En vernepleier i Kirkens Bymisjon

En sittende vernepleier utenfor Kirkens bymisjon
Bilde: Helene Skeie Østhus

Hilde Enerstvedt Røssehaug arbeider ved Akuttovernattingen for fattige tilreisende EØS-borgere, i Kirkens Bymisjon i Haugesund. De fleste er romer som kommer hit for å tjene til livsopphold, og for å hjelpe sine familiemedlemmer i hjemlandet. Det skulle vise seg å by på flere utfordringer enn forutsett, da de startet dette tilbudet.

Hva er din utdanningsbakgrunn?

Jeg har vært ansatt i bymisjonen siden 2005, de første årene som miljøarbeider. I 2016 var jeg ferdig vernepleier, etter 4 år på deltidsstudiet ved Diakonhjemmets høgskole i Sandnes. På denne måten kunne jeg arbeide samtidig som jeg tok min bachelorgrad.

Hvorfor ble du vernepleier?

Jeg har jobbet sammen med vernepleiere, og syntes det de fortalte om utdannelsen virket spennende. Særlig kombinasjonen av helse- og sosialfaglig kompetanse. Som vernepleierstudent ble min evne til å møte mennesker med respekt og empati styrket. Vernepleierutdanningen gir innsikt i områder som inkludering og deltagelse, helsehjelp og helsefremming, verdier og livssyn. Dette er alt sammen viktig i min jobb ved Akuttovernattingen. Som vernepleier kan jeg være med og avdekke behov og medvirke til endring.

Kirkens Bymisjon i Haugesund har siden oppstart i 2004 stadig utvidet arbeidsområdene. Tilbudene vi har i dag, er blant annet:

· Skattkammeret – gratis leie av sportsutstyr, frivilligsentraler

· Pedalen sykkelverksted

· I Jobb, distribusjon av gatemagasinet Asfalt

· Glassverkstedet – som lager glassengler og vaser for salg

· Kafetilbudet Møteplassen og Akuttovernatting for tilreisende fattige og arbeidssøkende EØS-borgere

Hvordan arter en typisk arbeidsdag seg for deg?

Rent praktisk består oppgavene i å være til stede når brukerne kommer inn om ettermiddagene/kveldene. De blir de registrert og betaler 20 kr for en overnatting. Da har de adgang til soverom, bad, vaskemaskin, kjøkken, TV-rom og trådløst Internett.

Ansatte er ansvarlig for rengjøring og vasking av sengetøy og håndklær, samt innkjøp av nødvendige husholdningsartikler. Matlaging må alle som kommer ordne selv, og de inviterer gjerne både ansatte og frivillige til å delta i måltidene.

Dette viste seg å være bare begynnelsen. For de tilreisende som kommer hit, er folk som trenger kontinuerlig hjelp og veiledning i forhold til alt fra helse til møte med myndigheter. Eks: politi, formelle rettigheter og det de blir møtt med når de står og tigger eller selger magasiner. Dette er mennesker som ofte ikke har skolegang eller kvalifikasjoner som er nødvendig for å få arbeid.

Da Akuttovernattingen åpnet i 2016, var det helt nytt på disse kanter. Den møtte mye lokal motstand, både fra hjelpe- og misjonsorganisasjoner og private nabolag. Det var vanskelig å finne egnede lokaler og å finne utleiere som var villige til å lei ut til vårt formål. Selv om flere menigheter hadde lokaler eller kirkerom som ikke var i bruk, ønsket de ikke å leie ut eller låne bort lokaler til vårt formål. Altså gi fattige tilreisende romer anledning til å sove inne og få et anstendig sanitærtilbud.

Men så kom et tilbud fra Normisjon. De ønsket å låne oss et forsamlingslokale gratis i de tre kaldeste vintermånedene, mens de selv ikke kom til å bruke forsamlingshuset. Det takket vi til selvsagt ja til, men var ikke forberedt på den voldsomme motstanden fra nabolaget. Mange uttrykte irritasjon og skepsis, og det jeg personlig vil kalle antisiganisme. Noen gikk så langt som å spørre om de nå var nødt til å sette opp piggtrådgjerder rundt hagene sine, eller om de risikerte at barna deres ville komme til å treffe på «slike mennesker» på vei til skole/barnehage. I ettertid er det bare å konstatere at ingen naboer trengte å føle seg engstelige, og ingen barn har tatt skade.

I dag har vi 20 overnattingsplasser, i et av Bymisjonens egne hus i Haugesund sentrum.

