– Slagordet vårt er «skeive mennesker møtes trygt og sosialt». De siste dagene har jeg kjent på at vi ikke kunne garantere dette, forteller gruppevert i PUST UT, Kaisa Milch.
PUST UT skulle egentlig feiret mangfold og kjærlighet i prideparaden lørdag. Slik ble det ikke.
– Det føltes dritt å avlyse. Våre deltagere er også hardt rammet, forteller vernepleier og gruppevert for PUST UT, Kaisa Milch. PUST UT er et gruppetreff for skeive mennesker med utviklingshemming, i regi av FRI Oslo og Viken. Her treffes mennesker med utviklingshemming som bryter med kjønns- eller seksualitetsnormen, for å være sosiale, spise pizza og snakke om seksuell helse. Milch har vært gruppevert for treffet siden 2016.
Milch har forståelse for hvorfor paraden ble avlyst, men er likevel kritisk til avgjørelsen fordi hun mener flere grupper “usynliggjøres” og rammes hardere enn først antatt: – Avlysningen av pride har potensielt ført til at de med minst resurser nok en gang havner bakerst i køen. Dette er mennesker som er prisgitt enkeltpersoner nok en gang med tanke på å drøfte, snakke og føle. Dermed er jeg redd selve handlingene som inntraff natt til lørdag får langt større spor en vi antar.
PUST UT valgte å følge politiet og Oslo prides anbefalinger om å ikke møtes. Det var en tung avgjørelse. Selv valgte Milch å gå i spontanparaden: – Jeg fikk gå til gatene og ta de tilbake. Jeg fikk møte venner og snakke. Jeg fikk vifte med prideflagget og si at jeg finnes, ikke pokker om jeg skal skremmes vekk fra disse gatene eller inn i en annen identitet en den som er min. Men – det er det mange av oss som ikke fikk anledning til.
Da Oslo Pride inviterte til markering ved Rådhusplassen gjorde PUST UT et nytt forsøk på å samle gjengen for en felles markering. Dette ble også avlyst: – Slagordet vårt er «skeive mennesker møtes trygt og sosialt». De siste dagene har jeg kjent på at vi ikke kunne garantere dette.
– Å stå der som vert og be deltagere bli hjemme fordi vi ikke kunne garantere deres sikkerhet når vi vet det var viktig for flere å komme, føles som å fra ta de en grunnleggende rett, forteller hun.
– Retten til å se andre, speile seg i likesinnede. Dele sorg, fortvilelse. Være en del av den store familien vi skeive er en del av. Mandag måtte våre deltagere igjen bli holdes utenfor. Flere utrykker at det er vanskelig å snakke med andre om sorgen, frykten og sinnet. Når en minoritet utsettes for slike handlinger er det ofte godt å samles. Mange ord trenger ikke deles for vi er så mange som forstår hvordan det er å være skeiv. Vi forstår det på kroppen. På den måten kan vi dele noe som er vanskelig å sette ord på. Men mange av oss vet gjennom følelser og erfaringer hvordan det er og hva identiteten skeiv kan inneholde.
Milch mener tjenesteytere må bli flinkere til å snakke om seksuell helse – og ikke minst – lytte: – Det er mange måter å forsøke å formidle at «jeg er skeiv på». Dessverre er det mange tjenesteytere som ikke er lydhøre nok. Og det som for den enkelte kan oppleves som store overskrifter på «dette er meg!» overhøres. Eksempelvis kan ønske fra en tjenestemottaker om å kjøpe en spesifikk deodorant overkjøres med uttalelser som «men hun kan jo ikke lukte mann heller, nei vi går for den andre deoen». Da har du mister et mulighet for en god samtale som kunne trygget tjenestemottaker i at det er rom for alle kjønnsuttrykk og identiteter, om du brukte ordene dine rett.
Hun får støtte fra medvert i PUST UT, sykepleier Ada Marie Svarstad Solberg: – Vi må alle huske på at vi har et ansvar som helsepersonell og tjenesteytere å fremme seksuelle rettigheter for tjenestemottager. Dette innebærer å snakke om og med tjenestemottager om tematikken, men også overfor samtlige beboere og ansatte å sette seksuelle rettigheter på dagsorden i miljøet. I vår rolle som gruppeverter står vi tett på deltakere i PUST UT. Det vi ser og antar er at seksuelle rettigheter ikke tas tilstrekkelig alvorlig av helsepersonell.
Milch har noen tips til deg som vil sette den seksuelle helsen på dagsordenene:
Den siste tiden har hatefull prat spist oss opp i media. Mikroaggresjon, altså små, subtile hint om annerledeshet, plukkes også opp av våre deltagere. De leser også nyhetene eller hører hva som sies. De kjenner det også i magen når ord og begreper blir brukt på en ekskluderende måte.
Regnbueflagg, transflagg, andre aktuelle flagg. Kjør quiz, heng de opp med navnet under. Dette kan være en del av det vi kaller et seksualvennlig miljø. Vi vet at det å stå alene om å være «annerledes» er vanskelig for mange. Det gjelder også mennesker med utviklingshemming. Se på nyhetene sammen. Snakk om det dere leser. Still spørsmål. Mulighetene er mange, men konkrete spørsmål er fine. Da åpner vi for gode samtaler og ikke minst trygge rom. Og det er ekstra viktig i disse dager.
Vær undrende og nysgjerrig – ikke anta. Unngå å benytte enkeltpersoner som oppslagsverk. Den eller de som identifiserer seg som skeive på arbeidsplassen skal ikke måtte fungere som leksikon. Gå heller til informasjonsmateriale, som Sex og samfunn, Ung.no, Bufdir, FRI eller andre, og les deg opp.
Husk – det er lov å ikke kunne alt, men det er ikke lov å bevist gå rundt å være kunnskapsløs. PUST UT har også skrevet «PUST UT – en metodebok». Den er gratis, og vi jobber i disse dager med å utvikle et gratis webinar. Rådfør deg med ulike instanser. Hent inn kunnskap og tilpass språket om nødvendig. Men igjen – les deg opp på faglig gode kilder.
Milch håper på nye muligheter til å gå i parade sammen med deltagerne: – Jeg håper inderlig at det blir en parade i år så også våre folk kan kjenne at de tar tilbake gatene sine. At frykten kan få minke noe. Og at stoltheten over å være mer en bra nok som de er, igjen kan få nok sol og varme til å vokse enda litt mer.
For klargjøring gjør vi oppmerksom på at redaktør for vernepleier.no og skribent av denne saken er også gruppevert for PUST UT.
