For en tid tilbake lanserte Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fellesorganisasjonen (FO) et eget faktaark som sammenstiller vernepleier- og sykepleierkompetansen. Hensikten med faktaarket er at det skal kunne fungere som et veiledende verktøy for tillitsvalgte og ledere når de skal ansette helsepersonell ute i tjenestene. Faktaarket er utviklet på bakgrunn av det nye styringssystemet (nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) som ble vedtatt i 2019, og som gjelder for alle som tar helse- og sosialfagutdanning etter 2020. De nasjonale retningslinjene erstatter de gamle rammeplanene, og beskriver formål med utdanningene, kompetanseområder og krav til sluttkompetanse. Vi har tatt en prat med Eva Østvik i NSF og Anine Terland i FO om arbeidet.
Hva er grunnen til at dere, sammen med Fellesorganisasjonen (FO), har utviklet et eget faktaark om vernepleier- og sykepleierkompetansen?
Eva: – Det har vi gjort for å gi arbeidsgivere, ledere og tillitsvalgte et redskap når de skal lyse ut stillinger og ansette fagfolk. Det er viktig å få frem at sykepleiere har en helsefaglig kompetanse, mens vernepleiere har en helse- og sosialfaglig kompetanse. Trenger man helsepersonell som skal ivareta menneskets grunnleggende behov, forebygge, og behandle sykdom eller forverring av tilstand, lindre lidelse og sikre en verdig død, bør sykepleier være førstevalg (jfr. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning) Trenger man helsepersonell som kan bistå personer med ulike fysiske, psykiske, sosiale og kognitive utfordringer, og som kan utføre målrettet miljøarbeid og tilrettelegge for hverdagsmestring og økt livskvalitet i et livsløpsperspektiv, bør en vernepleier være førstevalg (jfr. Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdannin). Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere, ut fra brukernes behov og lovkrav til tjenestene, hvilke kompetanser som trengs i tjenesten, og dermed ansette personer med den riktige kompetansen.
Kan du si litt om arbeidsprosessen dere har hatt?
Eva: – Det hele startet med et felles ønske fra forbundsledelsen i NSF og FO (i 2021/2022) om å samarbeide om et informasjonsskriv om vernepleiere og sykepleiers særegne kompetanse og roller i helsevesenet. Fagavdelingen i NSF ble kontaktet av en rådgiver hos FO (i februar 2022), for å etablere kontakt og starte arbeidet. Det var meg, Eva Østvik i NSF, og Anine Terland i FO, som fikk oppdraget. Vi hadde vårt første møte 16. mars, med denne agendaen: å drøfte hensikt, form og innhold i et slikt faktaark. Vi ble enige om at dette skulle være et kort og oversiktlig dokument til hjelp for arbeidsgivere, ledere og tillitsvalgte når de skal søke etter – og ansette riktig kompetanse ut fra brukernes og tjenestenes behov.
Eva: – Vi tok utgangspunkt i de nasjonale retningslinjene, som beskriver både formålet med utdanningene, kompetanseområdene og kravet til læringsutbytter og sluttkompetanse for begge utdanningene. Underveis i prosessen ble dokumentet flere ganger sendt til vurdering både på fagnivå – og til forbundsledelsen i begge forbundene. Deretter justerte og tilpasset vi etter tilbakemeldingene før endelig godkjenning høsten (oktober) 2022. Deretter samarbeidet kommunikasjonsavdelingene i NSF og FO om layout (november) – og publisert faktaarket på forbundenes nettsider i desember 2022.
Har du, eller dere i NSF, fått noen aha-opplevelser når det gjelder denne prosessen generelt, og om vernepleiernes kompetanse spesielt?
Eva: – De nasjonale retningslinjene beskriver tydelig både formål og forventet sluttkompetanse hos begge yrkesgrupper – også forskjellene i kompetansen.
For ikke lenge siden fikk jeg denne kommentaren fra en bekjent: «Men vernepleierne er vel litt under sykepleierne i status, eller?». Tenker du at det er en felles oppfatning at sykepleierne anses som «mer verdt» enn vernepleierne, og hva kan vi eventuelt gjøre med denne oppfatningen?
