Fra redaksjonen

En skriveinvitasjon til deg

29. november 2022

Redaksjonen i Vernepleier.no er levende opptatt av at nettmagasinet skal inneholde relevant, oppdatert og nytenkende fagstoff. Samtidig er det viktig for oss at tekstene vi publiserer i all hovedsak føres i pennen av andre vernepleiere. Slik bygger vi profesjonsidentitet og -kultur. 

I høst har vi derfor revidert vår forfatterveiledning slik at det skal bli enklere å sende inn tekster til oss. I den forbindelse har vi født en ny sjanger.

En ny sjanger er født: Kort fagartikkel 

I dette innlegget oppfordrer Lars Rune Halvorsen, vernepleier og instituttleder for velferd, ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Østfold, til å skrive kortere og bedre. Denne oppfordringen tar vi til etterretning ved å gi liv til Vernepleier.no sin nye sjanger. 

En kort fagartikkel er kort, 800-1000 ord, men skal like fullt følge en viss akademisk standard med logisk oppbygning og kildehenvisning. Halvorsen (2018) sier det godt når han skriver i ovennevnte innlegg at akademiske tekster både kan være presise, sparsommelig med ordene og festlig anlagt. 

Kort fagartikkel representerer vårt forsøk på å stimulere vernepleiere til å skrive mer. I denne oppdaterte forfatterveiledningen kan du fordype deg i hva vi forventer til våre to sjangere: Kort fagartikkel og Fagintervju. 

Tre generelle skrivetips

Å skrive godt er en treningssak. Jo mer du øver, jo bedre blir du. Det er likevel tre skrivetips vi ønsker å dele med deg: 

  1. Bruk synonymer. Når du skriver kan det være lurt å tenke over om du bruker samme ord flere ganger. En tekst kan ofte bli litt tung å lese om det samme ordet repeteres hyppig. Husk at synonymordboka er din venn. Ved å bruke ulike ord får du bedre flyt i teksten. 
  1. Jobb med strukturen i teksten din. Skriveprosessen er ulik fra person til person. Noen skriver seg frem til både tema og struktur, mens andre må ha begge deler på plass før de setter seg til tastaturet. Noen skriver best under press, og andre må ha tid til å resonnere og argumentere. Et tips er uansett å være bevisst på strukturen. Etterhvert som teksten din vokser frem, ta deg tid til å sortere litt underveis, slik at du samler det som handler om det samme på ett sted. Det er som regel best å gjøre deg ferdig med ett tema, poeng eller argument før du går videre til neste. Da er det også lettere å tydeliggjøre (for deg selv og leseren) hvordan de bygger på hverandre.

    Et grep for å få en struktur i teksten er å nummerere temaene, poengene eller argumentene dine. Det kan gjøres bare for deg selv mens du jobber med strukturen, uten at det synes i den endelige teksten, eller det kan bli en integrert del av den endelige teksten for å gi oversikt og ryddighet.

    Vi skal gi et eksempel på det siste: I det som følger beskriver vi to ulike måter du kan ta i bruk nummerering: a) før selve skrivingen starter, og b) når teksten begynner å bli ferdig og det eneste som gjenstår er litt strukturering og finpuss.

    La oss se på punkt a) først: 

Se for deg at du er interessert eller engasjert i en sak, men du er ikke helt sikker på hvordan du omsetter engasjementet til en skriftlig tekst. Da kan det være til hjelp å brainstorme litt med deg selv eller med andre du kjenner. Deretter kan du skissere opp noen argument du tenker det er viktig å belyse. Det vil styrke saken om du klarer å argumentere fra ulike perspektiv (Eksempel: “på den ene siden kan det være positivt med …..”, og “på den andre siden vet jeg av erfaring at ….”). Når du har argumentene klare kan du nummerere de viktigste. Du kan gjøre det på ulike måter. Å velge ut de viktigste temaene, poengene eller argumentene kan innebære at du må forkaste noen – det er bra. Ofte er tre tema, poeng eller argumenter nok. Målet er at leseren skal huske noe til slutt. Bruk pålitelige kilder når du argumenterer. Det styrker troverdigheten din. Etterrettelighet er et mål i akademiske tekster.

Og så punkt b): 

Felles for mange av oss er at vi skriver uten å tenke på leservennlighet, eller argumentasjonsrekker. Om du har skrevet en tekst det er litt vanskelig å lese, kan du forsøke å strukturere den med nummerering. Ved å nummerere temaene, poengene eller argumentene i teksten øker leservennligheten, og det blir lettere å huske essensen. I dette innlegget har redaktør Linn nummerert temaene og argumentene sine. Starter du i tillegg med å nevne temaene, poengene eller argumentene du skal ta for deg – slik vi gjorde her før vi gikk inn i hvert av punktene a) og b) – vet leserne nøyaktig hva de kan forvente å få svar på.

  1. En god tittel er alt. Gode titler kommer sjelden med én gang. Mange jobber med en arbeidstittel under selve skriveprosessen før den endelige tittelen ser dagens lys. Vi anbefaler at tittelen er kort, fengende og gir en liten smakebit på hva innlegget handler om. Er den formulert som et spørsmål kan det bidra til nysgjerrighet hos leseren. Dette er en gylden mulighet til å leke seg litt med ord og uttrykk. Et viktig premiss er at skrivingen skal være lystbetont. 

Vi bistår deg

Å skrive er en fin måte å formidle vernepleierfaget på. Et annet viktig formål med akademisk skriving er å påvirke samfunnet (Halvorsen, 2018). For mange kan det være skummelt å sende fra seg et skriftlig produkt. Redaksjonen i vernepleier.no er liten, men vi bistår alle som ønsker det i skriveprosessen. Hvis du sender oss en idé, får du en tilbakemelding, og ofte kan en tekst vokse frem og bli spisset gjennom flere runder med skriving, innsending, tilbakemelding og ny skriving. Prøv oss, da vel! Vårt redaksjonelle ansvar innebærer også at alle tekster som sendes til oss går igjennom korrektur. 

Om du brenner inne med en tekst eller idé, oppfordrer vi deg derfor til å ta kontakt med oss. Send en e-post til [email protected], så tar vi det derfra!

Litteratur

Halvorsen, Lars Rune (2018). Skriv kortere og bedre. Vernepleier.no. Tilgjengelig fra https://vernepleier.no/2018/06/skriv-kortere-og-bedre/