Jeg er laget for å jobbe direkte med folk. Å jobbe bare på kontor er litt i strid med min identitet. Det er vernepleier Gry Østby som sier dette, når vernepleier.no snakker med henne en formiddag på forsommeren.
-Jeg er laget for å jobbe direkte med folk. Å jobbe bare på kontor er litt i strid med min identitet. Det er vernepleier Gry Østby som sier dette, når vernepleier.no snakker med henne en formiddag på forsommeren.
Hun er prosjektleder for et foreldreveiledningsprosjekt i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Hennes utsagn er også betegnende for teamet hun leder. De driver med direkte veiledning hjemme hos familier der et av barna har en nevroutviklingsforstyrrelse.
NOU 2020:1 omhandler blant annet tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser. Utvalget trekker de frem nødvendigheten av veiledning til foreldre, og at dette i varierende grad tilbys i dag. En av anbefalingene er at det etableres ambulerende foreldreveiledningsteam. Et slikt team har de etablert i Søndre Nordstrand, helt sør i Oslo. Her har de blant annet gjennom en områdesatsning i Oslo Sør fått mulighet til å ansette 4 veiledere til bydelens familier. Prosjektet har foreløpig midler til mars 2022.
Det startet opp i 2019 med midler fra fylkesmannen (Statsforvalteren)
-Da var det to kloke hoder i bydelen som tenkte at hjemmeveiledning til familier med barn med nedsatt funksjonsevne var noe vi hadde behov for, forteller Gry. Min daværende leder, Lene Almdahl ledet prosjektet i 2019, og jeg fikk muligheten til å bli en del av prosjektet sammen med min nåværende kollega Unn Maritdatter Tjelta.
Hun forteller videre at de fikk midler til 2 stillinger i 40 %. Med bakgrunn i samarbeid og erfaringer gjort i prosjektet “Ambulant foreldreveiledning”, et samhandlingsprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus HF, Kapellveien habiliteringssenter og bydel Sagene, tilpasset de tilbudet til egen bydel.
– Vi fikk frie tøyler, og det var bare å fyre løs. Vi skulle teste ut en ny arbeidsmetode og et tilbud som ikke fantes i bydelen fra før.
Gry forteller at de ikke kunne bistå så mange familier det første året, men at de søkte om penger fra Oslo Sørsatsingen og Delprogram oppvekst og utdanning. I bydel Søndre Nordstrand er dette et samarbeidsprosjekt mellom avdeling Oppvekst og nærmiljø og Helse omsorg og mestring, som omfavner målgruppen gjennom hele livsløpet. De søkte om 4 stillinger og fikk midler til 4 stillinger; Unn Maritdatter Tjelta, Ebba Boro Falck og Marte Walseth Nylund i tillegg til Gry. I dag har de vært i kontakt med nærmere 100 familier og har over 50 aktive veiledningssaker.
-Behovet for tjenesten er stor, og vi har jevn pågang av familier, sier Gry.
Teamet gir tilbud til familier med barn fra 0-18 år som har nedsatt funksjonsevne, med fokus på barn med nevrologisk utviklingsforstyrrelser, forteller Gry. Dette kan være barn med ADHD, autismespekterforstyrrelser, psykisk utviklingshemming eller sjeldne diagnoser. Mange har gjerne flere diagnoser, men Gry understreker at en ikke trenger diagnose for å få hjelp. Hjemmeveiledning kan med fordel starte mens familien venter på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
-Det er veldig viktig at dette er et lavterskeltilbud, sier Gry. Det er ikke nødvendig med henvisning eller diagnose. Det er ikke så ofte foreldre tar kontakt direkte, men henvendelsene kan komme fra helsestasjon, pedagogisk fagsenter, søknadskontor, BUP, habiliteringstjenesten eller andre som har kontakt med familiene. Samarbeidspartnere kan ringe inn opplysninger, og da er saken i gang. Da tar teamet direkte kontakt med familiene. Dette er en del av den såkalte Oslohjelpen som gir lavterskeltilbud til familier i hovedstaden.
-Vi får noen henvendelser der hjelpeapparatet er mer opptatt av at familien trenger hjelp enn det familien selv er, forteller Gry. Da venter vi bare litt, og familiene kan da kontakte oss på et senere tidspunkt. Gry forteller at deres motto er «mestring, samme hva» og «Hva er viktig for deg?».
-Det kan variere, forteller Gry. Noen kan være litt skeptiske, men flesteparten tar imot oss med åpne armer.
-Vi forsøker å ikke stille for store krav til foreldrene ved oppstart, de har nok fra før, sier hun videre. Vi kan møte foreldre som lever i en svært krevende hverdag, og som strever med å forstå systemet og jungelen av hjelpetilbud.
-Mange foreldre trenger først hjelp til koordinering og det å få “ryddet opp”, før den reelle veiledning kan starte.
-Det er viktig å begrense omfanget av tiltak i oppstart, og tydeliggjøre at det er helt greit å ikke få til det en prøver på med en gang.
-Det er vi som må tilpasse vår strategi for å få de til å mestre. Vi har hele tiden fokus på hva vi gjør, legge til rette for enkle tiltak vi tror foreldrene kan klare. Det er viktig å styrke foreldrenes mestringsfølelse.
