Faglig forsvarlighet

Hva er faglig forsvarlighet?

09. august 2022

Generelt rommer begrepet forsvarlighet både en faglig, etisk og rettslig norm for yrkesutøvelsen. Men hva innebærer forsvarlighetskravet i vernepleierfaglig kontekst?

I disse dager lanserer vernepleier.no en egen fagside om faglig forsvarlig vernepleie. Vi er seks vernepleiere som over tid har samtalt rundt faglig forsvarlig vernepleie. Samtalene har nedfelt seg i en serie med poddkaster, korte tekster om temaet og etiske refleksjonsspørsmål. Nå ønsker vi å dele noe av det vi har snakket sammen om med flere.  Vårt ønske er at denne siden kan føre til diskusjoner om normer for faglig forsvarlighet i tjenestene til personer med utviklingshemming både blant vernepleiere og vernepleierstudenter..

Vi har ikke laget en uttømmende fagside om forsvarlighet. Formålet er å initiere til mer debatt om faglig forsvarlighet innen vernepleierfaglig praksis. Vi håper det kan føre til et engasjement om temaet, og at noe av det som finnes på siden bidrar til debatt om hvor grensene for faglig forsvarlighet går. Hva kan forebygge at de vi arbeider for og med, utsettes for fare eller unødige belastninger? Dette er, etter vår mening, nødvendige diskusjoner for å møte de endringer som skjer i tjenestene. Endringer som påvirker både kvalitet i tjenestetilbud og vår yrkeshverdag.

God praksis og faglig forsvarlighet kan sies å være to sider av samme sak. God praksis er ikke et entydig begrep. Det som var god praksis i går, er ikke nødvendigvis god praksis i dag, og god praksis i dag er ikke nødvendigvis god praksis i morgen.  Kritiske røster til hvordan botilbudene til mennesker med utviklingshemming har utviklet seg de senere årene er eksempler på nødvendige diskusjoner om rammer for god faglig praksis innen vernepleierens arbeidsfelt.

Forsvarlighetskravet er et grunnleggende prinsipp i norsk helse rett. Forsvarlighetskravet er et juridisk prinsipp som skal sikre likeverdige og forsvarlige helse- og omsorgstjenestetilbud. Et rettslig prinsipp der rettsikkerhet ikke blir et spørsmål om hvem som har ressurser til å kreve det, men gjelder helse- og omsorgstjenester på alle nivå, både offentlige og private. 

Helsepersonelloven viser til at forsvarlighetskravet innebærer to typer ansvar som er nært knyttet til hverandre. § 4 omhandler den enkeltes selvstendige ansvar for forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse. I § 16 stilles også krav til virksomheten som yter helsehjelp, at denne skal organiseres slik at personellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Det utfordrende med vernepleie er at kontekst for vernepleierfaglig arbeid ofte er hverdagslivet. Innen enkelte helsetjenester snakkes det for eksempel om «pakkeforløp». Et pakkeforløp er en standard for oppfølging om en får helseproblem. Vi kan ikke se for oss et pakkeforløp når det gjelder hjelp til å mestre hverdagslivet. Her er fokuset individuelt tilpasse tjenester, og tjenester basert på personens ønsker og behov.

I dag er det økt fokus på mer og bedre kunnskapsbasert praksis. Det er krav om at det vi gjør er forankret i kunnskap fra flere kilder:

  • Forskning
  • Erfaring
  • Brukererfaring

Alle kunnskapsområdene innen vernepleie krever at vi kan relatere / anvende kunnskap til å løse konkrete situasjoner på en best mulig måte. Det krever evne til både refleksjon og kritisk tenkning og evne til å samarbeide med den/ de det gjelder på en konstruktiv måte. Det er vanskelig å finne evidens for en bestemt handlemåte i hverdagslivet mange utfordringer. Vi mener at en diskusjon om faglig forsvarlighet vil kunne være både nyttig og lærerik for hvilke standarder i tjenesteyting vernepleiere vil fremme.

 Vi håper flere bruker litt tid inne på fagsiden «nettadressen» og kontakt oss gjerne for innspill og synspunkt til temaet.

På vegne av gruppen,

Laila Luteberget [email protected]

Øvrige deltakere er:

Lars Rune Halvorsen, HiØ

Stina Hirsti, Humana Norge

Brit Evy Westergård, OsloMet

Gry Reinsnos, FO

Marit Isaksen, FO