flinkere til å la andre prate ferdig.
H: Hva er det viktigste du har lært?
M: Det viktigste jeg har lært er å være fokusert på det som skjer og legge fra meg telefonen.
Som vernepleier har det vært en fin erfaring å jobbe sammen om prosjektet, og vi i Drammen kommune skal fortsette med dette arbeidet. Jeg opplever at maktbalansen er endret og at vi blir mer fokuserte når vi har brukerrepresentanter med i utviklingsarbeidet. Det er skikkelig kult å hente opp e-posten til Merete i outlook og at det står “ekstern konsulent” i tittelen.
Boka “Livsfortellinger” av Britt-Evy Westergård kan kjøpes her.
Har du lyst til å lese mer om dette temaet? Les gjerne artikkelen “Utviklingshemmedes livsfortellinger som grunnlag for personsentrerte tjenester”