Det er en solfylt vårdag i Eidskog, når vi møter VIP-instruktører og fire kvinner som har fullført VIP-kurs. Kvinnene er i aldersspennet 20-45 og har til daglig ulike arbeidsoppgaver i Eidskog. Eva jobber på aktivitetssenteret, Marte og Line er i utegruppa, mens Kristine møter du i kantina hvis du er innom sjukehjemmet.
Tekst og foto: Frøydis Sund/Likestillingssenteret
VIP – eller viktig interessant person er et voldsforebyggende program for sårbare voksne, særlig tilrettelagt for mennesker med utviklingshemming.
Målet er å gi mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse kunnskap og trygghet til å sette grenser for seg selv, forstå egne og andres følelser og ikke minst forstå hva som er vold. VIP-programmet består av 12 moduler som tar opp temaene følelser, grensesetting, vold og overgrep. Hver modul varer i to timer og deltakerne møtes en gang i uken over 12 uker. Modulene er satt sammen av mange praktiske øvelser og små kunnskapsbolker som skal utfordre og styrke kunnskapen hos deltakerne.
VIP-programmet er utviklet i Sverige og Likestillingssenteret og Nok. Hamar (tidligere SMISO Hamar) har siden 2018 hatt rettighetene til å følge opp VIP-programmet i Norge. Ti pilotkommuner deltar i prosjektet; Likestillingssenteret og Nok.Hamar utdanner instruktører og instruktørene gjennomfører programmet i sine kommuner eller på sine arbeidsplasser.
«Hvordan har det vært å delta på VIP-kurs?», er første spørsmål jeg stiller, og svarene kommer raskere enn jeg rekker å notere. Marte sier at det har vært kjempefint, Eva følger opp med at hun synes det har vært lærerikt og Line synes hun har lært mye.
Eva stråler når hun utdyper. – Jeg takler ting bedre nå. Jeg klarer for eksempel å forklare meg i stressende situasjoner. Og jeg er blitt mer selvstendig. Jeg trenger ikke like mye assistanse i hverdagen, jeg kan handle på butikken alene til helga. Det er veldig godt!
Marte forteller at det viktigste på VIP-kurset var å si nei til ting. – Hvis noen maser, sier jeg stopp! Slutt å mas. I tillegg har det vært fint med grupperegler, at alle må skru av telefonen når vi har kurs.
– Eller kaste telefonen i mikroen, ler hun, med et stikk til Morten som til daglig leder utegruppa og får alle oppdragene inn på telefonen. Den ringer tydeligvis i tide og utide, og Marte er temmelig lei det.
– Men ikke alt har vært lett, forteller Line: – Vold for eksempel, det var vanskelig å lære om, som i tungt tungt tema. Heldigvis ble det lettere etter å ha lært om det, alt som er vold.
På spørsmål om hva som var spennende eller lærerikt på kurset, trekker Marte fram øvelsene. Det å svare ja eller nei på spørsmål ved å bevege seg i rommet. Si ja med hele kroppen. Det har vært veldig fint på kurset. Line synes det var bra med alle rollespillene, mens Eva forteller om de flinke instruktørene som har leda gruppetreffene. I etterkant har det vært fint å se på kursmateriellet de har jobbet med underveis, forteller Eva.
Kristine blir intervjuet litt etter de andre. Hun jobber i kantina, og må få unna lunsjkøen før hun har tid til å svare. – Jeg følte meg viktig på kurs. Og det var lærerikt. Det viktigste var om hva som faktisk er vold, at både psykisk vold og økonomisk vold, i tillegg til det jeg visste fra før, som hvis noen slår.
Når jeg spør om hva VIP har betydd bryter hun ut: – Jeg har blitt mer selvstendig, og mer sosial! Jeg har blitt bedre kjent med de jeg har vært på kurs med, og vi har nå også mer kontakt på fritida. For vi ble veldig trygge på hverandre. Men jeg er egentlig blitt mer inkluderende med alle rundt meg, både med de jeg jobber med i kantina og på fritida.
Cathrine Teigbråten er vernepleier og har vært instruktør på kurset sammen med Morten Nilsen. Cathrine er tydelig på at hun er veldig glad for at hun som vernepleier har fått muligheten til å jobbe med VIP. – Det er veldig viktige tema som er nødvendig å få frem. Jeg lærte litt om det i vernepleierutdanninga, men ikke på samme måte som i VIP instruktørutdanninga. For VIP er så godt utarbeida og tilpassa. I tillegg til litt teori om de ulike temaene, er det mange praktiske øvelser. Så det blir «learning by doing», og det vi gjør i praksis er det jo mye lettere å lære av.
Gjennom kurset har hun erfart at deltakerne blir mer oppmerksomme på hvilke valg de tar, og at de tar valg som er gode for seg sjøl. De beste valgene er de som føles rett. Når Cathrine sier det, nikker alle kursdeltakerne som sitter og hører. Cathrine følger dem opp med rettferdig skryt: – Jeg er så stolt av de som har deltatt på kurset. De har øvd på å ta valg, jobbet med følelser. Alle er ulike, men vært modige og deltatt. Resultatet er at de har fått mer selvbestemmelse.
– Vernepleie er jo et tillitsarbeid, at det er viktig at jeg som vernepleier blir oppfatta som en god og trygg person. VIP har gjort meg tryggere og, og kursdeltakere kan nå i større grad si fra når det er noe som ikke er ålreit.
Cathrine nøler ikke et sekund når jeg spør om flere kommuner burde hatt VIP-kurs. – Ja, så absolutt! Flere kommuner og flere sårbare voksne burde få tilbud om VIP-kurs. Det er så bra hele dette opplegget, og alt i alt er jeg blitt en mye tryggere ansatt.
Kursdeltakerne stemmer i; de er enige. Alle burde få gå på VIP-kurs.
– Det er et bra kurs, sier Line.
Eva mener at alle må det: – Det har forandra hele livet mitt, avslutter hun.
Mer info finner du her.