Bydelen teamet jobber i, har stor andel familier med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Gry forteller at de jobber mye med å forstå og respektere kulturelle forskjeller og at de arbeider med tillitsskapende tiltak.
I første del av prosjektperioden var det et høyt antall familier med tenåringsbarn. Dette er ekstra utfordrende, forteller Gry og peker på behovet for tidlig innsats. -Jo tidligere vi kommer inn, jo lettere er det å bidra til varig endring i familiene.
-Vi er alltid to veiledere i oppstarten, sier Gry. Det skal være mulig med faglig sparring og redusere sårbarhet ved sykdom. -I noen saker med ekstra store utfordringer er vi 2 veiledere ved behov, dette er viktig for å kunne gi god faglig kvalitet på tilbudet.
-Vi kommer i en unik tillitsposisjon til foreldrene. Det er avgjørende å bygge gode relasjoner og ha kompetanse på dette. Derfor er teamet opptatt av å ha riktige fagpersoner. -Som vernepleier er det viktig at vi ikke er for ivrige på å sette inn tiltak, og at vi legger til rette for mestring. Vi kan ikke sette de samme kravene til foreldre som en kan gjøre overfor kollegaer eller andre vi skal veilede.
Teamet er tverrfaglig, og alle har lang erfaring med arbeid med barn i målgruppen og empiriske metoder som fungerer. Gry trekker samtidig frem vernepleierfaglig kompetanse som viktig i arbeidet. Hun bruker ofte vernepleierfaglige verktøy i det systematiske veiledningsarbeidet. Enkle funksjonelle analyser, vurdere og endre forsterkningsbetingelsene for atferden foreldre og barn ønsker å endre, samspill i lek, bygging av handlingskjeder og enkle varianter av atferdsavtaler er eksempler på metoder de anvender.
-Det er viktig å være pragmatisk i sin tilnærming, sier Gry. Det meste må tilpasses på en annen måte når en jobber sammen med foreldre i deres eget hjem, enn det man ville ha gjort sammen med kollegaer på en annen arena.
Hun er også tydelig på at dette er krevende arbeid og at det er avgjørende med veiledere med høy faglig og personlig kompetanse for å få til endring.
-Dette er ikke arbeid for nybegynnere.
En viktig del av tilbudet er at veilederne kan jobbe hjemme hos familiene både på tidlig morgen og sen ettermiddag. Veilederne har fleksibel arbeidstid mellom 0700 og 2000. Gry forteller at de jo må være til stede der de vanskelige situasjonene oppstår. Når barnet skal stå opp eller på skolen, spise middag eller leke med søsknene.
-Foreldre ønsker ofte å starte arbeidet på mange problemfelt samtidig, men vi må da holde litt igjen og starte med en og en ting for å sikre at de mestrer tiltaket, sier hun. «Tror du at du kan gjøre dette hver gang han skal kle på seg?». -Vi kan også tenke at tiltak som dagsplan kunne vært nødvendig, men noen foreldre synes det blir kunstig og et unaturlig verktøy, da tilpasser vi selvsagt det og starter med enklere tiltak.
Teamet møter familiene hjemme, men kan også gå tur i skogen og i parken. -Vi er fleksible, sier Gry og forteller om blant annet støttesamtaler med foreldrene, digitale møter under pandemien, språktrening på stuegulv, undervisning i hva autisme innebærer og for eksempler handlingskjeder som støtte i vanskelige situasjoner.
-Det er viktig å være pragmatisk anlagt, vi finner løsninger der og da, sier hun.
-Jeg synes dette er kjempegøy, sier Gry. Hun har jobbet med barn i mange år. Før hun ble vernepleier har hun mange års erfaring med barn i målgruppen, både fra barnehage og skole, og var i forbindelse med vernepleierutdanningen et halvt år i barnehabilitering. -Jeg har et brennende engasjement for barna, gjerne disse som ikke går innenfor normen.
Prosjektets målsettinger er å utvikle en metode for tilpasset veiledning til foreldre med barn og unge (0 og 18 år) med nevrologiske utviklingsforstyrrelser og atferdsproblemer. Sikre at familiene får rask og god hjelp til å mestre hverdagen i hjemmet. Øke tverrfaglig samarbeid mellom interne og eksterne instanser rundt familiene, for å kunne tilby familiene et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud.
Teamet og bydelen evaluerer nå tilbudet og ønsker å utvikle det som en ny arbeidsmodell i tilbudet til familier med barn med nevroutviklingsforstyrrelser. I en presset økonomisk situasjon er det også viktig å vurdere om dette er en metode som lønner seg økonomisk. Gry forteller at det er mye som tyder på at måten de jobber på kan forebygge større utfordringer og økt hjelpebehov for familiene.
–Men, det er viktig at tilbudet fortsetter å være et lavterskeltilbud, understreker Gry til slutt. -Da får familiene mulighet til å motta veiledning når de trenger det, der de trenger det og individuell tilpasset.
Les mer om arbeidet i Søndre Nordstrand i denne fagartikkelen i Fontene.
https://fontene.no/fagartikler/veiledning-i-hjemmet-letter-hverdagen-6.47.784563.5077970adf
