Seksuell helse er et område innenfor folkehelseperspektivet som trenger mer oppmerksomhet, og som i stor grad fremdeles er tabubelagt. En ny master i seksuell helse kan være løsningen for å tette kunnskapshullet.
Av Hilde Lunde, Hilde Mobekk og Carina E. Carlsen
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er grunnleggende for folks helse og overlevelse, for økonomisk utvikling og for menneskets velvære. Flere tiår med forskning har vist — og fortsetter å vise — de store og målbare fordelene ved investering i seksuell og reproduktiv helse (Starrs et al., 2018, s. 2642). Likevel er seksualitet ofte et ikke-tema både i og utenfor helsevesenet og institusjoner (Remme, 2017; Vildalen, 2014). Mange opplever at det er vanskelig å ta initiativ til samtaler om seksuell helse og seksualitet (e.g., English et al., 2020; Lunde et al., 2020).
Seksuell helse er et område innenfor folkehelseperspektivet som trenger mer oppmerksomhet, og som i stor grad fremdeles er tabubelagt.
Norge mangler en master i seksuell helse, og det ønsker vi å gjøre noe med. OsloMet etablerer nå en spesialisering i seksuell helse – en digital master med oppstart august 2023.
En spesialisering i seksuell helse vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer blant annet å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet.
Vi ønsker å:
I dag utvikler vi syv enkeltemner på masternivå. Disse emnene er:
Disse emnene skal implementeres i en spesialisering på et eksisterende masterprogram i helsevitenskap (MAVIT) på OsloMet.
Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng, og spesialiseringen skal kunne tilbys som to år på heltid, og deltid over 3 eller 4 år for å gjøre den mest mulig tilgjengelig for alle, uavhengig av livssituasjon.
Masterprogrammet i helsevitenskap består av obligatoriske fellesemner for alle spesialiseringene som er:
Heltidsstudiet legges opp slik at to emner innenfor seksuell helse blir obligatoriske i tillegg til de tre nevnte metodefagene. Tre – fire emner blir valgfrie, hvor en kan velge tre emner innenfor seksuell helse og et emne innfor annen spesialisering på MAVIT f.eks. Empowerment.
Normert oppbygging av masterstudium i helsevitenskap med spesialiseringer, masteroppgave på 30 stp, heltid:
Dette masterstudiet henvender seg til alle yrkesgrupper hvor seksuell helse er viktig og relevant. Opptaket er derfor ikke begrenset til de som har helsefaglig bachelorgrad. Opptaket skal være bredt for denne spesialiseringen slik at politi, sosionomer, barnevernspedagoger, lærere osv. samt helsepersonell skal kunne gjennomføre masterløpet i helsevitenskap med spesialisering i seksuell helse.
Utdanningen henvender seg både mot studenter som er nylig ferdig med en bachelorgrad og mot yrkesutøvere som trenger å få ny eller å styrke sin kompetanse i et samfunn som er i stadig endring. Det er derfor valgt e-læring som gir fleksibilitet i studiesituasjonen, noe som øker muligheten for en større geografisk og demografisk spredning av studenter. Digital undervisning gir nye muligheter for deltakelse, spesielt for mennesker som ikke bor i umiddelbar nærhet til universitetet (Steele et al., 2019).
Norsk arbeidsliv publiserer stadig forskning og nyhetssaker om behovet for kunnskap om seksuell helse, og det etterspørres kompetanse fra både vernepleiere og andre innen helse- og sosialfaglige yrkesgrupper, politi og pedagoger. Per i dag har disse yrkesgruppene ikke mulighet til en masterutdanning innen seksuell helse.
Temaer som seksuell helse som en ressurs som fremmer generell helse og livskvalitet, og forebygger seksuelle overgrep må vektlegges mer i yrkesutøvelsen. I Norge rapporteres det for eksempel at ansatte i helsevesenet, slik som leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere, ikke vet hvordan de skal snakke om seksualitet med sine pasienter og klienter (e.g., Gott et al., 2004; Schaller et al., 2020; Træen & Schaller, 2013). Seksuell helse er like viktig som den fysiske og psykiske helsen, og dette må ses i sammenheng – hele mennesket må være i fokus.
