I Drammen kommune har Korvald hatt ett spennende samarbeid for å styrke veilederkompetansen hos miljøterapeutene i avdelingen. De har jobbet med miljøterapeutenes rolle som faglig veiledere og ansvarlig for tjenestemottakernes tjenestetilbud.
I Drammen kommune har Korvald hatt ett spennende samarbeid for å styrke veilederkompetansen hos miljøterapeutene i avdelingen. De har jobbet med miljøterapeutenes rolle som faglig veiledere og ansvarlig for tjenestemottakernes tjenestetilbud. Arbeidet er ledet av avdelingsleder og vernepleier Torunn Fjære og Evelyn Skalstad, vernepleier og prosessveileder ved Kompetansesenteret i kommunen. Målsetningen for prosjektet er å øke kompetansen på veiledning hos miljøterapeutene i avdelingen, og har vært en prosess fra drøm til virkelighet, gjennom arbeid med konkrete planer og mål. Jeg var så heldig å få være med på det avsluttende møte, og tenker at disse erfaringene er viktige å dele.
I veilederen «Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» står det på side 12 at; «Kommunen må sørge for at alle tjenesteytere har felles grunnleggende kompetanse innenfor sentrale kompetanseområder og at de får nødvendig veiledning». I kapittel 8 i helse- og omsorgstjenesteloven står det at «enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring, og at ansatte plikter å holde sine faglige kvalifikasjoner ved like og delta på kompetanseaktiviteter, samt ta etter- og videreutdanning». Dette betyr at både kommunen som arbeidsgiver og den ansatte plikter å sørge for at tjenestene som ytes, er forsvarlige. Veiledning og refleksjon er viktig for at den enkelte møter brukerne med personfokusert tilnærming. Kvalitetsprosjektet er et ledd i å sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Avdelingsleder Torunn Fjære, som har ansvar for to avdelinger med mange ansatte og har som oppgave å sikre at ansatte får nødvendig veiledning. Det er naturlig at miljøterapeutene har et overordnet ansvar for dette, samtidig som alle ansatte har ansvar for å gi hverandre tilbakemelding og informasjon i arbeidshverdagen. Hun fikk tilbakemeldinger om at miljøterapeutene synes det var utfordrende å gi veiledning, og de etterspurte mer kunnskap og ferdigheter for å ta ansvar for kollegaveiledning i avdelingen. Vernepleier Mariann Eriksen Bolstad forteller at behovet for veiledning, viste seg etter hvert som avdelingen ble større, og med ansvar for stadig flere brukere og flere ansatte. Dette medførte også et behov en annen struktur og ansvarsfordeling enn tidligere, og avdelingen har i tillegg jobbet med det, den siste tiden.
Miljøterapeutene på Korvald er et tverrfaglig team som består av sykepleie, vernepleie, bachelor i psykologi, idrettspedagog, fysioterapi, samt økonomi og ledelse. De har ulik bakgrunn og arbeidserfaring. Arbeidet startet i juni 2021, med å lære om hverandres styrker og fagkunnskap. Gruppa jobbet systematisk med følgene fokusspørsmål:
Gruppa ble enig om at hovedmålet med arbeidet var:
«Vi er innovative, har respekt for hverandre, bruker hverandres kompetanse og spiller på hverandres styrker».
Delmål 1: Vi er miljøterapeuter som er trygge på å veilede.
Delmål 2: Vi er en personalgruppe som er trygge på oss selv og vår rolle på arbeidsplassen.
Etter det førte møtet i prosjektet kom gruppa frem til at de ønsker å oppnå en stabil personalgruppe med ansatte i store stillinger som er godt kjent og trygge på hverandre. Videre at de gir hverandre veiledning og tilbakemeldinger for felles deling av kunnskap og erfaring, samt skaper gode og trygge rammer for beboerne.
