Forskere, lærebokforfattere og utviklingshemmet. De er forbilder for hvordan forskning om og med kan se ut i praksis. Vernepleier.no har tatt en prat med de to.
Hege Christin Nilsson og Tom Remi Kongsmo er medforskere, lærebokforfattere og utviklingshemmet. De er forbilder for hvordan forskning om og med kan se ut i praksis. Vernepleier.no har tatt en prat med de to.
Hege forteller at hun jobber på Marihøna når hun ikke er medforsker. Marihøna er en tilrettelagt arbeidsplass på Lillehammer og består blant annet av et vaskeri, verksted og butikk. Hege jobber i verkstedet og i butikken. Hun liker butikken veldig godt fordi det er fint å treffe nye mennesker hele tiden. Ellers liker hun å skrive litt på sin egen blogg og er mye sammen med venner og familien sin. Hun synger også i koret Sing Song Singers på Lillehammer.
Tom Remi er også en opptatt mann. Han forteller at han jobber med internposten mellom kommunen og helsehuset på Lillehammer. Han liker å henge sammen med venner og trene og spille volleyball. Også er han glad i reising. Årlige turer med Kielbåten. Er litt glad i shopping og Kielferga har egen handlegate på båten. Ellers er Tom Remi glad i turer i skog og mark, gjerne med overnatting.
Kan dere fortelle litt om hva medforskning er?
Medforskning betyr at man er med på en forskningsprosess som en annen forskningsleder driver. Vi fyller den forskningen med våre erfaringer, sier Hege.
Vi har funnet ut veldig mye. Forskningsprosjektet har handlet om viktigheten med arbeid for mennesker med funksjonshemming.
Jeg har intervjuet 10 personer og alle savnet jobb og det daglige på jobben i koronatiden, fortsetter hun.
Jeg har intervjuet 7 stykker hjemme og noen rundt omkring, forteller Tom Remi. Han fortsetter;
Alle vi har intervjuet sier ganske klart at det er viktig og fint å være på jobb.
Vi har vært på noen fagseminarer hvor vi har hatt framlegg sammen med Frank. Da har vi også hørt på andre forskere og det de sysler med. Dessuten har vi reist rundt på bedrifter og vi intervjuet noen av dem som jobbet der. Swix, Rema 1000 og Kløverbakken i Lillehammer kommune har vært besøkt.
Forskningen har gitt mersmak sier begge to. Jeg spør dem om hva som har vært fint med dette forskningsarbeidet.
Vi har lært mye og jeg har gledet meg til hver gang jeg skal på jobb. Det har vært veldig lærerikt å jobbe på høgskolen, og vi har utviklet oss veldig som mennesker. Vi har fått et fint vennskap mellom oss også, sier Tom Remi.
Hege istemmer; Jeg var litt nervøs i starten av arbeidet, men det har gått kjempebra etter at vi ble godt kjent med Frank.
For å bli medforskere må man bestemme seg for hva som skal forskes på. Det tar mye tid og man må regne med at det tar mye tid. Man lærer masse ved å være forsker.
Tom Remi avslutter intervjuet med å fortelle;
Vi har gitt ut bok, og vi mener at man bør bruke mennesker med funksjonshemming i utdanningen av vernepleiere. Det gir bedre innblikk tror vi!
Vi har taushetsplikt i jobben som forskere. Vi må være forsiktig med dette hele tiden.
Hege Christin Nilsson og Tom Remi Kongsmo er begge personer med utviklingshemming, og de har arbeidet med forskningsprosjektet «Meningen med arbeid for mennesker med utviklingshemming eller nedsatt arbeidsevne» over en periode på nesten tre år. Dette er et forskningsprosjekt i samarbeid med Uit/Harstad, NTNU/Trondheim, USN/Porsgrunn, HINN/Lillehammer og Universitetet på Island. Førsteamanuensis Frank Jarle Bruun fra Høgskolen i Innlandet har vært forskningsleder og bidragsyter til denne boka
Relatert innlegg:
