En gang årlig møtes representanter fra vernepleierutdanningene for å diskutere forhold som har med miljøterapeutisk arbeid å gjøre. Her får du et lite innblikk i hva utdanningene er opptatt av.
En gang årlig møtes representanter fra vernepleierutdanningene for å diskutere forhold som har med miljøterapeutisk arbeid å gjøre. Her får du et lite innblikk i hva utdanningene er opptatt av.
Norges vernepleierutdanninger representert
På årets samling var de fleste av landets vernepleierutdanninger representert. Deltakere kom fra:
I tillegg har flere av disse utdanningene desentraliserte tilbud som ikke er nevnt her.
Høgskolen på Vestlandet (HVL) hadde dessverre ikke anledning til å stille denne gangen. De har sine utdanninger av vernepleiere i Sogndal og i Bergen
RETHOS er fortsatt en «het potet» for landets vernepleierutdanninger. RETHOS står for nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene, og er et nasjonalt utviklingsarbeid i regi av Kunnskapsdepartementet for å utvikle nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfag. Dette er et arbeid som startet opp i 2017 og som ledet fram til at alle vernepleierutdanningene fra studieåret 2020-2021 skulle ha de samme målene å styre etter. Disse målene består av 75 såkalte læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) som skal ligge til grunn for alle vernepleierutdanninger. Utdanningene står ganske fritt til å komme fram til disse målene på ulike måter. Og det er nok også tilfellet. Norges vernepleierutdanninger har ganske ulike profiler og vektlegger litt ulike ting i prosessen som leder fram til tittelen vernepleier. Ett av målsettingene med RETHOS var muligens at utdanningene skulle bli mer samkjørt og likere, uten at det nødvendigvis har vært tilfelle. Dette er selvsagt noe som diskuteres i nettverksmøter som dette.
RETHOS har blitt sammenfattet med den nye Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning, som dermed tar over for de rammeplanene som før lå til grunn for vernepleierutdanningene. Flere av LUBene i den nye forskriften omhandler «miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering». Det er 75 LUBer som skal oppnås i løpet av et treårig vernepleierstudium, og 7 av disse har «miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering» som en komponent. De fleste vernepleiere vil være enig i en påstand om at miljøterapeutisk arbeid er en sentral og viktig del av vernepleieryrket. Det er også grunnen til at dette nettverket finnes, for at de ulike utdanningene skal skape en felles forståelse av hva som legges i «miljøterapeutisk arbeid».
Begreper er ofte komplisert og vanskelig. Kjært barn har ofte mange navn, og det gjelder også miljøterapeutisk arbeid. RETHOS bruker konsekvent dette begrepet, men en del av oss vernepleiere med mange års erfaring er vant til å snakke om dette med andre typer begreper. Miljøarbeid, miljøterapi, miljøbehandling målrettet miljøarbeid og anvendt atferdsanalyse er noen begreper som brukes i sammenhenger når vernepleiere skal snakke om det arbeidet de holder på med. Mange av våre diskusjoner i dette forumet har handlet om hvorvidt disse begrepene betyr det samme, om de har ulikt meningsinnhold og om det er mulig å se for seg at vi blir mer samstemte i måten vi snakker om det som er en sentral del i vernepleieres måte å arbeide på. Hvilke begreper bruker du? Bruker du ulike begreper om ulike måter å jobbe på, eller er alle begreper bare synonymer for samme måte å jobbe på?
Det ble på årets samling også snakket om hvordan brukerperspektivet kan komme tydeligere fram i miljøterapeutisk arbeid. Moderne miljøterapeutisk arbeid tilstreber å ta tjenestebrukerens perspektiver på alvor. Vi ønsker oss gjerne innspill på gode eksempler på dette fra praksisfeltet. Det er liten tvil om at miljøterapeutisk arbeid blir vesentlig bedre når de som «utsettes for» dette arbeidet får delta og påvirke arbeidet i størst mulig grad.
