Tekst: Magnus Vindstad Ilebrekke, rådgiver i fagteam BOA, Sandefjord kommune
Positiv atferdsstøtte (PAS) er på full fart opp og frem i Norge. Stadig flere kommuner oppgir at de arbeider etter PAS, eller er i gang med å implementere PAS som verdimessig og faglig rammeverk. De siste årene er det publisert flere norske fagartikler om PAS og i fjor ble det etablert et nasjonalt nettverk for PAS. I rådene om bruk av veilederen for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming trekkes PAS frem som en av flere faglige tilnærminger for god praksis. Vil PAS føre til radikale endringer i tjenestene, eller kan man se på det som en tilpasning, eller utvikling av gjeldende praksis?
Både i USA og England begynte man å snakke om PAS (Positive behavior support, PBS) allerede på 80-tallet. I en tid hvor personer med utviklingshemming flyttet fra institusjoner og ut i samfunnet, var fagfeltet delt mellom fagfolk som benyttet verdibaserte tilnærminger og de som sverget til atferdsanalytiske tilnærminger. Atferdsanalytikere var også delt i spørsmålet om bruk av aversive metoder (Gore et al., 2022). Første gang PAS ble omtalt i USA, ble det benyttet funksjonelle analyser for å arrangere forsterkningsbetingelser og utvikle læringsstrategier som skulle gi positive utfall og redusere bruken av aversive metoder. Dette bygget på anvendt atferdsanalyse, men forpliktelsen til økologisk og sosial validitet, livsstils utfall og en gjennomgående respekt for individets verdighet ble understreket i større grad (Dunlap et al., 2009).
I dag betegnes PAS som et sett strategier som samlet har som mål å hemme det som skaper og opprettholder problematferd og å styrke betingelser for ønsket atferd i et livsløpsperspektiv (Berge, 2020, s. 131). Gore et al. (2022) definerer positiv atferdsstøtte som et rammeverk med 12 kjerneelementer innenfor tre overordnede kategorier;
De grunnleggende verdiene i PAS bygger først og fremst på internasjonale erklæringer om menneskerettigheter. Disse menneskerettighetserklæringene sier blant annet at man ikke under noen omstendigheter skal benytte smerte, ydmykelse eller frykt i noen former for intervensjoner (Gore et al., 2022). Kjernekomponentene innenfor rettigheter og verdier er;
Teoretisk og empirisk vitenskap er nødvendig, både av etiske og praktiske hensyn, for å utarbeide og tilby støtte av høyest mulig kvalitet. Teori- og kunnskapsgrunnlaget i PAS bygger hovedsakelig på atferdsvitenskap, men legger samtidig vekt på at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer må sees i en sammenheng. Å arbeide etter PAS krever fleksibilitet og åpenhet for nye ideer, samtidig som man opprettholder krav til evidens for å sikre at støtten er mest mulig effektiv og av så høy kvalitet som mulig (Gore et al., 2022). Det betyr at man ikke er «låst» til atferdsanalytiske tilnærminger, der andre evidensbaserte tilnærminger kan gi et bedre resultat for personen selv.
I PAS handler prosess og strategi om hvordan rettigheter og verdier, sammen med teori- og kunnskapsgrunnlaget innlemmes i hverdagslivet til personer med utviklingshemming og deres støttepersoner. Osgood (2020) legger blant annet vekt på hvordan man samhandler for å ha det gøy, om forventingene fra omgivelsene er for høye eller lave, om kommunikasjonen fungerer, hvordan relasjoner ivaretas, om de fysiske omgivelsene er tilpasset, at man har noe å gjøre og at det er forutsigbart, om støynivå, lys og temperatur er passelig for personen mm.
Alle beslutninger skal innebefatte analyser, tiltaksplanlegging, implementering og evaluering. Tiltakene skal være forankret i forskningslitteratur og data som er samlet inn om personen det dreier seg om og hans eller hennes omgivelser (Gore et al., 2013).
Når en person har høy risiko for utfordrende atferd, brukes utvidede funksjonelle vurderinger for å kartlegge under hvilke omstendigheter atferden forekommer. En kombinasjon av funnene i funksjonelle vurderinger og personfokuserte mål gir grunnlaget for utformingen av helhetlige multikomponente individuelle støtteplaner. Planene skal gi støtte for gode liv for personen og dens nøkkelpersoner, og samtidig redusere sannsynlighet for og påvirkning av utfordrende atferd (Gore et al., 2022).
I Norge var det ingen som snakket om PAS før tidligst 2017. Allikevel er mitt inntrykk at flere tjenesteleverandører har arbeidet etter PAS-verdier i mange år. Det er nok mange i England og USA som også har arbeidet etter disse verdiene, uten å definere arbeidet som PAS.
Vi har lenge vært opptatt av systematikk og evidensbaserte metoder. Mye av tankegodset fra PAS kan vi finne igjen blant annet i litteratur fra Maslow, Rogers, Bronfenbrenner, Vygotskij, Skinner og Baer, Wolf & Risley. Deres publikasjoner ble skrevet lenge før PAS, så hva er egentlig nytt?
Sånn jeg ser det, er det nye og unike med PAS sammenhengen mellom rettigheter og verdier, fag- og kunnskapsgrunnlag, og prosess og strategi. At alt vi gjør, uansett skal være forankret i verdier. Hvordan verdiene alltid er styrende når vi inkluderer tjenestemottakere og deres støttepersoner, kartlegger, setter mål, planlegger og iverksetter tiltak og evaluerer. Vi må erkjenne at vi er avhengig av gode systemer for å sikre at personens verdier blir ivaretatt. Dette fører til økt livskvalitet for personen selv, familien og tjenesteyterne. PAS er nok ikke en revolusjon, men en bevegelse som gradvis fører til å sikre rettighetene og bedre tjenestene til personer med utviklingshemming.
Berge, U. I. W. (2020). Positiv atferdsstøtte. I T. L. Bakken, Miljøterapi (1. utg., Bd. 1, s. 131–138). Fagbokforlaget.
Dunlap, G., Sailor, W., Horner, R. H., & Sugai, G. (2009). Overview and History of Positiver Behavior Support. I Handbook of Positive Behavior Support (s. 3–16). Springer.
Gore, N. J., Sapiets, S. J., Denne, L. D., Hastings, R. P., Toogood, S., MacDonald, A., Baker, P., & PBS workinggroup. (2022). Positive Behavioural Support in the UK: A State of the Nation Report. International Journal of Positive Behavioural Support, Volume 12 Supplement 1.
Helsedirektoratet. (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Helsedirektoratet.
Osgood, T. (2020). Supporting positive behaviour in intellectual disabilities and autism: Practical strategies for addressing challenging behaviour. Jessica Kingsley Publishers.