Eva: – Dette utsagnet kjenner jeg meg ikke igjen i. Det hadde vært interessant å vite litt mer om konteksten og hva som ligger bak det utsagnet. Begge utdanningene er treårige bachelorutdanninger og har sitt unike fagfelt og spesialitet. Det beskrives tydelig i de nasjonale retningslinjene. En sykepleier kan ikke erstatte en vernepleier og vise versa, men utfyller hverandre i et tverrfaglig team. Som jeg tidligere har sagt, er det arbeidsgivers ansvar å vurdere, ut fra brukernes behov og lovkrav til tjenestene, hvilken kompetanse som trengs for deretter å sette sammen kompetanse som utgjør et godt team. Noen ganger er det en vernepleier man trenger, en annen gang er det en sykepleier.
Anine Terland, du er FOs representant inn i dette arbeidet, kjenner du deg igjen i spørsmålet over?
Anine: – Vernepleiere har en unik kombinert helse- og sosialfaglig kompetanse, noe som gjør at vernepleiere har mange jobbmuligheter i velferdstjenestene. Dessverre opplever mange at denne kompetansen ikke blir verdsatt. Derfor er det bra at FO og NSF som de to største fagforeningene for vernepleiere og sykepleiere har utarbeidet et felles faktaark. Dette er viktig for å få til bedre tverrfaglige samarbeid ute i tjenestene. Ofte ser vi at arbeidsgivere lyser ut sykepleierstillinger når det de egentlig trenger er vernepleierfaglig kompetanse for eksempel.
Anine: – FO får stadig spørsmål fra både arbeidsgivere og ledere, tillitsvalgte og medlemmer om vernepleierens helsefaglige kompetanse, hva vernepleiere har lov og ikke lov til å gjøre, og om det er noen restriksjoner eller begrensninger for vernepleiere. Spørsmålene er blant annet knyttet til legemiddelhåndtering og ansvar på sykehjem og hjemmebaserte tjenester, og avgrensninger mot blant annet sykepleiere. Vi har i to omganger bedt om, og fått tolkning og avklaring fra Helsedirektoratet. Vernepleier og sykepleier kan for eksempel utføre samme oppgaver knyttet til håndtering og administrering av medikamenter, prosedyrer og behandling, enten det er blodprøver, urinprøver, og deltakelse i undersøkelser forutsatt tilstrekkelig opplæring og ferdigheter. Vernepleiere, sykepleiere, leger eller annet helsepersonell skal ikke utføre prosedyrer eller tiltak de ikke har ferdigheter eller fått opplæring i, så dette gjelder ikke bare for vernepleiere. Vernepleiere er autorisert helsepersonell med både helse- og sosialfaglig kompetanse.
Faktaarket har også blitt kritisert av vernepleiere (vernepleiergruppa på Facebook) for å ikke være tydelig nok på vernepleierens kompetanse. Hva tenker du om det?
Anine: – Ja, vi er klar over at faktaarket har blitt møtt med ulike reaksjoner. Faktaarket gir ikke et fullstendig bilde av kompetansen vår. Det er ikke mulig å samle tre år med spesialisert høyere utdanning på to sider. Faktaarket er slik sett kun ett av mange tiltak FO jobber med, og som flere riktig har påpekt er læringsutbyttebeskrivelsen for vernepleiere avgrenset til kompetanseområdet helsefremming og helsehjelp. Vernepleiere har også læringsutbyttebeskrivelser for fagområder som supplerer helsefaglig kompetanse, og dette er ikke med i faktaarket. I denne sammenhengen var hensikten å fremheve helsefaglig kompetanse. Det viktigste med dette samarbeidet er at FO har vært med å definere hva som skrives om våre medlemmer. Tidligere var dette et faktaark skrevet uten våre innspill.
Anine: – Debatten som pågår på vernepleiergruppa og andre steder er bra – det bidrar til å synliggjøre kompetansen vår. Jeg håper dette engasjementet også tas inn i det offentlige rom. Da kan vi jobbe sammen for å løfte opp profesjonen og sørge for at myndighetene endelig tar grep med tanke på den enorme vernepleiermangelen vi har i Norge.
Anser dere faktaarket som ferdig, eller kommer det en revisjon etterhvert?
Anine: – Vi er opptatt av å få innspill og kommentarer på faktaarket, og at vi skal bruke innspillene i en evaluering. Send gjerne tilbakemeldinger og kommentarer til bruk og nytte av faktaarket, og eventuelle innspill til endringer til Maria Strømman Berteig i FO (maria@fo.no).