Forventninger til andre kollegaer er at de:
Om to år skal vi inspirere andre gjennom foredrag på NAFO og SOR-konferansen, og brukerne er tryggere og mer fornøyde:
Videre jobbet gruppa seg gjennom følgende spørsmål:
For at miljøterapeutene skulle oppleve trygghet i veiledersituasjonen ble det gjennomført en workshop. Temaene var rolleavklaring og gjennomgang av organisatorrollen. Det ble jobbet med å konkretisere hvordan veiledning skal gjennomføres og laget et skjema for gjennomføringen. Videre fikk de opplæring i veiledningsprosessen og verktøy for gjennomføring. De trente på anerkjennende intervju, og praktiske øvelser hvor de både var veileder og veisøker. Videre oppfølging blir at den enkelte miljøterapeut tilegner seg økt kunnskap om fagspesifikke tema, som blir avklart med leder og spesifisert i individuelle kompetanseplaner og i utviklingssamtaler med leder.
Den siste dagen, ledet av prosessveileder Evelyn Skalstad, var nøye planlagt. De startet med å jobbe med begrepene; opplæring kontra veiledning. Filmen «Veiledning som begrep» ble gjennomgått i plenum og diskutert, og det ble gjort en avklaring av hva som er forskjell på en vanlig samtale og en veiledningssamtale. Videre utarbeidet gruppa et skjema for gjennomføring av en veiledningssamtaler, med søkelys på hvor viktig det er med forventningsavklaringer for at veiledningen skal bli vellykket. Det er satt av faste tidspunkt for når veiledning skal gjennomføres, og hvordan miljøterapeutene skal gi tilbud om veiledning til sine kollegaer. I første omgang settes det av en time hver uke til gjennomføring av planlagt og systematisk veiledning. Men det viktigste denne dagen var de praktiske øvelsene og erfaringene den enkelte fikk.
«Øvelse gjør mester» kan ikke være mer riktig…. Det kom tydelig frem gjennom de praktiske øvelsene, der alle fikk gitt veiledning og tatt imot veiledning. Tilbakemeldingene fra miljøterapeutene var at det å trene var litt skummelt, men veldig viktig. De lærte mye av denne gjennomgangen, hvor de også observerte hverandre i å gi veiledning. Det var mange som fikk seg noen overraskelser, særlig hvor lett det er å være «for på», eller å kjenne på hvor utfordrende det er om veisøker enten ikke er mottakelig for å reflektere over egen praksis eller om de «legger seg helt flate». Det er små marginer som er avgjørende for om veiledningen blir vellykket, og hvor viktig det er å være åpen for veisøkers perspektiv.
Vernepleier, Mariann Eriksen Bolstad, sier at prosessarbeidet har gitt økt kompetanse og trygghet blant miljøarbeiderne. Prosessveileders rolle i prosjektet har vært særlig viktig, i å lykkes med dette. Det er utfordrende å erkjenne behov for mer kompetanse. Samtidig er det viktig å ha jobbet seg fra drøm til konkrete tiltak. Gruppa nå er klare til å gjennomføre tiltakene i praksis, som er et skritt på veien til å oppfylle drømmen. Hun opplever at hun er mer rustet til å veilede kollegaer. Det er også gøy å se hvordan miljøterapeutene sammen har «vokst», gjennom å ha fått et eierforhold til prosessen, og muligheten til å være med å påvirke arbeidet og beslutte videre planer. Alle er unisont enige om at de har blitt tryggere på rollen som veileder og gleder seg til å komme i gang med systematisk kollegaveiledning. Erfaringene avdelingslederen sitter igjen med etter dette kvalitetsforbedringsarbeidet, er hvor viktig det er at alle har deltatt i hele prosessen., Hun har sett at den enkelt har blitt personlig styrket og blitt tryggere på seg selv og sin rolle, i gruppa. Dette er viktig for å kunne sikre gode og trygge tjenester til de vi skal hjelpe i hverdagen.
Referanser:
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenesteloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250.
Veileder Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming
Veiledning som begrep https://www.youtube.com/watch?v=A2gElQuA9d4&t=291s
