Det å bli vernepleier var en lang drøm som endelig gikk i oppfyllelse høsten 2010. Min mor er spesialpedagog og jobbet en tid med utviklingshemmede.
Navn: Eireen Finden
Alder: 45
Utdanning: Vernepleier, videreutdanning i risikovurdering og risikohåndtering og master innen helse- og sosialtjenester.
Arbeidssted: Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal.
Verv: Leder for nasjonalt fagorgan for vernepleie, styremedlem i Stiftelsen SOR
Jeg elsker vernepleieprofesjonen!
Det å bli vernepleier var en lang drøm som endelig gikk i oppfyllelse høsten 2010. Min mor er spesialpedagog og jobbet en tid med utviklingshemmede. Jeg var innom jobben hennes fra tid til annen, og ble på den måten kjent med omsorgsyrket – og dette fenget meg stort. Jeg visste ikke om vernepleierutdanningen, og i 1995 utdannet jeg meg til Aktivitør. Jeg startet etter hvert i Lillesand kommune ved Habiliteringstjenesten. Her trivdes jeg veldig godt, men da jeg etter hvert ble kjent med profesjonen vernepleie visste jeg med en gang at dette var det rette for meg. Vernepleierutdannelsen ville gi meg det jeg manglet – ikke bare i det daglige møte med brukerne, men også på et overordnet nivå; politisk sett om hvordan samfunnet påvirker individet og ikke minst omvendt. Min leder den gang, Hilde Trøim, støttet meg i mitt valg og ønsket meg velkommen tilbake når jeg var ferdig utdannet. Jeg tok med meg mann og barn til Sogn og Fjordane for å studere – og her har vi blitt. Nå utdanner jeg vernepleiere, og håper jeg klarer å spre min faglige lidenskap til kommende vernepleiere.
Det er ikke bare en, men en hel rekke med vernepleiere jeg ser opp til – og flere samarbeider jeg med i dag. Skal jeg nevne en må det bli Ingunn Githmark som er gruppeleder i Lillesand kommune. Hun var for meg en stor støttespiller og inspirasjon for noen år tilbake, og har absolutt vært det i ettertid. Hun har jeg ringt flere ganger for råd og hjelp – og jeg får alltid ferske og praksisnære svar.
Vi vernepleiere har flere bein å stå på; flere metoder som kan brukes. Ikke la den ene, eller den andre metoden bli vår eneste vei. Jeg synes det er trist at noen vernepleiere står front mot front når det kommer til atferdsanalyse. Et rikt og individuelt tjenestetilbud til sårbare barn og voksne innebærer en plattform som gir oss muligheten til å se bredt. Jeg mener at vi ikke kan utelukke noen av retningene. Det å jobbe kunnskapsbasert står svært sterkt i de nye nasjonale retningslinjene (RETHOS) til vernepleierstudiet. Vi skal være kritiske, lese oss opp på forskning og legge føringer for hva som er best sammen med den enkelte – til rett tid og på rett sted.
Vær nysgjerrig! Jobb kunnskapsbasert og tør å gå din egen vei. Ikke la deg stoppe av gamle, eller nye kulturer som bor i veggene. Ta en mastergrad og etter hvert doktorgrad – vi trenger dere i høgskolen. Vernepleiere må utdanne nye vernepleiere!
Jeg ønsker meg et fremoverlent vernepleier.no. Et nettsted som vi vernepleiere kan finne inspirasjon i en travel hverdag. Alt fra gode praksisnære historier, til hvor vi kan finne relevante videreutdanninger og masterstudier.
