Et prosjekt som har som målsetting å forebygge rusproblemer blant mennesker med utviklingshemming.
I likhet med andre folk, bruker mange mennesker med utviklingshemming rusmidler. De eksponeres også for andres rusbruk, i familien, i vennegjengen og andre steder i samfunnet. For noen er det uproblematisk, mens andre får store vansker både sosialt og helsemessig. Rus- og rusproblematikk har stor innvirkning på livet til mange mennesker med utviklingshemming. Til tross for det, snakkes det lite om eller med mennesker med utviklingshemming, om rus og rusbruk. Det vil URO prosjektet gjøre noe med. URO er et prosjekt i regi av IOGT, med støtte fra Stiftelsen Dam.
Målet med prosjektet er å forebygge vansker og redusert livskvalitet som følge av rus og rusbruk. Vi vil legge til rette for samtaler og kunnskapsutvikling om rusmidler og rusbruk blant mennesker med utviklingshemming, deres pårørende og folk som møter mennesker med utviklingshemming. Kunnskap er viktig. Kunnskap kan gjøre oss i stand til å forstå verden rundt oss, ta gode valg og beskytte oss selv mot fare.
Vi som jobber i URO prosjektet er en vernepleier, en sosionom og tre eksperter. Ekspertene er mennesker med erfaringskompetanse og samfunnsengasjement. De vet hvordan det er å leve med diagnosen utviklingshemming. De har erfaring med å ha tilrettelegging på skole og i arbeidslivet, og vet hvordan det er å trenge litt mer tid til læring og andre oppgaver. De har også et stort kontaktnett blant mennesker med utviklingshemming, og kan mye om hvor forskjellige mennesker med utviklingshemming er. Deres kompetanse gjør at de er opptatt av viktigheten av integrering, tilgang til kunnskap og selvbestemmelse.
URO-gruppa har i samarbeid med KoRus – Sør, arrangert fagdager for ansatte i Tønsberg og Færder kommune. I etterkant av fagdagene gjorde vi en kartlegging blant deltakerne om deres kunnskap om rusbruk og rusproblematikk blant mennesker med utviklingshemming, hvilke tiltak som finnes og hva som mangler. Resultatene av dette kommer i en egen artikkel, så snart dataene er ferdig behandlet.
URO-gruppa har søkt etter informasjon om rus og rusmidler på nettet og hentet inn materiell fra ulike organisasjoner. Svært lite av de vi har funnet oppfatter ekspertene som lett tilgjengelig eller forståelig.
Samtaler med mennesker med utviklingshemming, og med fagfolk har gitt oss viktig kunnskap. Vi har møtt voksne mennesker med utviklingshemming som forteller at de i liten grad har snakket med noen om alkohol eller andre rusmidler. Den kunnskap de har, har de tilegnet seg på egen hånd blant annet ved å se filmer eller dokumentarprogram. De forteller at det kan være vanskelig å bli inkludert i felleskapet uten å drikke alkohol. Flere har fortalt at de har blitt bedt om å kjøpe alkohol til mindreårige. Å kjøpe alkohol har gjort at de har opplevd å være en attraktiv venn for yngre ungdom. Noen fortalte om mennesker de er glade i, som har problematisk rusbruk. Ingen har fått tilbud om profesjonelle samtaler eller annen oppfølging som pårørende. De har heller ikke hatt dette som tema på skolen.
Vi har snakket med fagfolk både i tjenester til mennesker med utviklingshemming og i rusfeltet, og møtt stor interesse. Det er mye kompetanse i feltet, men folk beskriver også mangel på tilpassede metoder og opplevelse av tilkortkommenhet i møte med problematikken.
I høst reiser URO gruppa på studietur til Danmark, for å lære mer om hvilke metoder danskene bruker i rusforebyggende arbeid som er rettet mot mennesker med utviklingshemming.
I veilederen “Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» står det: «Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten for voksne personer med utviklingshemming skal sørge for kompetanse og etisk bevissthet knyttet til rusmiddelbruk hos tjenestemottakere. Å ta informerte valg om bruk av for eksempel alkohol krever god kunnskap om virkninger, herunder akutte og kroniske skadevirkninger.»
Det kan være en krevende oppgave for tjenesteytere og formidle tilstrekkelig kunnskap. Det finnes få eller ingen tilpassede holdnings- og forebyggingsprogrammer eller kartleggingsverktøy til bruk i rusbehandling eller behandlingstilbud rettet spesifikt mot mennesker med utviklingshemming. Det finnes lite forskning. Dagens kunnskap, er i stor grad anekdotisk. Det er behov for konkret informasjon, kunnskap og tilpassede metoder for samtaler med mennesker med utviklingshemming om rus og rusbruk. Veilederen slår også fast et det er behov for flere og bedre tilpassede tiltak: «Flere tiltak i regi av både kommune og spesialisthelsetjeneste må på plass for å hjelpe tjenestemottaker ut av et rusmisbruk.»
Prosjektet har midler til drift i 2022. Det skal munne ut i en rapport som oppsummere kunnskapen fra prosjektet. Vi vil at den skal danne grunnla for videre arbeid med kunnskapsformidling om rus og rusbruk som bidrar til at mennesker med utviklingshemming kan ta gode valg og beskytte seg mot fare.
Vårt mål er å etablere en ekspertgruppe bestående av mennesker med utviklingshemming, gruppa skal sammen med andre fagpersoner, utvikle rusforebyggingstiltak bestående av foredrag, kurs og informasjonsmateriell for mennesker med utviklingshemming, deres pårørende og folk som møter mennesker med utviklingshemming og pårørende i sitt arbeid.
På veien mot målet, har vi fortsatt behov for kunnskap og kjennskap til erfaringer fra praksisfeltet. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om utviklingshemming, rus og rusbruk, på uro@iogt.no eller prosjekttelefon: 413 93 636
Lise Holm Bente Årset
Prosjektleder URO, IOGT i Norge Faglig rådgiver URO, IOGT i Norge
