Kort fagartikkel

Misforståelse? Er det forskjell på å skjerme og skjerming?

Fast skribent Hege Kylland

Kort fagartikkel

05. april 2022

I november 2020 besøkte Sivilombudets forebyggingsenhet Drammen kommune og undersøkte tjenestene til 20 personer med utviklingshemming. Etter besøket fikk kommunen flere anbefalinger til oppfølging.

Etter å ha gått gjennom disse, har vi blitt mer oppmerksomme på hvordan vi bruker begrepene «skjerme» og «skjerming» i det daglige, og at det er en fare for misforståelser knyttet til om det er snakk om tvang eller ikke.

Hva betyr å skjerme og skjerming?

Hva betyr «å skjerme»? Det kan bety å begunstige, og synonymer er berge, beskytte, bevare, dra omsorg for, forsvare, frede, gardere, gå, hegne om, hjelpe, holde sin hånd over, ivareta, konvoiere, lune, passe på, protesjere, sikre, strygge, ta under sine vinger, tre i skranken for, verge, verne, vokte og våke over. Søker vi på «skjerming» havner vi raskt inn i lovverk som regulerer tvang og makt, slik som psykisk helsevernloven § 4-3, og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-6 gir blant annet hjemmel for skjerming i nødssituasjoner, etter § 9-5 tredje ledd, bokstav a og b, når dette er nødvendig å skjerme brukeren eller pasienten fra andre personer. Skjerming er et alvorlig tiltak som kun kan benyttes i nødssituasjoner og skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll. Skjerming kan være svært inngripende og belastende for brukeren, men for noen kan dette oppleves som et mindre inngripende tiltak en fysisk fastholdelse.

I rundskriv IS-10/2015 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming (heretter Rundskrivet) beskrives skjerming som «når tjenestemottakeren tas med til et annet rom enn der andre oppholder seg og tilbakeholdes der, eller holdes tilbake på et rom når andre forlater det» (Helsedirektoratet, 2015, s. 91).

woman holding sword statue during daytime — Foto: Tingey Injury Law Firm/Unsplash.com

Videre gis det rammer for hvordan skjerming kan gjennomføres og hvilke vurderinger som skal gjøres. Det er alltid det minst inngripende tiltaket som skal anvendes. Det skal heller ikke etableres egne rom som kun skal benyttes til skjerming. Døren skal som hovedregel være ulåst, men kan av sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at skjermingstiltaket gjennomføres med låst dør. Dette kan være ved farlig utagering rettet mot tjenesteyterne eller andre personer og personen skal holdes kontinuerlig under oppsyn og tiltaket skal avbrytes dersom det er nødvendig, for eksempel hvis det oppstår utilsiktede negative effekter som selvskading (Helsedirektoratet, 2015).

Bruk av tiltaket skjerming

I den årlige tilsynsmeldingen fra Helsetilsynet i for 2020 (siste publiserte) fremgår det en økning av antall kapittel 9 vedtak fra tidligere år på 18 %. Blant tiltakene som blir kategorisert som skadeavvergende er det vanligste å holde, føre, skjerme, hindre tilgang til vann/eiendeler og nedleggelse (Helsetilsynet, 2021). Det er ikke en konkret fordeling av disse tiltakene og vi vet ikke hvor mange av tiltakene som er definert som skjerming.

Hva meldte Sivilombudet tilbake til oss?

Sivilombudet viser i rapporten til at tiltak som skjerming er inngripende og potensielt skadelig og at det derfor må være særlig beskyttelsesmekanismer for bruk av tiltaket. De beskriver skjerming som isolasjonstiltak og at vilkårene om nødvendighet og forholdsmessighet må være oppfylt. De er også opptatt av vi må dokumentere at skjerming ikke pågår lengre enn nødvendig.

Sivilombudet ga fire anbefalinger om skjerming i bofellesskapene som kan leses i rapporten fra besøket (Sivilombudet, 2021). Disse anbefalingene ble gitt på bakgrunn av følgende:

«I alle bofellesskapene ble det brukt tiltak som ble omtalt som skjerming. I noen tilfeller ble skjermingen ansett som tvang og det var fattet beslutning etter helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a eller vedtak etter bokstav b. I andre tilfeller ble tiltak som ble omtalt som skjerming ikke ansett som tvang og reglene for bruk av tvang derfor ikke fulgt».

«Vi fant rutinebeskrivelser på at beboere som ikke hadde vedtak om skjerming, ved visse typer atferder skulle «skjermes» fra andre. Flere ansatte beskrev dette som en vanlig rutine. Tiltakene ble begrunnet med risiko for utagering og skade, og behov for å skjerme beboeren fra stimuli.

«Noen ansatte var usikre på når skjerming var et tvangstiltak og når det ikke var det. Det gikk fram av rutinebeskrivelsene til flere av disse beboerne at de skulle ‘skjermes’ og ‘motiveres’ til å oppholde seg i egen leilighet ved enkelte typer atferder» (Sivilombudet, 2021, s. 34).

Vår oppfølging og videre refleksjoner

Etter å ha mottatt rapporten hadde ledelsen en grundig gjennomgang av anbefalingene og vi så at vi hadde forbedringspotensialer, særlig i forhold til dokumentasjon av skjermingstiltak. Vi var undrende og stilte spørsmål til funn av bruk av skjerming i tjenestene. Vår vurdering var at mye av det som ble omtalt som skjerming i rapporten ikke er tvang, men oppfølging som inngår i det som i helse- og omsorgslovens § 9-2 kalles «alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknede art», og ikke er å anse som bruk av tvang.

Vi samlet ressurspersonene våre i kapittel 9 og hadde erfaringsutveksling og diskusjoner og snakket om hva vi legger i begrepet skjerming og å skjerme. Vi har hatt en gjennomgang av om vi benytter skjerming jf. § 9-6 i helse- og omsorgstjenesteloven og en gjennomgang av tiltaksbeskrivelser for å sikre at vi fatter vedtak der skjerming blir benyttet.

Vi har blitt opptatt av om det finnes et annet begrep enn «å skjerme» som vi kan benytte for å forhindre begrepsforvirring og at vi ikke utad kommuniserer slik at det vi gjør blir oppfattet som skjerming i lovens betydning. De fleste av oss i ressursgruppen har gode assosiasjoner til det «å skjerme» og følte oss misforstått, men vi må vite når vi snakker om skjerming som et tvangstiltak og når vi jobber med forebygging og tilrettelegging rundt den enkelte. Vi tror vi må være mer presise og si hva vi faktisk gjør og slutte «å skjerme» som et felles begrep.