Hvem er de egentlig?

Flertallet av dem som benytter tilbudet hos oss, er tilreisende fattige romer fra Romania. Rom er en av Europas største og mest diskriminerte minoritetsgruppe, utsatt for systematisk diskriminering og brudd på menneskerettighetene. I sine hjemland er romer ofte fanget i en ond sirkel av diskriminering og fattigdom, og blir på grunn av sin etnisitet forhindret fra å få adgang til vanlige bosteder, ordentlig utdanning eller jobber. Det er fattigdom som driver dem hit. De kommer i håp om å få arbeide for å fø familiene sine hjemme.

Arbeidssøkende EØS-borgere som kommer hit, kan på turistvisum oppholde seg her i inntil 3 måneder. De har ingen sosiale rettigheter her, og i liten grad tilgang til helsehjelp, annet enn i form av akutt helsehjelp som ikke kan vente.

Frivillige er uvurderlige som støttespillere og «ambassadører» i vårt arbeid for å bryte ned myter og fordommer. Alle frivillige innehar kvalifikasjoner som er nyttige for både oss og brukerne av Akuttovernattingen. Vi har for eksempel deltatt på mange ulike sosiale aktiviteter i kommunen, og uten hjelp fra frivillige hadde vi ikke hatt ressurser nok til å gjennomføre dette. Et annet eksempel er frivillige som har bakgrunn i helsevesenet. Vi er i gang med å opprette et lavterskel helsetilbud, og uten frivillig kompetanse hadde vi ikke kunnet gjennomføre dette nå.

Hvilke kollegiale yrkesgrupper samarbeider du med?

Jeg jobber sammen med sosionomer, vernepleiere, miljøarbeidere, erfaringskonsulent, diakon, kokk og helsefagarbeidere. Hos oss er det også mange frivillige, de har utdanning (f.eks. som lege) og/eller kompetanse (fra fag- og næringsliv) som er viktige for oss i vårt arbeid og i møtet med brukere.

Kjenner de andre yrkesgruppene til din kompetanse, og hvordan føler du at vernepleiere blir anerkjent som profesjon på din arbeidsplass?

Ja, vernepleiekompetansen er godt kjent. Vi er opptatt av å utfylle hverandres erfaringsområder med søkelys på tverrfaglig samarbeid.

Hvilken del av vernepleiekompetansen får du brukt mest i din jobb?

Siden vernepleier er både en helse- og sosialfaglig utdanning, er vernepleierkunnskap gunstig i mitt arbeid. For tiden planlegger vi for eksempel oppstart av et enkelt helsetilbud rettet mot brukerne på Akuttovernattingen, samt andre som faller utenfor det ordinære helsetilbudet her.

Helt til slutt, om du vil. Kan du fortelle om en episode i din jobb som du er stolt av…

Det er vanskelig å velge ut en, det er mange episoder som har vært verdifulle. Både ansatte og ikke minst engasjerte frivillige, tilknyttet Akuttovernattingen har fokus på arbeidet med å bryte ned myter og fordommer mot romer. Kirkens Bymisjon sier at «Ingen er bare det du ser». Vi vil møte alle med denne holdningen, og vi ønsker at brukere og gjester skal styrke sine egne ressurser, drømmer og håp. Derfor er også slagordet vårt: «Rom for alle» – som i min daglige jobb er et ordspill med mening. Dette mottoet ønsker vi å synliggjøre i praksis, og har derfor engasjert oss lokalt.

Som sagt er det mange fine historier. Jeg vil gjerne trekke frem en utstilling om tigging og fattige tilreisende. Høsten 2016 og våren 2017 dokumenterte Haugalandmuseene i samarbeid med Kirkens Bymisjon fattige tilreisende til Haugalandet. Med denne fotografiske utstillingen ønsket vi å belyse tigging – et vanskelig tema som stadig debatteres i media, og slik bidra til økt kunnskap.

For hundre år siden var det vanlig med tigging og tiggere blant folk i Norge, mens de tiggerne vi nå støter på i gatene, er tilreisende. Utstillingen åpnet på museumsplassen ved Karmsund folkemuseum, og ble stående i to måneder. Mange av de tilreisende vi er i daglig kontakt med, lot seg fotografere og bidro med sine historier, gjengitt i storformat ved Haugalandmuseet. Hensikten med utstillingen var og er ønsket om å yte et bidrag til kunnskap, innsikt og dialog om et vanskelig tema.