Fagintervju

Vernepleier med hjerte for arbeidsinkludering

15. november 2022

Monica Holmbukt stortrives som vernepleier ved Tromsø ASVO AS. Hun får ikke skrytt nok av både vernepleierutdanningen og arbeidsplassen sin. Her har de stort fokus på mestring, livsglede og selvbestemmelse som er avgjørende for at alle skal ha det godt i sin arbeidshverdag.

Hva er din utdanningsbakgrunn?

Jeg ble utdannet vernepleier i Sogndal i 2009. Studerer i dag master i velferdsendring ved UiT i Harstad. Dette studiet anbefaler jeg på det varmeste, spesielt for vernepleiere. Med tanke på at velferdssamfunnet er i stadig endring, er det er viktig å ha inngående kunnskap om rettigheter og krav for mennesker i utsatte posisjoner.

Hvorfor ble du vernepleier?

Det var litt tilfeldig, arbeidet først som tilkallingsvikar på et dagsenter og opplevde både jobben og menneskene der meget givende, og deretter i flere bofelleskap. Jeg er over gjennomsnittet stolt av yrket mitt, og veldig glad for at jeg ble vernepleier. Jeg har fått mye ny lærdom og kunnskap om andre mennesker, også utover det man lærer i skolepensumet. Men man lærer så lenge man lever.

Hva er dine erfaringer som vernepleier?

Etter 8 år i Tromsø kommune og oppfølgingstjenesten, har jeg 5 år hos Tromsø ASVO. Her går begge deler inn i hverandre, da både hjemmesituasjon og arbeidssituasjon i aller høyeste grad påvirker hverandre på godt og vondt for mennesker med utviklingshemming.

Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

Per nå er ingen arbeidsdag lik. Jeg jobber som veileder innenfor AFT (arbeidsforberedende trening), og agendaen min styres gjerne av de jeg følger opp som er i tiltak. Enten internt hos Tromsø ASVO, eller ute i ordinære virksomheter. Har tett samarbeid med veiledere fra NAV Tromsø, og bruker den gode og tette dialogen for å kunne avklare og kartlegge arbeidsevne og arbeidskapasitet hos mennesker som er i AFT. Som tiltaksarrangør ivaretar Tromsø ASVO de som er i AFT, men også VTA (varig tilrettelagt arbeid) og VTA-O (varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet). Disse er ferdig avklart og har fått uførepensjon, men har et ønske om tilrettelagt arbeid. Siden jeg har jobbet som tilrettelegger på Jobbfrukt i to år, har jeg bred kunnskap om oppgavene i bedriften, og har mulighet til å steppe inn der det trengs nå og da i produksjon. Jeg har også nylig tiltrådt som verneombud, og er tett på i oppgaver som omhandler dette. Hverdagen er med andre ord fargerik og allsidig. Og veldig sjelden kjedelig.

Hvilke andre yrkesgrupper samarbeider du med?

På Tromsø ASVO arbeider sosionomer, ergoterapeuter, kokker, barnehagelærere, tannleger, barnevernspedagoger, pedagoger med musikkbakgrunn, hjelpepleiere osv. Vi har alle hver vår jobb å utføre, og vi drar heldigvis alle i samme retning. Med et godt tverrfaglig samarbeid gir vi menneskene vi jobber for et ypperlig tilbud. Det er ikke alltid slik at ett perspektiv er det eneste riktige. Med flere innfallsvinkler og ulike «briller» blir synet mer utvidet og mangfoldig.

Blir vernepleiere anerkjent som profesjon på din arbeidsplass?

På et sted som Tromsø ASVO er det mange som har behov for ekstra støtte i arbeidshverdagen sin. De har også behov for litt ekstra støtte i leddet mellom arbeid og bosituasjon, og her er vernepleiere stødige og kan trekke både på det helse- og sosialfaglige. Det kommer innimellom anmodninger og ønsker om å drøfte spørsmål som kan oppleves som utfordrende blant kollegaer. Jeg opplever derfor at min faglige bakgrunn i aller høyeste grad anerkjennes og etterspørres. Jeg får brukt den vernepleiefaglige kompetansen min både som veileder og tilrettelegger. Det handler i stor grad om å legge til rette for at arbeidstakere (i tiltak) skal kunne oppleve mestring og arbeidsglede i arbeidshverdagen sin. Det er viktig å påpeke at denne type bedrifter er en ordentlig arbeidsplass med arbeidsoppgaver hvor det produseres varer og verdier. De ansatte deltar på å utarbeide og selge et produkt de selv har vært med på å lage. Noe som gir dem høy yrkesstolthet og glede. Min jobb er å påse at deres rammer til å jobbe selvstendig er så gode som overhodet mulig i tilrettelagt arbeid, slik at de opplever mestring og glede i det de gjør.

Hvordan implementerer dere brukermedvirkning hos dere?

Selvbestemmelse og empowerment arbeider vi etter i veldig stor grad. Vi gjennomfører medarbeidersamtaler årlig med de ansatte, og legger opp til at de skal kunne komme med sine ønsker og ideer om hvordan deres arbeidshverdag og utvikling skal være. I tillegg har vi et arbeidsmiljøutvalg, hvor de ansatte er representert. Hos oss er det viktig at alle har det trygt og godt i arbeidstiden sin. Og det er alltid rom for endring og justering for den enkelte der det er behov for det. Å ha det godt på arbeid innebærer høy livsglede. Alle får komme med sine meninger og innspill på hvordan vi alle skal ha det i yrkeslivet.

Hva er det beste med å være vernepleier?

Det aller beste med det er å kunne være sammen med menneskene jeg er utdannet til å bistå i alle livets faser, i tillegg til mange gode kollegaer. Å være vernepleier betyr ofte at man ikke legger jobben bort når man går hjem. Man har disse fine menneskene under huden, og man blir fryktelig glad i dem. Vi er som en stor familie hos oss på Tromsø ASVO, sammen på godt og vondt der vi deler på både gleder og sorger. Jeg lærer enormt mye om både andre og meg selv, det er en berikelse. Det er det som er fint med å være et medmenneske oppi jobben sin.

Helt til slutt

Jeg er stolt av å kunne kalle denne jobben for min familie. Mitt andre hjem, for det er akkurat det det er. Det føles aldri så godt å komme på jobb etter en lengre ferie, som når jeg tråkker inn døra hos oss etter 4 uker borte. Jeg får klemmer, hilsener, og high-fives. Vi synger sammen når vi jobber, vi tuller og vi ler. Om jeg møter disse fine kollegaene mine på fritiden, får jeg verdens beste klemmer i forbifarta. Om man noensinne kan toppe en slik jobb, kom innom oss og fortell om den. Til sist, kom gjerne inn på kaffe hos oss i Tromsø! Vi har alltid døren åpen, og en stol ledig. Velkommen til oss!