I vernepleierutdanningen ved OsloMet er det et stort fokus på hvordan vi kan øke personers livskvalitet. Temaer som kropp, identitet og seksualitet vektlegges i denne utdanningen, og det er viktig å stryke dette ytterligere. «Seksualitet er en kjernedimensjon av det å være et menneske, og inkluderer seksuelle handlinger, kjønnsroller, kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, intimitet,
nærhet, bekreftelse, kjærlighet og reproduksjon» (Landmark et al., 2012, s. 3). Det kan være utfordrende å jobbe med seksuell helse, og vernepleiere møter ofte personer med funksjonshemminger som kan kreve annen type tilrettelegging og desto større trygghet og kunnskap i yrkesutøvelsen (Lunde, 2013).
OsloMet har i flere år hatt emner i seksuell helse og seksualitetsundervisning og seksuell helse og utviklingshemming, og nå ønsker vi å ta steget videre med en egen spesialisering i seksuell helse på masternivå fordi Norge trenger det.
Dersom du har spørsmål, eller ønsker mer informasjon, er du veldig velkommen til å ta kontakt.
Med ønske om et godt lærerikt nytt år fra Hilde x 2 og Carina😊
Gerd Hilde Lunde, universitetslektor OsloMet, prosjekteier (hlunde@oslomet.no)
Foto: Sonja Balci/OsloMet
Hilde Mobekk, førsteamanuensis OsloMet, prosjektleder (hmobek@oslomet.no)
Foto: Marit Christiansen/OsloMet
Carina Carlsen (carcar@oslomet.no)
Foto: Privat
Kilder
English, D., Carter, J. A., Forbes, N., Bowleg, L., Malebranche, D. J., Talan, A. J. & Rendina, H. J. (2020). Intersectional discrimination, positive feelings, and health indicators among Black sexual minority men. Health Psychology, 39(3), 220. https://doi.org/10.1037/hea0000837
Gott, M., Galena, E., Hinchliff, S. & Elford, H. (2004). “Opening a can of worms”: GP and practice nurse barriers to talking about sexual health in primary care. Family Practice, 21(5), 528-536. https://doi.org/10.1093/fampra/cmh509
Landmark, B. F., Almås, E. M., Brurberg, K. G., Hammerstrøm, K., Aars, H., Fjeld, W., Haaland, W., Svendsen, K. O., Sørensen, D. & Tollefsen, M. F. (2012). Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer (8281214627). (Rapport fra Kunnskapssenteret, Issue.
Lunde, G. H. (2013). Hvordan møter høgskolen (HIOA) utfordringer knyttet til personer med utviklingshemming og seksualitet? . SOR Rapport,(6), 76–83.
Lunde, G. H., Bakke, A. & Areskoug-Josefsson, K. (2020). Piloting a research-oriented teaching model in a bachelor program for social educators – A way to increase competence in research methodology and sexual health? Uniped, 43(3), 260-274. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-03-08
Remme, A. (2017). Sex som funker Unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne. I Unge funksjonshemmede (Red.). https://ungefunksjonshemmede.no/ungefunksjonsjemmede-no/wp-content/uploads/2019/03/Sex-som-funker-Unges-erfaringer-med-seksualitet-og-funksjonsevne.pdf
Schaller, S., Traeen, B. & Lundin Kvalem, I. (2020). Barriers and facilitating factors in help-seeking: A qualitative study on how older adults experience talking about sexual issues with healthcare personnel. International Journal of Sexual Health, 32(2), 65-80. https://doi.org/10.1080/19317611.2020.1745348
Starrs, A. M., Ezeh, A. C., Barker, G., Basu, A., Bertrand, J. T., Blum, R., Coll-Seck, A. M., Grover, A., Laski, L., Roa, M., Sathar, Z. A., Say, L., Serour, G. I., Singh, S., Stenberg, K., Temmerman, M., Biddlecom, A., Popinchalk, A., Summers, C. & Ashford, L. S. (2018). Accelerate progress—sexual and reproductive health and rights for all: report of the Guttmacher–Lancet Commission. The Lancet, 391(10140), 2642–2692. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30293-9
Steele, J., Holbeck, R. & Mandernach, J. (2019). Defining effective online pedagogy. Journal of Instructional Research, 8(2), 5-8.
Træen, B. & Schaller, S. (2013). Talking to patients about sexual issues: experiences of Norwegian psychologists. Sexual and Relationship Therapy, 28(3), 281-291. https://doi.org/10.1080/14681994.2013.768338
Vildalen, S. (2014). Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner. Gyldendal akademisk.
