Hensikt og målgruppe
Refleksjonskortene kan brukes til faglig og etisk refleksjon på alle arenaer hvor det utøves tjenester til personer som har utviklingshemming, det være seg i hjemmetjenesten, sykehjem, avlastning, dagsenter eller andre heldøgns botilbud. Videre kan de brukes til refleksjon mellom tjenesteytere, tjenesteytere og tjenestebrukere og/eller pårørende.
Hensikten med kortene er å reflektere og skape bevisstgjøring om verdier, normer og faglige, etiske og juridiske utfordringer og dilemmaer i den praktiske hverdagen. Målet er at jevnlige refleksjoner bidrar til å sikre faglig forsvarlig tjeneste, for den enkelte tjenestebruker.
Om refleksjonskortene
Refleksjonskortene er utarbeidet av en forskergruppe som jobber med «faglig forsvarlighet i vernepleie» bestående av Laila Luteberget (VID), Britt-Evy Westergård (OsloMET), Lars Rune Halvorsen (HIØ), Camilla Hopen (brukerrepresentant og medforsker). Gry Reinsnos og Marit Isaksen (FO) og Stina Hirsti (UIT/ Humana omsorg og assistanse). Ved utarbeidelse av kortene har vi tatt utgangpunkt i Rapporten «Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg? – Personer med utviklingshemming gir innspill til den nasjonale veilederen» (Helsedirektoratet, 2021), Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2017) og Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2003). Refleksjonskortene er utarbeidet med påstander, utsagn, situasjonsbeskrivelser og dilemmaer knyttet til faglig forsvarlighet i tjenesten til personer som har utviklingshemming.
Bruk av kortene i den praktiske hverdagen
Refleksjonskortene kan brukes på ulike måter, enten for å inspirere til refleksjon og samtale mellom tjenesteyterne i en pause, eller som utgangspunkt for refleksjon i refleksjonsgrupper, i fagmøter, i overlapp ved vaktskifte og lignende. Videre kan spørsmålene på kortene omformuleres og tas med inn i samtale med tjenestebruker og/ eller pårørende, eller i grupper med tjenesteytere og tjenestebrukere.
Før kort velges er det viktig å avklare formen på refleksjonen; tidsbruk til rådighet, hvorvidt det skal være en ordstyrer som deler sine refleksjoner først for å så å ta «runden rundt bordet», eller skal ordet være fritt og hvordan det i så fall skal sikres at alle får kommet med sine refleksjoner.
Ett eksempel på gjennomføring:
Den som velger kortet leser det høyt, så får alle ett minutt til å tenke seg om. Deretter gis det rom for refleksjon ihht avklart form på refleksjonen. Det er viktig at den som har ordet får snakke ferdig uten å bli avbrutt. Avslutningsvis oppsummerer den som valgte kortet dagens refleksjon med utfyllende innspill fra resten av gruppen.
Vi anbefaler at dere skriver ut kortene, slik at dere enten kan velge et bestemt kort eller bare trekke et vilkårlig kort til refleksjonsøvelsen.
