På vernepleierutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er vi i en endringsprosess der vi aktivt jobber med kulturbygging for å integrere interkulturelle perspektiver i utdanningen. Det er et spennende arbeid hvor vi må skynde oss sakte for å nå målet: at alle vernepleierstudenter skal få interkulturell og global kunnskap, gjennom mobilitet så vel som internasjonalisering hjemme.
Hege Cathrine Aarlie
I Stortingsmelding 7 (2020-2021) En verden av muligheter – internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning står det: «Vi trenger kandidater fra norske universiteter og høyskoler med internasjonal erfaring og internasjonal kompetanse, fordi kunnskap og interkulturell forståelse er helt grunnleggende for vår fremtid og vår evne til å løse de utfordringene verden står overfor» (Kunnskapsdepartementet, 2020, s. 7). Nasjonale føringer er dermed tydelige på at samfunnet forventer at vernepleieren har kunnskap og interkulturell forståelse i sin yrkesutøvelse.
Går vi til våre egne studenter på vernepleierutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), så viste en enkel håndsopprekking hos våre førsteårsstudenter, at så godt som alle hadde kollegaer fra ulike land og kulturer. Videre svarte de fleste at de jobbet med tjenestebrukere fra andre land og kulturer enn de selv. Selv om dette ikke er en veldokumentert undersøkelse, så viste den at vernepleieren må ha interkulturell kompetanse for å utøve god vernepleierfaglig yrkesutøvelse. I etterkant av timen kom en student bort til meg og takket for bevisstgjøringen. Undervisningen hadde startet refleksjonsprosesser rundt hvordan de bedre kunne møte barn og familier som ikke er etnisk norske på avlastningsboligen der hen jobbet.
Jeg er utdannet vernepleier og jobber i dag på bachelorprogrammet i vernepleie ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Her har jeg jobbet i nærmere seks år. En av mange spennende arbeidsoppgaver jeg har hatt, har vært å følge opp studenter på utveksling. I tillegg har jeg hatt ansvar for internasjonale emner der norske studenter samarbeider med studenter fra Tyskland, Nederland, England, USA og Belgia. Studenter som har vært på utveksling eller valgt internasjonale emner har fått internasjonal erfaring og internasjonale perspektiver.
For å nå nasjonale krav om å utdanne profesjonsutøvere med kunnskap og interkulturell forståelse, er målet hos oss at alle studenter skal ha denne kunnskapen ved endt utdanning. For å nå målet må vi tenke nytt. Dette innebærer at vi må endre den etablerte forståelsen av internasjonalisering. Vi må gå fra en forståelsen som er preget av at internasjonalisering er synonymt med utveksling til andre land; til en forståelse som er preget av at internasjonalisering er mye mer enn mobilitet. En slik kulturendring krever både tid og systematisk arbeid.
Arbeidet med denne kulturendringen startet gjennom prosjektet Ut i Verden! Dette er et prosjekt delfinansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved HVL. I prosjektet samarbeider våre tre bachelorutdanninger (vernepleie, sosial arbeid og barnevern) om det generelle målet å etablere en kultur for internasjonalisering i nevnte utdanningsprogram.
Prosjektet skal utvikle studieprogrammet og øke kvaliteten ved å legge til rette for mobilitet, øke samarbeid om undervisning internt og med internasjonale samarbeidspartnere. Videre skal det utvikles internasjonale samarbeidsformer både for ansatte og studenter, eksempelvis ved å utvikle felles emner på tvers av landegrenser i form av digitale samarbeid (også kalt Collaborative Online Learning Program, COIL) eller delvis digitale og delvis fysiske samlingsbaserte emner som kan finansieres gjennom Erasmus+ sitt Blended Intensive Program.
For å få til ønsket endring mener vi at ansatt- og studentutveksling blir viktig. Det blir enda mer avgjørende for kulturskapingen å etablere felles forståelse hos ansatte og studenter om hva vi definerer som internasjonalisering hos oss.
Tidlig i prosessen ble det klart for oss at vi mente internasjonalisering innbefatter mer enn utveksling, samtidig var det uklart for mange hva mer det kan være. I denne prosessen har professor Jos Beelen fra The Hague University of Applied Sciences i Nederland vært en viktig ressurs. Han presenterte blant annet begreper som «internasjonalisering hjemme», «pluriform interkulturell forståelse» og «internasjonaliserte læringsutbyttebeskrivelser» på en fagdag som ble arrangert for oss ansatte med temaet: Hva er internasjonalisering?
Dette resulterte i at vi begynte å snakke mer om interkulturelle perspektiver, og mindre om internasjonalisering. Videre begynte vi å bruke setningen: «Internasjonalisering starter idet du går ut gatedøren din». De flerkulturelle perspektivene kan du ta inn der du er, du må bare være bevisst dem. Det betyr at vernepleieren som jobber i et flerkulturelt miljø til enhver tid kan lære og utvikle seg til bedre å møte «den andre», om det er en kollega eller en tjenestebruker.
Det er selvsagt ikke sånn at vi ikke har hatt fokus på interkulturelle perspektiver tidligere, men erfaringene våre tilsier at dette er nokså tilfeldig plassert i utdanningen. I prosjektet har vi derfor startet med en systematisk gjennomgang av emnebeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser. Hvis vi leser emneplaner fra et multikulturelt perspektiv er det kun små justeringer som skal til for å legge inn læringsaktiviteter knyttet til interkulturelle perspektiver.
I emnet VPL100 Vernepleie – fag og profesjon har vi blant annet læringsutbyttebeskrivelsen: Kandidaten har kunnskap om kommunikasjon og relasjonskompetanse. Leser man denne beskrivelsenfra et multikulturelt perspektiv blir det veldig naturlig å tenke at studentene må lære noe om hvordan man kommuniserer med mennesker som ikke har norsk som hovedspråk.
Et annet eksempel fra samme emne er læringsutbyttebeskrivelsen: Kandidaten har kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sjukdom på individnivå. Fra et multikulturelt perspektiv blir det naturlig at studenter eksempelvis må forberedes på hvordan man møter foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser som ikke har begrepet autisme i språket sitt.
Går vi gjennom alle emner på samme måte, og eventuelt gjør små justeringer der vi ikke klarer å finne læringsutbyttebeskrivelser hvor multikulturelle perspektiver kan tilbys studenter, da er vi et godt stykke nærmere målet om å utdanne vernepleiere med kunnskap og interkulturell forståelse. Ved å bygge på det eksisterende i utdanningen og sammen skape veien videre for å utdanne vernepleiere for framtiden, mener vi det er mulig å gi studenter interkulturell kompetanse, selv uten å være på utveksling.
Litteratur
Kunnskapsdepartementet. (2020). En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/3e623f4c93b04cbcadc289224d06de84/no/pdfs/stm202020210007000dddpdfs.pdf
