Vernepleieren (du) som helse- og sosialpolitisk aktør

Tekst av Thomas Owren, høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet og Linn Løvlie Slette, spesialrådgiver i Stiftelsen SOR

I 2019 skrev Rolf Magnus Grung et kapittel om vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør. I denne korte fagartikkelen gjør vi en snarvisitt tilbake til hans konkrete eksempler, og bygger videre på dem. 

Hva er en aktør?

Å være en aktør at en person, gruppe eller institusjon spiller en aktiv rolle på et bestemt område, skriver Det Norske Akademis Ordbok (2023). I dette tilfellet er området de delene av samfunnet som ligger utenfor den vanlige jobben vi gjør. 

I følge Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (2019, § 4, punkt g), skal vernepleiere være kjent med rollen de har som helse- og sosialpolitisk aktør. De skal også ha kunnskap om hvordan helse- og sosialpolitiske føringer påvirker tjenesteutøvelse og tjenestebrukeres livssituasjon (Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning, 2019, § 13, punkt g). 

Du er sikkert allerede en helse- og sosialpolitisk aktør – kanskje mer enn du tror. I denne korte fagartikkelen får du noen tips til hvordan du kan styrke aktørrollen ytterligere, og samtidig bidra til å realisere grunnleggende menneskerettigheter, jf. konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Grung (2019) beskriver hvordan vernepleierens aktørskap ikke er et lovpålagt krav, men en forventning som følger av de profesjonsetiske (yrkesetiske) retningslinjene. Han skriver videre at det er en forventning som kun kan realiseres gjennom handling. Som han sier det, “verdier har ingen betydning dersom de ikke realiseres til faktiske handlinger“ (Grung, 2019, s. 38). 

Eksempler på aktørskap

På s. 39-40 gir han eksempler på hva det kan innebære å være en helse- og sosialpolitisk aktør: 

• Å avgi stemme ved valg til kommunestyre, fylkesting og storting
• Innenfor rammen av taushetsplikten, å synliggjøre for familie, venner og bekjente hvilke utfordringer dine tjenestebrukere møter (og som kanskje skapes mer av det andre gjør, enn av deres egen nedsatte funksjonsevne)
• Å være medlem i en fagorganisasjon, som FO eller Vernepleierforbundet i Delta, eller brukerorganisasjon, som NFU, Lupe eller Autismeforeningen.
• Å skrive innlegg i fagpolitiske media som Fontene, Vernepleier.no eller i dagspressen
• Å tilrettelegge for at tjenestebrukere kan delta som aktører i det politiske livet 

Flere eksempler på aktørskap

I forlengelsen av Grungs eksempler, vil vi legge noen til: Vernepleieren (du) kan være en helse- og sosialpolitisk aktør ved å …

• ta initiativ til lokale rettighetsseminarer. Sandefjord kommune skal innen kort tid avholde rettighetsseminar for sine innbyggere med utviklingshemming. Målet er at innbyggerne, i lys av implementeringen av positiv atferdsstøtte (PAS) som felles faglig rammeverk, får økt kunnskap om egne rettigheter som konkretiseres i gjeldende lover og menneskerettigheter. Slike initiativ bør inspirere andre kommuner til å arrangere tilsvarende seminar. Kanskje du kan be om erfaringer fra Sandefjord, og invitere til et lignende seminar der du bor?

• bidra til at de sammenhengene du deltar i er universelt utformet. Her er to eksempler: Om du skal arrangere, eller bidra inn i et seminar som over, er det viktig at du sjekker om lokalene og møtefasilitetene er universelt utformet. Deretter: Husker du på å bruke mikrofon når du snakker i plenum, og minner du andre på det samme? Stemmen din bærer ikke så godt som du tror, og noen av oss med hørselshemming tør kanskje ikke å si i fra at dette er et faktum. Legger vi til rette for at presentasjonene våre (powerpoint, keynote, etc) kan leses av tekstleser på datamaskin? 

• etterlyse, og å være en aktiv pådriver for kommunal kartlegging av offentlige bygg, byrom, turstier og kulturarenaer. Bodø kommune har jobbet aktivt med slik kartlegging, noe som inngår i en egen CRPD-handlingsplan. 

• legge til rette for brukerråd i bofellesskap, på tvers av bofellesskap, eller i kommunen mer generelt. Slike brukerråd kan brukes til å gi innspill til høringsrunder i kommunen på temaer som angår, eller opptar, utviklingshemmede selv. På NAKUs sider ligger det gode beskrivelser av hva brukerråd er og kan være, og hvordan de kan drives

• aktivt bruke “innbyggertimen” eller tilsvarende taletid direkte inn i kommunestyret for å belyse en viktig sak. Dette kan du gjerne gjøre sammen med en eller flere tjenestebrukere. Slike muntlige innlegg kan forberedes i brukerråd som vi nevner over. 

• informere om, og legge til rette for ytringsmuligheter. Dersom du jobber med tjenestebrukere med utviklingshemming, ikke bare sikre at de vet om at det finnes en egen TV-kanal av og for personer med utviklingshemming – TV BRA – men også sikre at de kan se på TV BRA hvis de ønsker det, og utover det, at de også får øynene opp for at TV BRA kan være en arena der de kan ytre seg og ta opp saker av betydning for dem. 

• ta kontakt med lokalpolitikere om helse- og sosialpolitiske temaer. Du kan for eksempel gjøre dem oppmerksom på strukturelle og funksjonshemmende forhold som fortjener mer oppmerksomhet – selvfølgelig innenfor rammen av taushetsplikten.

• drive frem diskusjoner om sysselsetting og karrieremuligheter. Du kan legge til rette for at tjenestebrukere selv er informert om mulighetene som finnes. Det kan bety å følge opp om de ytrer ønske om å bytte jobb, eller å skaffe seg en jobb. Kanskje det finnes bedrifter i lokalmiljøet som kunne hatt en ansatt med utviklingshemming? Kanskje du og den det gjelder skal introdusere lokale arbeidsgivere for tanken? 

• legge til rette for indirekte læring overfor aktører i lokalmiljøet. Som vernepleier bør du bidra til å synliggjøre for samfunnet at tjenestebrukere kan snakke for seg selv og selv ta valg. Kanskje opplever du at servitører, bussjåfører eller butikkansatte henvender seg til deg fremfor til personen selv? Ved å sende spørsmålet videre til tjenestebrukeren der og da kan du på en diskret og effektiv måte bidra til at andre i samfunnet lærer at dialogen ikke nødvendigvis må gå via deg, og at folk har en egen stemme!

Du som aktør

Listen over er ikke uttømmende. Du kommer kanskje på flere punkter? Men den skal tjene det formål å være inspirerende for vernepleierens helse- og sosialpolitiske aktørskap. 

Vi vil hevde at vernepleieren har i sitt samfunnsoppdrag å se mangfoldet som en ubenyttet ressurs. Som vernepleier kan du hver dag – mer og mindre aktivt –  arbeide for et inkluderende og mangfoldig samfunn også utenfor arbeidsplassen. Slik blir du en politisk aktør. 

Kilder

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (FOR-2019-03-15-411) 

Grung, R. M. (2019). Vernepleieren som helse- og sosialpolitisk aktør. I Grung, R. M. (red.). Vernepleieren. Fremtidsrettet og ettertraktet. Fellesorganisasjonen. 

Det Norske Akademis Ordbok (2023). Aktør